Det e forfriskende og håpefult å starte et nytt år. Litt latterlig i grunn, for 1 Januar, e jo bare en ny dag, akkurat som 15 Mars vil bli. Men i mitt hode, og sikkert i mange andre sine hoder, så blir man fylt opp av håp. Om alt det nye som kommer. Blanke ark. En ny start.
Nyttårsforsetter. Nu skal æ få sommerkroppen. Eller nu skal æ ta tak i alt æ hadde planlagt i 2022 som ikke ble gjort. Jo de fleste av oss har nyttårsfortsett. De fleste av oss klare ikke å holde dem mer enn ei uka, så e vi tilbake i samme tralten. Finnes sikkert nå forskning på det. I dont know. Men æ snakke av egne erfaringer 🙂
Min gode nabo sendte mæ en tekst i går, og håpa æ hadde hatt ei fin feiring. Æ måtte humre litt. Æ og doggen va i seng rundt klokka 21. Jula e ikke hensiktsmessig for kroppen min. Eller for fatiquen min. Æ kommer helt ut av rutinene mine, må yte mer, spise alt for mye skit, og sukker e gift for mæ. Så æ har vært utmatta og sovet mye.
Så i år som i fjor, så sov æ mæ inn i 2023. Nu gjør det nu ikke mæ så fryktelig mye. Æ e jo vant med at kroppen min trenge mye hvile. Å feire et nytt år kan vi ta en anna dag når formen e bedre!
Uansett feiring eller ei, så gjør æ mæ opp nån tanka når æ har et helt nytt år fremfor mæ.
Det første som kommer opp i mitt hode e takknemlighet. Helt siden æ våkna opp etter koma for 7 år siden, så har hjertet mitt vært fylt av det. Æ e så jævla takknemlig over livet. Alle de nydelige menneskan æ har i det. Det e nå æ tenke på hver eneste dag. Kor heldig æ e.
Æ tenke å på ka æ har klart å komme mæ igjennom. Kor sinnsykt tøft det har vært. Alle tåran æ har felt. Sorgen æ bære på, men som æ har lært mæ å leve med. Håndtere. Tåran kommer sjeldnere nu. Men når dem kommer, så lar æ dem falle. Til æ sir til mæ sjøl at det e nok. På tide å tørke dem og finne lyspunktan.
Livet e jo som havet. Nån gang ligg det stille. Bris, små bølger. Av og til full storm. Vi kan ikke kontrollere havet. Heller ikke livet. Men kursen kan styres. Til en viss grad iallefall.
Æ skal fortsette det nye året som det gamle. Med å være skipper på egen skute. Styre dit æ må for å ha det best mulig. Det e fulltidsjobb. Det har det vært helt siden 2015. Det e og helt i orden. Æ e blitt vant med det. Akseptert det. Tross all motgang, så har det vært mye fremgang. Tross alt så e æ jævla heldig! Tross alt så e æ i livet! Og æ leve det som best æ kan. Tross alt så har æ så mye. Så mange. Så mange fine folk som e glad i mæ, og som æ e glad i. Det e nå å være glad for. Nå å være takknemlig for.
2023 kan bare komme. Æ e klar! Brette opp arman og møte det med what ever som måtte komme. Æ har styrke! Æ har mot! Æ e tøff som fan hvis det trenges! Bring it on!!
Godt Nyttår alle sammen 🙂
Klem fra Paradisbukta.