I går hadde æ dårlig samvittighet.  Æ måtte rett og slett riv litt kjeft på mæ sjøl!  “Se til helvete å løft blikket fra din egen navle og dine behov”.

Vi kjørte fra byen min kjære å æ.  Æ la merke til at han va litt stille.  Tankefull.  Litt ordknapp når æ spurte om nå.  Så æ spurte koffer han va så “grinat”.  Han sa han ikke va det, så æ svarte med at “jaja nåkka e det nu”  Litt snurt, som det bichen æ kan være når æ snur den sia til.

“I miss my kids”.  Æ trur det e første gangen æ har hørt han si det høyt siden Covid dritten slo ned som ei bombe.  David har ikke sett sine barn og sin familie på over 1 år!  Et år!  Det e lenge.  Det e jævla mange daga.

Æ har jo skjønt det.  At det har vært tungt.  Kan jo forestille mæ det.  Æ savne jo min egen unge hver eneste dag.  Men å får nu iallefall treffe ho jevnlig.  Han har ikke fått se sine og gitt dem en klem.  Vi e nu gått inn i det andre året!

Så når vi kjørte hjem så tok æ handa hannes.  Sa at æ skjønte det.  Prøvde å være optimistisk med å si at han sikkert ville få vaksinen ila sommeren.  Og at kanskje han kunne reise til England til høsten.

Et lyspunkt e at mora og søstra har planlagt å komme hit i slutten av Juli.  Dem e fullvaksinert, og med mindre det e nå karantene hotell lover som blir pålagt, så kommer dem hit.  Æ krysse det som krysses kan for at alt går som planlagt!

Æ har fortsatt dårlig samvittighet.  Det e så jævla lett å bli navlebeskuende når man slit med sin egen helse.  Man legge så godt merke til sine egne behov og ønsker.  Æ trur æ vil gå så langt at æ sir at man sette sæ sjøl i første rekke.  Ikke så rart når man tenke på det.  For det kan være altoverskyggende når man slit.

Desto mer viktig e at man tar en timeout å tenke over det.  Så man blir klar over det.  Kun da kan man gjøre nå med det.  Gjøre nån korrigeringer.  Vi e to.  Det e ikke bare mæ.  Ikke bare mine behov.

Æ har bestemt mæ for at æ skal ha David som hovedfokus en periode.  Gjøre alt æ makte for at han skal få letta sorgen og savnet av familien sin.  Prøve å gjøre dagan hannes god.  Ikke bare min!

Ha en nydelig dag!

Klem fra Paradisbukta 🙂

Vi har vell alle hatt de der øyeblikkan.  Når man plutselig ser sæ sjøl fra et fugleperspektiv å tenke ” åjaa, nu va æ litt psyko?”.

Æ har jo hatt de øyeblikkan hyppigere siden æ fikk mine hjerneskader.  Å sånn helt egentlig e det flott å ha nå å skylde på de gangan man klikke i vater for små å større ting i livet.  Ha ei god unnskyldning liksom.

I går hadde æ et sånt øyeblikk igjen.  Å mens æ kjørte hjem fra byen i dag så reflekterte æ over gårsdagen.  Ka skjedde.  Koffer skjedde det.  Å korsen løse det?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det hele starta med at vi gikk tom for internett.  Siden vi bor i Gokk, så bruker vi mobilt bredbånd.  Svine dyrt e det, men e man nerd å gamer så e man det.  Da e man avhengig av godt internet.  Å plutselig så va det ikke godt.  Det va ikke nett i det hele tatt.  En rask sjekk på Telenor appen, så skjønte æ jo koffer.  0 gb igjen.

Nu skjer det jo fra tid til annen.  Så det e ikke nå stress.  Enkelt å fylle på fra appen.  Et klikk å så e det i gang i igjen.  Men i går ( kanskje pga fullmåne?) så kom det bare opp ei melding ” ops noe gikk galt, forsøk igjen”.

Æ e jo ikke såå utålmodig, men etter æ hadde prøvd 14 ganga så kokte det i toppen.  Alle varsel lampan begynte å blinke.  Det samme gjorde nok gubben å, for han kjenn mæ såpass godt at han viste ka som kom.  Vi i fra Nord, vi kan å bannes.  Å etter hjerneblødninga mi så har æ , ja korsen skal æ si det, lettere for å si riktig så stygge ting.

Æ slengte telefon til helvete, eller på gulvet.  Nu overdrive æ igjen.  Men heldigvis så e den godt polstra så den knustes nu ikke.  Æ gikk nån runda rundt i huset mens æ sang nån salmer som ikke nødvendigvis passe sæ i kirka..

David prøvde nu sæ med et forsiktig ” ikke nå å stresse over” strofer, men han skjønte vell fort at hær va det ikke innkommende signala hverken på mæ eller internettet.

Æ bestemte mæ for å ringe jævlan.  Siden dritt appen ikke virka.  Nå som å for så vidt ikke e nå problem.  Æ e jo rimelig oppegående å høyt fungerende tross hjerneskader.

Etter to minutter i telefon, blinka ikke varsel lampan lengere, dem ulte.  Ikke nok med at det va 10 minutter kø for å komme igjennom, men æ va nødt til å sitte å høre på en helt for ræva dårlig pause musikk på delerium.

Ka fan e vitsen?  Kan nån forklare mæ koffer det ikke kan være stille mens man står i kø?  Ka fan slags glup jævel har bestemt at vi har et behov for å høre hysterisk musikk i 10 minutter når man skal ha hjelp med et eller anna problem?!

Telefon fikk sæ en ny luftetur, og æ kjente at æ va seriøst i ferd med å klikke.  Doggen sprang på neglan over golvet å prøvde å finne ei trygg havn, og da forsvant tålmodigheta fra min kjære også.

” Nu må du fan skjerpe dæ!  Han sa det jo på Engelsk ofc, så det va vell mer “Wtf, calm the fuck down”.  Før han tok opp telefon og gikk på rommet å lukka døra.  Han håndtere pause musikk langt bedre enn mæ.

Langt om lenge, nei det va vell 5 min, kom vi gjennom til Telenor og fikk vite at dem hadde tekniske problemer og at det kunne ta litt tid.

Ætter fire røyk og en time på sofaen med tv titting hadde kroppen og hodet roa sæ igjen.  Men da va æ så sliten, at det ble tidlig kveld.  Gubben e nu heller ikke langsint, så han kom nu å la sæ lammi mæ, og vi e fortsatt gift.

Så når æ kjørte hjem fra byen i dag så tenkte æ nu over gårsdagen.  Høyt fungerende.  Æ e jo det.  Æ klare det meste.  E like smart som æ va før æ hadde hjerneblødning.  Æ vet jo det, har jo til og med papirer på det!

Men i går så ble alle de delan av hjernen  min som har skader trigga.  Tålmodighet, stress, støy, fatique.  I lag så , og på engang så blir det veldig tydelig at æ har nån skader.  Selv om dem ikke trenge å være så tydelig i hverdagen, så blir æ påminna betraktelig på det når det oppstår.  Stress..støy..å æ e sliten.

Korsen løse det?  Pust med magen å telle til ti virke ikke.  Æ har jo fått en del tips ka æ kan gjøre når det skjer.  Men det nytte ikke.  Når det skjer så har æ ikke innkommende kanaler.  Det bare koke over.  Så æ vet ikke korsen æ kan få bukt med det hær.  Det e vell kanskje nå som både æ, doggen, gubben, ungan og alle æ e glad i må leve med.

Heldigvis så e æ jævla sjarmeranes.  Og takk Gud for at æ har en god del positive egenskapa.  For hadde det ikke vært for dem, så e det ikke sikkert det hadde vært levanes å bodd i et trehus sammen med mæ!

Go helg 🙂

Klem fra Paradisbukta

Min kjære har jobba som en gal hele helvetes sommeren.  Det e bare han som e ansatt for tida.  For tida e vell å underdrive litt.  Det har vært sånn siden februar ish.

Det gjør mæ ingenting at han jobbe mye.  Æ blir glad når æ ser lønningan hannes.  Så by all means, gubben skal bare jobbe så mye han klare.  Æ klage ikke.  Eller det e sjeldent æ klage for å være heeelt ærlig.

Anyway, i går sa han at han skulle ta en feriedag i dag. Å æ, æ ble drit glad.  Endelig en kosedag bare oss to.  Vi va nødt til å holde oss inne rimelighetens grense fra byen, sånn in case han ble oppringt hvis det va nå akutt som va nødt til å fixes.  Å det betyr nu nada for mæ.  Æ trives jo best hjemme uansett.

Etter at vi hadde spist en deilig frokost, la vi planer for dagen.  Ikke så veldig innholdsrik, men planer anyways.  Gubben måtte bare ned til byen en tur for litt småshopping først.

Æ begynte på fredagsvasken som va sårt trengt.  Ikke nå banana vasking, men litt sånn “gud nu skal vi ha det koselig dagvasking”

Det gikk ikke radig unna, det skal æ ikke skryte på mæ.  Men æ ble nu ferdig.  Ikke bare med husvasken, men regelrett helt peise ferdig!  Så æ gikk til seng for å legg mæ på hurtig ladding til gubben kom hjem.

Når æ våkna en time seinere, va det ikke mye futt i den halvgamle, rimelig småfeite kroppen min.  Men æ va fortsatt ved godt mot.  Elsklingen hadde fått med sæ handlelista når han dro.  Å på den stod det popcorn og smågodt med store bokstava.

Klokka va bikka to før æ kjente irritasjons genet kicke inn.  Det va nu fan kor lenge han skulle bli for å fikse litt smågodt og anna rusk.  Klokka tre va æ sur.  Når han ringte klokka fire med en sukkersøt stemme og spurte ka æ gjorde, va det ikke mye love å føle fra mi side for å si det mildt.

Når han kom småstressa med angst i blikket inn døra med handleposan, satt æ på mæ mitt fineste smil.  Falskt et jævla smil, men det va nu tross alt et smil.  Æ klarte til og med å knipe leppan sammen klar til å gi han et kyss og ønske han velkommen hjem.

Hjerneskada ja, men æ e jo ikke helt urimelig heller.  Vi pakka ut varan, og æ spurte litt forsiktig”Åjaa..ikke nå smågodt?!”  Kor han sa ” åhh helvete det glemte æ.  Æ kjøre tilbake å kjøpe nå”  Fortsatt mens angsten lyste litt av han.

“Ikke vær teit sa æ.  Drit i smågodter.  Du kjøpte popcorn?”  Joda.  Men ikke micropopcorn men den dritten man må poppe sjøl. Etter andre forsøk å poppe helevetes popcornet ga æ opp.  Æ holdt på å sette fyr på huset i forsøkan, og har ikke flere fingertuppa igjen til å identifisere mæ hvis en massemorder skulle kappe mæ opp.

For å gjøre en ganske historie litt forkorta, så klikka æ.  Æ ble så eitranes forbanna at æ trampa ned i kjelleren mens æ ropte at han kunne ha den jævla kosedagen ilag med doggen!  Vrengte klærna av mæ å la mæ godt under dyna.  Peise naken som æ alltid gjør når æ skal sove!

Gubben kom slukøra ned.  “kom igjen Sølvi.  Ka e galt”  Sa han mens han ba om  godt vær.  I det øyeblikket va godt vær det siste æ ønska.  Æ så får mæ at æ nappa øyebrynan hannes ut one by one, mens æ sakte slo han ihjæl med ei teskje..

Akkurat da va æ ikke så frøktelig fornuftig.  Vet ikke om det hadde hold i retten og skylt på eventuelle hjerneskada heller.  Men æ va sur.  Omg æ va sur.

David e egentlig fryktelig artig.  Og jævla barnslig.  Sikkert derfor æ elske han så mye.  Så han tok telefon fra mæ å sprang opp trappa å ut mens han giggla høyt å heftig.

Æ flirte ikke så mye.  Æ flirte for å være ikke i det hele tatt.  I det øyeblikket han snappa telefon fra mæ å sprang, snappa æ å.  Å la på sprang etter han.

Det va ikke før æ stod på baksida av huset av realiteten gikk opp før mæ.  Æ stod i hagen, i Evas prakt å hytta til gubben om å gi mæ telefon tilbake.

Peise naken som den dagen æ ble født.  Med hengepuppa, cellulitta og ståpels siden det ikke akkurat va varmt.  Gubben så på mæ med det blikket.  Det blikket som sir ” omg woman, y fucking lost it” mens han flirte så tåran rann.

Akkurat da klarte æ å se mæ sjøl i fugleperspektiv.  Det va ikke et vakkert syn, la det være sagt.  Hadde nån av naboan sett oss hadde vi sikkert fått besøk av nå helsepersonell i hvite frakka og tvangstøyler..

Så vi stod der i hagen.  Gubben med knekk i knærne.  Ikke fordi han e narkoman, men fordi han flirte så jævlig.  Æ flirte æ å.  Vi flirte hele veien ned til Hesseng og Rema for å kjøpe micropopcorn og smågodt.

På veien tilbake spurte æ David om han fortsatt elska mæ.  “Ja det e jo fan umulig å ikke elske dæ Sølvi.  Det e ihverfall ikke kjedelig å bo ilag med dæ”

Huset e falt til ro.  Æ har klær på mæ.  Smågodt og popcorn.  Trur nesten vi e nyforelska etter sammenbruddet mitt.  Så det e slettes ikke umulig at klærne ramle av mø igjen i løpet av kvelden!

Go helg!

Klem fra Paradisbukta ;9

Gubben betrodde sæ til mæ I dag.  Etter å ha vært gift med mæ I hele 2 daga…”du æ merke nu ikke nå særlig forskjell etter at vi gifta oss” sa han å så sånn passe ufornøyd ut.  Æ trur ikke ufornøyd e et Norsk ord engang?  Men det e det ordet han bruke når han ikke e helt fornøyd.  Æ gidde ikke rette på han, fordi æ synes det e så sjarmerende.

Æ vet jo koffer han ikke e helt I vater.  Æ hadde for mye promille til å makte å fullføre ekteskapet våres selve bryllups natta.  Æ mistenke at han også hadde det, bare for å ha sagt det. Ikke synes æ at det e så fette nøye heller, vi har tross alt hatt sex jevnlig I over 11 allerede.  Så selv om presten har via oss og kasta lykke på både oss, familien, huset doggen og kanin, så e nu ikke selve den sexen så himla nøye eller?

Nu kunne æ jo selvsagt gjort han happy på Søndagen.  Men æ va way to fyllesyk til det.  Det ble altfor my champagne og lykkebobler på lørdagen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

I dag e det Mandag.  2 daga etter.  Da kunne æ jo ha gjort nå med saken.  Meeen etter den søte kløe kommer fatiquen som regel.  Æ har ikke poeng å bruke, ei heller energi til å hoppe I høyet.

Han tusla I seng I kveld.  Med de øyan han bruke å sende mæ når han har mer behov enn det æ klare å oppfylle.  Har æ dårlig samvittghet?   Neida, æ humre litt med mæ sjøl.  Å tenke at saken må nok fixes om ikke alt for lenge.  Ho Anne Anka har jo sagt det.  ”  keep your man happy, at least give him a blowjob everyday”.  Trur forøvrig ikke ho e helt god.  Ho har I hvertfall ikke problemer med staminaen sin for sure.

Æ tenke at ei god natt søvn, kanskje skvise fatiquen tilbake.  Så æ får en fornøyd gubbe igjen 😉

Livet som fru e ellers flott.  Æ angre ikke et sekund!  Vi hadde en fantastisk koselig å artig dag.  En dag æ kan leve lenge på.

Klem Fra Paradisbukta 🙂

Nu e det like før.  Snart e æ ikke Sølvi Monsen, Men Sølvi Monsen Bagge.  Æ våkna kl 04 i morres.  Som helt normalt for mæ.  Ingen store bryllups nerva her i gården.  Æ føle mæ mer emo.  Det e kanskje normalt når man skal gifte sæ?

Æ sitt hær å kjempe mot tåran som hele tida presse på.  Æ e så fylt av takknemlighet.  For at æ har en sånn flott mann i livet mitt.  Nydelige, snille, kokkoe mannen min.

Takknemlighet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I går va søstra og forloverne hær å hjalp til.  Dem har laga den porno bålplassen ute.  Æ stod opp etter siestaen min og høre fnising og måkking på yttersia.

Ute i stiv kuling jobba dem.  For oss.  Æ stod i vinduet med tåra i øyan og tenkte ” fy fan æ e heldig som har sånne folk i livet mitt”.

Takknemlighet.

Den hær dagen som æ har tenkt på å planlagt så lenge.  Ville ikke blitt til, hadde det ikke vært for dem vi har i livet våres.  Eller vi hadde jo fått gifta oss.  Men det ville ikke betydd så mye.  Hvis man ikke kunne fått vært sammen med dem som man e glad i.

I går em knota vi gud vet kor lenge.  Vi skal sende bryllupet live for familie og venna som ikke kan være sammen med oss i kveld.  Og det va lettere sagt enn gjort.  Men nu e alt mer eller mindre klart for sending.  Å isteden for ei grp med max 20, kan vi nu ha 200 stykker online.  Mi bekymring e jo at æ får adda alle dem æ vil ha med.  Det ordne sæ nok.

Takknemlighet.  Æ kommer hele tida tilbake til det ordet.  Føle mæ så heldig.  Tenkt at alt æ har opplevd i livet mitt har ført mæ hit.  Hær æ e i dag.  Sammen med dem æ har i livet mitt.  De æ har møtt på veien.  Som har gitt mæ nå.  Vært med på å utvikla mæ.  Som menneske.

Hjertet mitt e stappfult av kjærlighet.  Takket være dem.  Familien min.  David sin familie. Og alle vennan mine.  Våres.

Æ kan jo ikke sitt hær å sipe.  Øyan hovne opp og blir blodskutt.  Æ skal jo være vakker brud for fan!

Æ skal hoppe over til i går em.  Da skulle dokker vært flua på veggen.  I dusjen.  Der æ stor å marinerte mæ sjøl i leira fra island.  I håp om at cellulittene skulle slettes ut, og at fatique rynkan i ansiktet på et mirakuløs vis skulle forsvinne.  Han dizel va med på badet.  Han har tics på det.  Når ho mor går på badet blir han med.  Om æ sitt på do eller står i dusjen, så sitt han der å ser.

Æ sku likt å vært inne i hjernen hannes.  Blikket han ga mæ va ” du…nu e æ litt bekymra for dæ”

Celuittan e nu fortsatt der.  Rynkan kanskje ikke så fremtreden.  Men huden min e baby smooth, så det va verd det spør du mæ.

Snøstormen ute ser ut til å roe sæ.  E Gud god, så sende han litt sol til oss klokka 17.  Det gjenstår å se.  Uansett så syns æ han kan samarbeide litt.  Vi får tross alt presten, en av hannes menn, på besøk!

Se der, tåran e tørka.  Smilet e på plass.  Nu skal æ å Dizel kle på oss, og gå til de nærmeste naboan.  VI må jo si ifra at kveldsroen demmes kan blir litt forstyrra i dag.  For i dag blir det fan steike mæ bryllup, konsert og fest i Paradisbukta!

Fin helg der ute!

Klem fra Paradisbukta 🙂

The story of my life!  Æ fikk faktisk sjokk når æ blafra gjennom instagram og nån hadde posta god helg!  What the f!  Her va æ hellig overbevist om at det va Onsdag!  Sånn går nu dagan hær i Paradisbukta.  Heldigvis så gjør det nu ikke så mye om æ har onsdag på en fredag, og mandag på en torsdag.  Dagen e nu hær åkke som korsen dag det e!

Når æ ser ut viduet så e været like shitty som det hær vært hele sommeren.  Det regne sideveis, tåka og rundt 6c.  Heldigvis så e det godt og varmt inne.  Æ orke ikke gå hær å fryse kattunga på mæ, så æ har satt i gang alle panelovnan!  Æ trur pinade æ har brukt ullklærne mer i sommer enn æ gjorde gjennom vinteren.  I forrige uke klippa æ plenen.  Med lua og hansker på!  Klimakrisen e deffentlig ikke kommet til den hær plassen.  Yngste sønnen vår spurte i går ” hvis du kan bo kor du vil i verden, kor vil du bo?”  Gubben sa “hær”.  Æ sa ” en plass det e litt varmere enn hær.  Men det må være like stille og æ må ha samme utsikta”.

Æ kunne ikke bodd i Bergen.  For æ hate regn.  Om det ikke e 27 varme og sol gjør mæ ikke så mye.  Man kan fortsatt kose sæ ute i 7c.  Men ikke når det regne!  Æ trur det e mange værsyke Finnmarkinger rundt omkring.  La oss nu få litt mer enn 4 daga sommer hva?  Det hadde ikke gjort nå.  Med tanke på at en lang mørk vinter står å klore på døra!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men over til dagen.  Det hende ganske så ofte at æ ikke har snøring om korsen dag det e.  Til og med årstall kan æ bli usikker på.  Når æ fylle ut skjemaer for eksempel.  07….e vi i august?  2018? 2019?  Tenke, tenke, knake, knake.  Æ klare alltid å resonnere mæ frem til riktig svar.  Nån gang må æ bruke et hjelpemiddel.  Eller “ringe” en venn.  Sist æ va i Russland å handla, va æ mektig stolt over at æ huska koden på visakortet mitt!  Litt over et år tok det mæ å få de fire nummer til å sitte.

Men æ blir ikke så frustrert over min nedsatte memory lengre.  Den e som den e.  Kanskje blir den bedre med tid og trening, kanskje ikke.  Det kan jo i verste fall hende den blir værre.  Hvis æ ikke fortsette å trene hjernen, og passe på at den ikke blir overbelasta.  For det finnes en haug med trening man kan gjøre for å bedre en dårlig hukommelse.  For å huske så e det mange faktorer som spiller inn.  Oppmerksomhet e en ting.  En viktig ting.  Å min oppmerksomhet e jo litt dårlig, så hvis æ konsentrere mæ om en ting, og ikke har støy og stress rundt mæ, så e det lettere å huske.

Det ble ikke tid til å ta en ny nervopsykologisk test sist æ va på Sunnås.  Nå som æ synes e litt synd.  Fordi det e interessant å ka og kor mye som e forandra siden æ tok den sist.  Det e to år siden æ va på Unn for en ny test.  De testan går over et par daga og e knall hard.  Dem e hard selv for en frisk hjerne.  Og selv de smarteste vil ikke klare bestå alle testan. Men det e veldig interessant å se og få vite kor problemet ligg.  Da e det også lettere å vite ka man må trene på.

Æ har en del appa æ bruke i det daglige til hjernetrim.  Peak, Wf, nån kort spill, og et farm spill.  I tillegg puslespill og Donald kryssord!  Yes i know…Men kluet e at det kan ikke være for vanskelig, for da blir æ bare frustrert og føle at æ ikke mestre.  Å det e bare tull.  Man treng jo ikke å påføre sæ den følelsen frivillig.  Så æ løse Donald kryssord!

Men over til dagen igjen!  I dag skal æ trosse været!  Gubben har overtalt mæ til å bli med på paintball.  Kanskje æ får ut litt innestengt aggresjon hvis æ får sette ei kula eller to i han?  Ja for å være ærlig med dokker, så har æ jo ikke akkurat vært nyforelska i det siste.  Alle forhold går jo litt opp å ned, og våres har vært litt down hill lately.. Æ vet jo koffer.  Det e for at vi begge e litt sliten.  Ja kanskje det faktum at vi har hatt dårligste sommeren i manns minne også.  For lite sol gjør og nå med humøret.  Men spør du mæ, så e det sundt.  At ikke det bare e solskinn.  For da sette man ikke pris på det på samme måte.  Nu skal æ ut å skyte gubben!  Æ glæde mæ!! 🙂

Ha ei nydelig helg folkens!

Klem fra Paradisbukta

Det e fest dager i byen.  Konserter på hvert et hjørne og en masse folk i gatan. Den søvnige lille byen vår forandre sæ tre daga hver sommer. Vi va innom sentrum en liten tur i går.  Halvtime rusletur gjennom gågata og æ va fornøyd.  Æ va snar å snu nesa hjemover til stillheten i Paradisbukta.  Den tida når æ kunne være i byen og kose mæ i timevis e deffo over.  Æ kosa mæ ikke i går.  Synes det bare va stress og mas med folk og lyda.

Det kan jo ha en sammenheng med at æ gikk på en liten smell her om dagen.  Vi har en mega svær plen.  Og siden gubben e hyper allergisk mot gressklipper…så e det min jobb å klippe den.  3 tima brukte æ.  Med hyppige pauser.  Æ lå i to daga etterpå.  Og som sagt så blir alt æ slit med forsterka når æ e litt sliten.  Så bytur e ikke det artigste æ gjør når æ e tom.

Æ hadde i planan mine å dra på fest også.  Enten Fredag eller Lørdag.  Fortsatt sitt æ i pysjen, og e rimelig sikker på at det ikke kommer til å skje.  Ikke for at æ ikke har lyst.  Men fordi æ ikke orke å bruke masse peng og i tillegg ødelegge et par uker etterpå.  Fornuften har seira.  Pengan æ spare på ikke å gå på byen, kan æ helt sikkert bruke på nå annet ufornuftig.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Som for eksempel en tur til Brighton.  Elsklingen skal følge lillegutt tilbake til London i slutten av August.  Han vil gjerne at æ blir med, sånn at vi kan ha oss ei uka i Brighton hos svigermor.  Nu sa æ sist æ va ute å reiste at æ ikke skulle ut på flere tura på lenge.  Men nu har vi hatt 3,5 daga med sommer i år.  Æ e fette lei stiv kuling, regn og 4c.  Men hvis vi begge skal ut å reise så e det mye logistikk som må gå opp.  En hund og en kanin som ikke vil overleve ei uka aleina. Dattra mi flytte til hovedstaden om et par uker, så ho kan ikke være hær å ta vare på dem.  Ikke har æ lyst å plassere Dizel på kennel heller.  Han blir så jævla traumatisert når vi rokke på rutinan hannes.  Lille My (rabbitten) lide av det samme.

For man skulle jo tru at en kanin blir glad og lykkelig når den får være ute om dagen og spise gress og høre på fugle kvitter.  Men ikke den hær tøtta.  Ho forandre personlighet når vi tar ho ut.  Det e tydelig at ho trives best innendørs lammi oss.  Så ute buret e fjerna, og ho får være inne å hoppe isteden.  Æ har et par diagnoser æ kunne ha satt på ho…lille søte psykoen 😉

Nei æ trur det ender med at gubben drar på ferie aleina, så kan æ være hjemme og holde fortet.  Sånn e det når man har dyr i hus.  Det e jo ikke sånn at det e synd i mæ av den grunn.  Æ trur det blir fint med ei uka aleina.  Uten nån andre å ta hensyn til enn mæ sjøl.  Kanskje vi til og med klare å bli litt ny forelska igjen, når vi får nån dager pause fra hverandre?  For æ vet ikke om det har vært full måne i flere uker, eller om det e bryllups nerva.  Men æ har tatt mæ i å lett bli jævla irritert på min kjære i det siste.  Litt sånn ” i helvete kan han ikke legge ned dolokket når han e ferdig å pisse?!!” Små ting som æ aldri før har irritert mæ over.

Det e heldagsjobb å være i et forhold.  Det e å gi og ta.  Æ har alltid skrytt av mitt og David sitt forhold.  Fordi vi har det så godt i lag.  Vi krangle sjeldent.  Vi e stort sett enig om de viktige tingan.  Men vi har hatt litt gnisninger i det siste.  Nån kollisjoner.  Og diskusjoner.  Æ trur helt ærlig at mye av det kommer på grunn av mæ.  Fordi æ e så fryktelig utålmodig.  Å når æ blir sliten så blir lunta mi veldig kort.  Overbelastning i hjernen.  Kortslutning.  Det e veldig vanskelig å overstyre hjernen min.  Den leve litt sitt eget liv.  Æ kan ikke kontrollere den så godt som før.  Det kreve mer.

Hver gang vi har en diskusjon, så ende den med at æ føle mæ veldig såra.  Fordi han ikke forstår.  Korsen det e i toppen min.  Når æ e sliten og hodet har fått nok.  Når sårheta har gått over, å æ resonnere så skjønne æ jo at det e umulig for normale folk og forstå.  Man vet ikke kor vondt en brukket fot føles før man sjøl har hatt en brukket fot.  Det e faktisk umulig.  Man kan sette sæ inn i det, men forstå det helt, det kan man ikke.

David gjør sitt beste, æ vet det.  Æ gjør å mitt beste.  Det e ikke alltid lett.  Æ vet æ kan være en prøvelse.  Takk og pris så har æ masse gode egenskaper som veie opp mot de ikke fullt så gode.  Ikke minst så e æ klar over mange av mine “feil”.  Feilkoblinger.  Æ forstår koffer æ reagere som æ gjør.  Takket være Sunnås.  Når man forstår så e det lettere å håndtere.

Forhåpentligvis så går fullmånen over, å den normale hverdagen kan komme igjen.  Gubben skal få reise aleina til England. Æ tenke det kan være godt med en timeout.  Litt egen tid for oss begge.

Dessuten så har vi fortsatt litt jobb igjen før vi kan si oss ferdig med prosjekt “fornye heimen”.  Soverommet e malt, badet e malt, gangen e malt, soverommet nede e total renovert, kjeller e malt og nytt gulv e snart på plass.  Nu gjenstår bare stua.  Det har æ planlagt å starte med i dag.  Å om ei lita uka kan vi pakke vekk utstyr.  Æ har sagt det før, og sir det igjen.  Æ e ikke særlig materialistisk av mæ.  Æ trenge ikke en masse fanzye ting rundt mæ.  Æ e glad i gamle ting.  Gjenbruk.  Men æ like å ha det koselig rundt mæ.  Å  siden æ tilbringe mesteparten av dagen hjemme, Innendørs,  så e det viktig for mæ.  Veldig viktig.

Vi leie jo bare huset vi bor vi.  Men æ føle at det e hjemmet våres selv om vi ikke eie det.  Æ tror aldri æ har bodd på en plass kor æ trives så godt som hær.  Å nu går æ bare rundt og nyte at det begynne bli koselig overalt!  Og ikke minst orden overalt. Vi har gjort en stor jobb i sommer.  Æ e stolt som fan.  Det må æ få lov å si.  I did it!  I fucking did it!  Æ har gått fra å bruke fire daga på å makte å vaske huset, til å ha klart å pussa opp hele surramitten.  Hvis ikke det e et tegn på at det har skjedd positive ting med hjernen min så vet ikke æ.  Det va utenkelig at æ sku klare det for bare et år siden.

Selv om man har en permanent hjerneskade, så betyr ikke det at ting blir det samme livet ut.  Hjernen e mye mer plastisk enn man før trodde.  Mer smart også.  Den bruke tid for å finne ut av det.  Lage nye baner og sammenkoblinger.  Men med tid , trening og tålmodighet så kan ting bli bedre.  Det tenke æ at æ et bevis på.  Det gjelde bare ikke å gi opp.  Beholde motet og ha en positiv holdning.  Selv om det ikke alltid e enkelt.  Selv om uber positive mæ av og til miste motet, så gir æ ikke opp!  For etter regn kommer alltid sola tilbake.  Etter en dårlig dag kommer det alltid en god.  Keep on moving!

Ha en nydelig lørdag folkens!  Klem fra Paradisbukta 🙂

Det e snart et år siden æ starta med bloggen min.  116 publiserte innlegg!  Æ starta å skrive fordi æ ville bearbeide det æ hadde vært igjennom og hjelpe mæ å huske. Samtidig tenkte æ det ville være god trening for hjernen min.  Ikke minst så tenkte æ nu at kanskje det e nån der ute æ kan gi hjelp og håp til, som e i lignende situasjon, eller har opplevd nå av det æ skrive om.

Nu etter snart et år så vil æ si at det har vært veldig positivt for mæ.  I starten brukte æ ei uka for å skrive et lite innlegg. Å ble peise ferdig etter 30 minutter foran pc.  Det har forandra sæ.  Det går mye lettere nu.

Æ skrive jo ikke bare om sykdom og elendighet, men mange av innleggene mine omhandler det å leve med en hjerneskade.  Ofc, det e en stor del av min hverdag.  Hjerneskaden påvirke mæ hver dag, hele jævla tida.  Foruten om når æ sover.  Da legge æ ikke merke til det.  At den e skada.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Konsekvenser.  Et ord som også følge mæ.  Hver gang æ skal gjøre nå så tenke æ på korsen det vil påvirke mæ.   Det e en ting som e sikkert, og det e at alt æ gjør har en innvirkning på funksjon til hodet mitt.  Og siden hodet styre kroppen, så får det konsekvenser også for den.  Nå av det æ gjør har positive ringvirkninger.  Sånn som hvile, trening, stillhet, massasje, og en rusletur, helst i skogen.  Når æ gjør sånn hær ting, så e det som æ fylle hodet og kroppen med energi og mat.  Da føle æ at æ fungerer godt.  Selv lenge etterpå.  Timer.  Ikke daga.  Men stort sett etter sånne aktiviteter så føle æ mæ noenlunde normal.

Med det så mene æ normal ish.  Sånn som æ va før skaden.  Tankegangen min virke raskere.  Hukommelsen bedre.  Æ blir ikke frustrert av lyder.  Æ blir rett og slett mer hardfør.  Tåle mer.  Kanskje æ bare burde gjøre de hær tingan?  Hadde livet mitt blitt helt bra da?  Jo i en ideell verden så hadde deg vært mulig.  Men æ kan jo ikke melde mæ helt ut og vekk fra alt heller.  Og hadde æ bare gjort ting som ga mæ energi, så e det slettes ikke sikkert at dem ville gi mæ påfyll.

I løpet av de hær fire år etter hjerneblødningen min, så vet æ ka som e godt for mæ, og ka som ikke e så bra.  Men selv om æ vet at enkelte situasjoner trigge fatiquen og gjør hodet mitt til bomull, så prøve æ.  Æ drar ut i aktiviteter som æ vet kommer til å koste.  Nå av kjærlighet og omsorg for andre.  Nå fordi det e mi plikt.  Ofte så vare æ ikke så lenge.  Som for eksempel i helga.  Da skulle vi i dåp.  En koselig begivenhet.  I utgangspunktet.  Eller kanskje æ skal si for normalt oppegående folk.  På forhånd så hadde æ gitt beskjed om at det ikke va sikkert at æ kom på selve festen, men at æ i hvert fall skulle gå i kirka.  Og det gjorde æ.

Selvsagt så hadde æ glemt headsettet mitt.  En elementær viktig ting når man e var for lyder.  Men vi stressa litt ut døra, ergo kobla hodet mitt ut.  Vell vell æ trudde æ skulle berges en time i kirka.  Det va litt barnegråt, ubehagelig men overkommelig.  Det gikk egentlig helt fint til organisten skulle spille første sang.  Hvis du har sett Edward saksehånd så kan du sikkert levende forestille dæ ka æ skal prøve å formidle.  For organisten va som Edward bare litt vell høy på livet og helt sikkert høy på diverse andre ulovlige saker.  Ho/han tok helt av, og det va tortur.  Som knivstikk i hodet mitt.  I et allerede sliten hode etter uker med oppussing.

Æ va nødt til å forlate lokale. Æ hadde gjort det samme om det va i mitt eget bryllup.  Æ småsprang ut i bilen.  Til stillheten.  Og sovna av.  Våkna når gudstjenesten va over til kirkeklokkene.  Nu kunne æ ha valgt å bli frustrert.  Fordi æ ikke mestra.  Men det har æ lært mæ at e bare tull.  Kan man ikke, så kan man ikke.  Det e faktisk ikke nå æ kan gjøre med det.  Det e ikke æ som styre det.  Men hodet mitt.

Vi blir jo alle styrt av hodet.  Forskjellen e jo bare at mitt har skader.  Som påvirke mæ.  Datteren mi sa det hær om dagen.  “vi går jo litt på tå rundt dæ”.  Ka mene du med det, måtte æ spørre ho.  “Jo sånn at du ikke blir stressa, eller såra”  Stress e poison for mæ.  Æ går helt i frø når folk stresse rundt mæ.  Æ føle at det eksplodere innvendig når det blir mye.  Æ trur det kommer av at æ blir forvirra.  Når det skjer mye, fort.  Så klare æ ikke henge med.  Så kommer usikkerhet.  Og alt blir bare krøll.

Såra.  Æ blir ikke litt såra, æ blir veldig såra.  Når dem som e nær mæ ikke forstår korsen æ har det.  Rimelig urimelig av mæ?  Korsen kan æ forvente at dem skal forstå?  Det e nesten umulig og forklare.  Sette ord på det.  Kaoset som hodet mitt forårsaker til tider.  Æ skulle gjort ka som helst for å få hodet mitt friskt igjen.  Funger bart som før.  Når stress ikke va skadelig for mæ, når æ mestra multikasting og hadde en nærmest utømmelig energi bar.  Det e lov å drømme.  Selv om det aldri blir en realitet.

I går såra gubben mæ.  Vi krangle sjeldent.  Vi kan diskutere og være uenig, men det høre med til sjeldenheta at vi krangle.  Sånn krangel der man lire av sæ en strofe eller to å man ser på hverandre med forakt.  Som sagt så har vi drevet med oppussing i flere uker.  Æ har ikke fått trent og gjort mine daglige ting, så det har selvsagt gått utover kroppen min.  Den e smertefull som fy, og hodet mitt e skralt.

Vi hadde en liten fille diskusjon.  Om nå så banalt som IBAN/BIC nummer.  Æ mente at man ikke trengte å logge inn i nettbanken for å finne det.  Æ viste at æ hadde rett, men når gubben heva stemmen litt og sa “jo selvsagt må man det”, så fikk han mæ usikker.  I hodet mitt ble det kaos.  Nervecellan jobba på høygir.  Så eksploderte det.

Æ ble lyn forbanna, han ble lyn forbanna.  Vi heva stemmen begge to, og lirte av oss litt dritt.  Æ trampa ut på trappa, han ble inne.  Når pulsen hadde roa sæ, så følte æ mæ helt knust.  Såra inn til beinmargen.  Han David kom ut etter ti minutter og ba om unnskyldning og godt vær.  Æ va så såra at æ ikke klarte å ta det innover mæ.  Langt mindre be han om unnskyldning. Æ sa bare greit, og gikk og la mæ.  Vi sov på hvert vårs rom i natt.  Nån fordela må det være etter all jobbinga.  Det e greit å ha et furte rom.

Vi styres av hodet.  Og hodet styre følelsene.  Mine følelser e forsterka.  Eller blir forsterka i gitte situasjoner.  Når det blir for mye.  Særlig når æ e sliten.  Æ hadde nok blitt såra over krangelen vi hadde om hodet mitt ikke hadde hatt skader.  Men æ ville ikke følt det så sterkt.  Det hadde vært en baggis.  Nå æ hadde knipsa bort og flirt av.

Nu e hverken æ eller han langsint, han kyssa mæ før han for på jobb i morres.  Å æ regne med at vi skal sove i samme seng igjen i natt.  Æ e tho peise ferdig.  Krangling e like giftig som stress for mæ.  Æ har igjen fått “influensa”, og føle mæ helt dritt.  Sola skinn og det e nydelig ute.  Æ blir inne. I senga til det går over.  Dritthjerne.

I går sleit æ litt.  Atter en gang.  Kroppen min føltes ut som den va kjørt over av en dampveisvals.  Nu vet æ jo ikke korsen det kjennes akkurat.  Æ har det der med å overdrive from time to time, men æ hadde det ikke godt akkurat.  Så æ tvingte mæ til en hvile dag.  Selv om æ kjente på det innvendige stresset æ har om å bli ferdig å male før æ drar til Sørkjosen 1 juli.

Æ skjønne ikke ka æ stresse med.  Det står ikke om liv.  Æ burde helle male når æ har tid og energi og kose mæ.  Men det beste med å pusse opp e jo belønninga.  Nesten som sex.  Æ e utålmodig der å.  Æ gidd ikke fire timers forspill og all mulig dille darier før man kommer til det beste!  Sånn e det bare.  Æ vil ha resultat! 😉

Men i går så tvang æ mæ sjøl til å ta det rolig.  Well nesten.  Æ va en snartur innom byen og hadde et lite foredrag for LHL i kommunen.  Det gikk sånn passe.  Litt data trøbbel, og æ fikk ikke bilda og video i den rekkefølgen æ ville.  Æ hadde noen minutter æ kjente æ ble rød i toppen og svetta, men æ kom mæ nu igjennom det..Men foruten om en time i byen så satt æ i lotus stilling og tenkte happy tanka mesteparten av dagen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Belønninga ble jo at æ våkna til liv i dag uten masse vondter, og æ føle mæ i bra nok form igjen.  Bra nok, for helt på G e det jo ikke.  Selv om æ synes æ e i fin form, så kunne det godt ha vært bedre.

I går kveld hadde æ selskap av min kjære gubbelubbe og arvingen min.  Dem va med mæ når æ holdt foredrag som psykisk støtte.  Det e jo alltid litt nervøsitet i kroppen når man skal stå å messe foran ei forsamling.  Når vi kom hjem og tida va for å køye, så jaga vi David i kjelleren.  Det e faktisk flere år siden æ å dattera mi har sovet i samme seng.  Ca 4 år for å være nøyaktig.  Når ho lå der å sov så uskyldig ved mi side, måtte æ musse ho på nesa.  Lille ungen e blitt voksen.  Helt utrolig kor fort åran har gått.  Æ har nu lovt ho at æ ikke skal skrive om ho på bloggen min.  Men en ting kan æ si.  Æ e sinnsykt stolt over den jenta!  Og ubeskrivelig glad i ho!  Alle hennes positive egenskaper har ho selvsagt arva fra mæ…

Når vi våkna i morres va vi alle uthvilt.  Gubben glad å lykkelig for å ha fått ei god natt søvn uten mi snorking.  Han påstår at æ snorke.  Æ trur ikke på han, for æ har nu ikke hørt det!  Å uten bevis, så tvile æ.  Sånn e det med den saken.

I morra får vi besøk av min kjære bror.  Han skal campe hær i helga, og det blir kos.  God mat, helt sikkert litt drikke, kanskje litt bål og ute hygge hvis været blir bra nok.  Æ glede mæ !  Nu skal æ fis til Nikkel en snart tur å fylle opp tanken på bilen, og i dag e det ingen bønn.  Æ e nødt til å fær å trene!  No matter what, kroppen må på Evo å tøyes og bøyes.  Ikke nå maling eller husarbeid.  Kun kos 🙂

Thats all from me.  Ha ei nydelig helg der ute 🙂

Klem fra Paradisbukta.

Æ prøve å planlegge bryllupet våres.  Å det e fan ikke enkelt kan æ fortelle dokker.  Det e så mye logistikk.  Så mye å tenke på.  Hver gang æ sett mæ ned å prøve å lage en fornuftig plan, så finn æ på nå anna å gjøre som kreve mindre. Se på Kardashian på tv for eksempel. Akkurat nu så har æ mine tvil på om det i det hele tatt e mulig å la sæ gjennomføre.

Rett og slett fordi æ blir jo utslitt av planlegginga. Kor, katti, korsen, kor mange gjester, ja det e mye å tenke på. Å siden han David e en utlending, og ikke har Norsk pass, så må vi ha papira fra England også.  Kan jo for så vidt være betryggende å få vite fra styres maktan der at han verken e gift fra før, eller etterlyst for mord.  After all i did meet him on the internet..Selv om æ nu har bodd lammi han i 10 år nu, og eventuelle psykoe sider burde vært kommet frem, så kan det være greit å ha det på papiret.  At han e noenlunde normal 😉

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi har vært inne på tanken og bare gifte oss, og skippe festen.  Men festen synes æ e den viktigste.  Det å kunne samle alle man e glad i til en koselig fest e jo det artigste ved et bryllup.  Vi har allerede bestemt oss for at det skal være et enkelt bryllup.  Hos ordføreren.  Festen skal ikke være pompøs.  Det kan godt hende at det ende med en hagefest og grillpølsa. Vi har hage nok.  Eller en føling i fjære kveld. Det e nu liksom ikke så nøye.

Det viktigste for oss e å samle dem vi e glad i for en artig fest.  Det viktigste for mæ personlig e at vi blir gift.  Æ har hatt den følelsen siden æ ble syk.  At vi bør gifte oss.  I tilfelle det skjer nå mer med mæ.  Eller han David.  Det e viktig for arv, og for den som eventuelt blir igjen.  Jo æ vil selvfølgelig også gifte mæ fordi æ elske han David.  Nå så sinnsykt.  Men æ går nu rundt og tenke litt praktisk også.  Man e mer sårbar kun som samboera.

Et bryllup koste jo litt.  Uansett kor enkelt man gjør det.  Siden æ allerede har lovt bort nyran til både David og doggen allerede, så må vi jo få spart opp nok til en fest. ( ja æ solgte dem på the dark net etter ferieturen i sommer).

Å selve planlegginga falle på mæ.  Unnskyld alle menn der ute, men akkurat hær kommer de aller fleste av dokker til kort.  Det e i alle fall en ting dokker ikke e god på.  Det gjelde i hvert fall for min mann.  Han skal få ta sæ av det mer praktiske når den tid kommer.  Han hadde gladelig gifta sæ i arbeids lompen, å akkurat der sætt æ foten ned 😉

Æ tenke vi må nu klare å gjennomføre det i løpet av året.  I hvert fall selve bryllupet så får vi se når festen blir.  Æ skal nok få det til.  Æ har mange venna æ kan sette i sving også.  Nån sir helst sikkert frivillig ja, nån må presses litt 🙂

Nei æ må nok brette opp arman, finne frem penn og papir og starte prosessen!  Æ skal bare se litt på tv først.  Mulig æ må vaske litt klær også.  Ja for å ikke snakke om doggen som treng sæ en tur;)  Æ skal bare først, så skal æ hiv mæ rundt!