Vi har vell alle hatt de der øyeblikkan. Når man plutselig ser sæ sjøl fra et fugleperspektiv å tenke ” åjaa, nu va æ litt psyko?”.
Æ har jo hatt de øyeblikkan hyppigere siden æ fikk mine hjerneskader. Å sånn helt egentlig e det flott å ha nå å skylde på de gangan man klikke i vater for små å større ting i livet. Ha ei god unnskyldning liksom.
I går hadde æ et sånt øyeblikk igjen. Å mens æ kjørte hjem fra byen i dag så reflekterte æ over gårsdagen. Ka skjedde. Koffer skjedde det. Å korsen løse det?
Det hele starta med at vi gikk tom for internett. Siden vi bor i Gokk, så bruker vi mobilt bredbånd. Svine dyrt e det, men e man nerd å gamer så e man det. Da e man avhengig av godt internet. Å plutselig så va det ikke godt. Det va ikke nett i det hele tatt. En rask sjekk på Telenor appen, så skjønte æ jo koffer. 0 gb igjen.
Nu skjer det jo fra tid til annen. Så det e ikke nå stress. Enkelt å fylle på fra appen. Et klikk å så e det i gang i igjen. Men i går ( kanskje pga fullmåne?) så kom det bare opp ei melding ” ops noe gikk galt, forsøk igjen”.
Æ e jo ikke såå utålmodig, men etter æ hadde prøvd 14 ganga så kokte det i toppen. Alle varsel lampan begynte å blinke. Det samme gjorde nok gubben å, for han kjenn mæ såpass godt at han viste ka som kom. Vi i fra Nord, vi kan å bannes. Å etter hjerneblødninga mi så har æ , ja korsen skal æ si det, lettere for å si riktig så stygge ting.
Æ slengte telefon til helvete, eller på gulvet. Nu overdrive æ igjen. Men heldigvis så e den godt polstra så den knustes nu ikke. Æ gikk nån runda rundt i huset mens æ sang nån salmer som ikke nødvendigvis passe sæ i kirka..
David prøvde nu sæ med et forsiktig ” ikke nå å stresse over” strofer, men han skjønte vell fort at hær va det ikke innkommende signala hverken på mæ eller internettet.
Æ bestemte mæ for å ringe jævlan. Siden dritt appen ikke virka. Nå som å for så vidt ikke e nå problem. Æ e jo rimelig oppegående å høyt fungerende tross hjerneskader.
Etter to minutter i telefon, blinka ikke varsel lampan lengere, dem ulte. Ikke nok med at det va 10 minutter kø for å komme igjennom, men æ va nødt til å sitte å høre på en helt for ræva dårlig pause musikk på delerium.
Ka fan e vitsen? Kan nån forklare mæ koffer det ikke kan være stille mens man står i kø? Ka fan slags glup jævel har bestemt at vi har et behov for å høre hysterisk musikk i 10 minutter når man skal ha hjelp med et eller anna problem?!
Telefon fikk sæ en ny luftetur, og æ kjente at æ va seriøst i ferd med å klikke. Doggen sprang på neglan over golvet å prøvde å finne ei trygg havn, og da forsvant tålmodigheta fra min kjære også.
” Nu må du fan skjerpe dæ! Han sa det jo på Engelsk ofc, så det va vell mer “Wtf, calm the fuck down”. Før han tok opp telefon og gikk på rommet å lukka døra. Han håndtere pause musikk langt bedre enn mæ.
Langt om lenge, nei det va vell 5 min, kom vi gjennom til Telenor og fikk vite at dem hadde tekniske problemer og at det kunne ta litt tid.
Ætter fire røyk og en time på sofaen med tv titting hadde kroppen og hodet roa sæ igjen. Men da va æ så sliten, at det ble tidlig kveld. Gubben e nu heller ikke langsint, så han kom nu å la sæ lammi mæ, og vi e fortsatt gift.
Så når æ kjørte hjem fra byen i dag så tenkte æ nu over gårsdagen. Høyt fungerende. Æ e jo det. Æ klare det meste. E like smart som æ va før æ hadde hjerneblødning. Æ vet jo det, har jo til og med papirer på det!
Men i går så ble alle de delan av hjernen min som har skader trigga. Tålmodighet, stress, støy, fatique. I lag så , og på engang så blir det veldig tydelig at æ har nån skader. Selv om dem ikke trenge å være så tydelig i hverdagen, så blir æ påminna betraktelig på det når det oppstår. Stress..støy..å æ e sliten.
Korsen løse det? Pust med magen å telle til ti virke ikke. Æ har jo fått en del tips ka æ kan gjøre når det skjer. Men det nytte ikke. Når det skjer så har æ ikke innkommende kanaler. Det bare koke over. Så æ vet ikke korsen æ kan få bukt med det hær. Det e vell kanskje nå som både æ, doggen, gubben, ungan og alle æ e glad i må leve med.
Heldigvis så e æ jævla sjarmeranes. Og takk Gud for at æ har en god del positive egenskapa. For hadde det ikke vært for dem, så e det ikke sikkert det hadde vært levanes å bodd i et trehus sammen med mæ!
Go helg 🙂
Klem fra Paradisbukta