Æ har bestandig ment at man kan flire av det meste. Selv tragiske ting, alvorlige ting og ting man strengt tatt ikke burde flire av. Humor e så viktig! Ka e mer befrianes enn en god latter?
Det skjer jo en del ting i kroppen vårs når vi flire. For eksempel så slår hjertet fortere, nå som sende mer oksygen til hjernen. Å siden hjernen min deffentlig trenge litt ekstra av det, så flire æ mye. Æ trur faktisk ikke det går en dag uten at æ finne nå å flire av.
Man skal jo ikke spøke bort alvorlige ting. I alle fall ikke hele tida. Men alvorlige ting blir jo mindre alvorlig hvis man kan se det humoristiske i det?
Æ spøke masse om hjerneskaden min. Å flire mye av det. Fordi æ ser kor mye tullate ting æ kan si og gjøre. Nu e jo ikke en hjerneskade så jævla artig i sæ sjøl, men det som følge med den kan være humoristisk. Hvis man tør å le av sæ sjøl. Hvis man tør å ikke ta sæ sjøl for høytidelig.
Så lenge æ kan huske har det å fått folk til å flire vært nå av det æ like aller best. Æ blir glad av å få andre glad. Det e skikkelig smitte effekt. Samme som å smile til folk. Man kan smile til et vilt fremmed menneske, og nesten garantert så får man et smil tilbake. Selv om du møte nån som ser pessesur ut. Smil! Og du får et smil tilbake 🙂 Eventuelt så ser dem mer sur ut, men det e nu ikke ofte det skjer!
Nån vil kanskje synes at æ spøke for mye. At æ gjør humor ut av en alvorlig sykdom eller hendelser. Mulig det. Kanskje det e overlevelses instinktet mitt? Min måte og overleve tragiske ting på. Æ trur seriøst ikke æ hadde kommet mæ gjennom de hær 4 åran hadde det ikke vært for galgenhumoren min. Og evnen til å flire av mæ sjøl. Å hvis det hjelpe, koffer ikke gjøre det? Smil! Le!
Har du en dårlig dag? Still dæ foran speilet og smil. Press frem en latter. Æ garantere dæ at du til slutt vil begynne å le på ordentlig. Bare pass på at ingen ser dæ. For du vil og garantert se ut som at du ikke e helt frisk 😉
Dizel min vakre hund, min beste venn og min største motivator for å komme mæ ut for å gå, har vært pjusk siden i sommer. Først la æ merke til at han sov mer enn normalt. Han e jo fri som fuglen hær, og går ut når han vil. Sommertid e han stort sett mer ute enn inne. Han så smart at han åpne døra sjøl når han e lei av husets fire vegga. Men han har ikke hatt samme interesse for å være ute. Så oppdaga æ kuler på beinan hans. Forrige måned dro vi til dyrelegen.
Processed with VSCO with aga2 preset
Æ hadde mine mistanker. I fjor fjerna vi ei kul på foten hannes. Nu e det kommet flere. Dyrelegen va enig i mine mistanker. Antagelig kreft. Han har gått ned et par kg til tross for at han spise godt, og hadde fått lyder på lungene. Mulig spredning? Men selv om han sover mye, så spise han, og han blir hyper og glad når æ spør han om vi skal gå på tur.
Så lenge han ikke har vondt, og så lenge æ ser at han har livsgleden i øyan så skal vi ikke gjøre nå. Æ skal gjøre mitt for at den tida han har igjen skal være så god som mulig. Æ overøse han med kjærlighet. Kan ikke gå forbi han uten å musse på han og fortelle kor sinnsykt glad æ e i han. Han får sove der han vil. Om det e senga vårs eller sofaen. Han får og flere godbiter enn han bruke. Det e liksom ikke så nøye med kostholdet hans. Har han løst på maten min så får han litt. Det kan jo hende at det e en krefttype som ikke e så hissig, og at han har flere år igjen. Men den tida han har igjen skal æ skjemme han bort. Mer enn normalt. Han e allerede ganske så bortskjemt 🙂
Æ ser ikke poenget med at han skal gå gjennom masse prøver. Det koste masse og gir unødig stress for han. Det e jo ikke sånn at han behandles med cellegift selv om dem finn ut korsen kreftype han har.
Når vi anskaffa oss en hund, va det for at æ trengte en motivatør for å komme mæ ut døra og gå. Æ va overvektig den gangen. Ja æ nu vell fortsatt under kategorien overvektig, men den gangen hadde æ veldig mange kg æ bærte på. Det va et smart valg. Det e vell ingenting som e mer motiverende enn en hund for å komme sæ ut å gå.
Gamlefar blir 10 år i Mars. Han har hatt ti gode år i vår lille familie. Æ har hatt flere hunder opp gjennom åran, men ingen som æ har vært så glad i. Han e spesiell. Klok. Snill. Smart. Bryr sæ ikke om vi har rein eller kyr i hagen. For et par år siden kom æ ut, å da hadde vi besøk av ei due som satt ved siden av han å spiste brød. Han har hatt en sau som har vært forelska i han, og vi har en kanin som trur han e kjæresten hennes. Det sir litt om lynnet hans.
Det har blitt mindre turer på han etter at æ ble syk. Kortere turer. Ikke så mange fjelltura med telt og fiskestang. Men fortsatt så har vi våre turer i lag. Et av mine beste minne i tida æ va på sykehuset, va den dagen fysioterapeuten kjørte mæ hjem så vi kunne hente Dizel og gå på tur. Den gleden æ følte den dagen kommer æ aldri til å glemme.
I går hadde æ planlagt at æ skulle dra på Evo å trene. Men formen va så dårlig så æ skippa det. Etter en liten lur kledde æ på mæ for å ta Dizel på en tur. For han vet ka han skal gjøre for å få mæ i gang. Han ser på mæ med de brune kloke øyan, og selv om han ikke snakke så sir dem “Kom igjen mor. Æ treng å lufte mæ nu”.
Æ hadde ikke løst. Kroppen stritta imot. Fotan mine har svære blylodd på sæ. Fatiquen e veldig til stede. Æ føle mæ stiv og har smerter. De første fem minuttene e det en pine å gå. Sola skinn, Dizel e lykkelig og hoppe frem og tilbake. Klare ikke å nyte det. Æ tvinge fotan fremover å prøve å ikke tenke på kor tungt det e å gå. Ser fremover å tenke æ skal iallefall gå til neste lyktestolpe før æ snur. Når æ kommer til lyktestolpen sir æ til mæ sjøl ” kom igjen gå til neste det klare du”.
Etter ti minutter blir blyloddan æ har på beinan lettere. Fortsatt til stede, men ikke like tung. Kroppen mykes opp, og smertene blir mindre. Når vi snur og går hjemover igjen føle æ mæ hundre gang bedre enn når æ starta ut døra. Dizel e glad, og æ har fått smilet mitt tilbake. Æ nyte sola, den friske lufta og synet av en glad hund.
Vell hjemme igjen tar vi oss en ny lur på sofan dizel og æ. Han ligg klistra inn til kroppen min. Æ får tåra i øyan. Æ lure på kor tung stegan mine blir uten han. Bestekompisen min. Vil æ klare å tvinge mæ ut døra å gå den dagen han ikke e her mer? Kor tung vil de siste steg til dyrelegen bli. Det vil bli de tyngste æ nån gang går.
Processed with VSCO with au5 preset
Æ prøve å ikke ta sorgen på forskudd. Redd for at han skal føle at æ går rundt å e trist. Prøve å ikke tenke på kor tomt det vil bli uten han. Vi kan skaffe oss en ny hund, men det vil ikke være Dizel. Min beste venn. Herremin kor glad man kan bli i en hund!
Æ e nettopp kommet hjem fra Evo. En god times trening. Nu skal æ sove litt. Så skal æ å gamlefar gå oss en liten tur. Svelge klumpen æ har i magen nu, og gjøre det beste ut av den tida vi har. Den fineste hunden. Uerstattelig!
Torsdag forrige uka våkna æ med tannpine. En av visdomstennene mine hadde løsna å begynte å verke. Æ e ikke typen som springe til tannlege med mindre det e strengt tatt nødvendig. Både fordi æ ikke like dem, sadistan, og fordi det koste jo det hvite ut av øyan.
Æ e ikke rådløs, så æ tok en paracet og satt mæ ned å vrikka på tannjævelen. Etter formiddagsluren min våkna æ opp uten smerter i tanna, men med ei murring i blæra. Ei sånn murring som alle som har hatt en UVI kjenne igjen. Etter blæreløft operasjonen e æ hyppig plaga med urinveisinfeksjon. Det holde at æ har spontan sex, eller sovne av rett etterpå, og ikke passe på å tisse. Det hær e jo ting æ e fullstendig klar over. Allikevel så blingse æ med det av og til. Men heller ikke nu va æ rådløs. Man spring nu ikke unødvendig til legen heller. Æ heiv innpå litervis med vann og appelsinjuice i håp om at basseluskan skulle skylles ut.
Når kvelden kom å æ satt mer på dass enn æ lå i senga, heiv æ innpå en sovetablett. Kanskje ei god natt søvn gjorde susen? Lykken va derfor stor på Fredagsmorran når æ våkna uten vondter nån sted. Æ fikk spytta ut tanna, og pessa mer enn 2 dråper annen hvert minutt. Syntes sjøl at æ hadde gjort en god jobb. Nu kunne helga bare komme!
Fem over fire, selvsagt etter at legekontoret va stengt kicka urinveisinfeksjonen til på skikkelig vis. Basseluskan hadde bare tatt sæ en pause. Sikkert for å ha tid til å formere sæ..
Æ pissa piggtråd hvert femte minutt. Det føltes som om blæra skulle revne fordi æ måtte så på do. 2 dråper, tilbake til senga. Til doen , 2 dråper, tilbake til senga. På jakt etter smertestillende i dop skuffa mi, fant æ heldigvis nån tabeletter med antibiotika og fikk starta kur til æ kom mæ til legen på Lørdag.
I går kveld måtte æ gi min kjære en god klem. Takk David for at du har tålmodighet som en engel! Ja æ hadde litt dårlig samvittighet. For æ har vært ei sur sutrat mus hele helga. Når æ får vondt nån sted, blir fatiquen værre. Når fatiquen e veldig til stede, blir æ dritsur. En dårlig spiral med andre ord. Nu e æ på siste dagen med medisiner. Infeksjonen e over, humøret e som det skal vært, godt!
Æ har til og med vært på Evo å trent. Å nu skal æ kose mæ med en kopp kaffe, og skrive ferdig innlegget som æ skal ha i Hammerfest i regi av LHL neste måned. Det gru glæde æ mæ til 🙂
Æ e nødt til å fortelle dokker om et kosttilskudd æ har begynt med. I utgangspunktet så e æ en skeptiker. Til kosttilskudd. Har man et normalt godt kosthold så trenge man ikke ei pilla. Det e nu mi mening. Men kostholdet våres har forandra sæ. Vi lage ikke mat fra grunnen av lengre. I allefall ikke så ofte som vi gjorde før. Æ spise ikke fisk fire daga i uka, og grønnsaker e ikke favoritten min.
Æ har tatt vitaminer i mange år. D-vitamin. B12, omega3, og calsium. I tillegg tar æ fiskeproteiner from time to time. Æ tvinge mæ til å spise litt fisk, selv om æ ikke like det, og æ knaske grønnsaker selv om æ grøsse. Fordi æ vet kroppen trenge det.
i 2015 ble æ alvorlig syk. En av legene som æ gikk til i ettertid forklarte mæ at fatiquen æ lide av, kan ha en sammenheng med at kroppen min ikke har reservelager. Det ble svidd av når kroppen prøvde å holde mæ i livet i 2015. Vi har alle et reservelager i kroppen. Så hvis vi for eksempel får en kraftig influensa og blir liggenes ei uke eller to uten så mye mat/drikke, så hente bare kroppen ut energi fra reservelagret.
Siden mitt reservelager ble svidd av under mitt langvarige sykehusopphold, så har æ fulgt rådene som æ fikk hos legen. Spis antioksidanter, proteiner, ha et sundt kosthold sånn at kroppen får bygd sæ opp igjen. Æ har prøvd alt, uten at det har hjulpet nevneverdig. Det eneste æ kan si med sikkerhet e at sukker e bensin for fatuiquen min. Spis æ mye snop og slørve med å spise regelmessig, så blir æ værre.
En bekjent av mæ som selger remiderier fra Forever living, la ut en video på FB av aloevera juce. Å siden æ e villig til prøve det meste for å få det bedre, så tenkte æ at æ skulle prøve jucen. Kanskje den kunne rense opp og tilføre nå bra til kroppen min. Æ bestilte jusen hos ho, og da ho leverte det, hadde ho med sæ en pose med kosttilskudd og vitaminer til mæ.
“Du e en perfekt kandidat til å prøve det hær ut” Æ takka og bukka, litt uskikker på om æ skulle trø i mæ alt ho kom med. Men så tenkte æ at æ daue nu sikkert ikke av å prøve. I verste fall får æ utslett og diare om æ ikke tåle det. Uka etter at æ fikk remederian dro æ til Sunnås.
Etter to uker merka æ ei endring. Energien min økte. Kunne det være L-argininen æ tok?
Hvis du google L-arginin så poppe det opp mye. Positivt og negativt. For og imot. E det skvada, og kan man heller ta en sukkerbit og få samme virkning? Eller funke det?
L-arginin er en av 20 aminosyrer som er byggesteiner i proteiner. Folk som har et normalt godt kosthold får det tilført gjennom maten. EU-organet EFSA gikk i 2011 grundig gjennom en rekke helsepåstander som har blitt fremsatt i markedsføring av kosttilskudd som inneholder det. Dem fant ut at ingen av dem var tilstrekkelig vitenskapelig underbygget til å kunne godkjennes.
Det e også dem som mener at det kan være skadelig hvis man får i sæ for mye. Æ har ikke klart å finne klare svar. Men det finnes en forsker som lovprise L-arginin, Nobelprisvinner Ignarro er bare en av mange som mener at L-Arginin er et fantastisk bra stoff som kan gjøre veldig mye positivt for menneskekroppen. Men æ finne ikke ut om han mene at det som kosttilskudd funke. I havet av artikler som ligger på nettet klare æ ikke å finne en som sir at det e vitenskapelig bevisst at det funke som kosttilskudd. De som selger det sier det kan hjelpe mot alt fra Alzheimer, diabetes-2, hjerte-kar-sykdommer, immunsykdommer, kreft til impotens. Og gi mer energi.
Så min lovprisning av Argi+ som Forver living selger, blir kun basert på mine erfaringer. Æ har tatt det i tre måneder. Æ hadde et opphold på et par uker, og æ tar det ikke hver dag. Æ tar det når æ e veldig utmatta, eller trenge ekstra energi fordi æ skal gjøre nå som kreve litt av mæ.
Det kan være at det bare e pacebo effekt. At æ trur det virke, ergo virke det. Men æ e blitt veldig godt kjent med kroppen min de hær åran æ har vært syk. Æ kjenne den så godt, at æ vet når batteriet mitt e tomt og det ikke e nå å hente. At det eneste æ kan gjøre e å sove til det blir ladda opp igjen.
I sommer har vi pussa opp huset. Det i sæ sjøl ville æ ikke klart for et halvt år siden. Æ har hatt kaffe pause, og vært så sliten at æ har grått. Tenkt at nu har æ vært idiot og overdrevet igjen. Nu blir æ ligganes i dagevis. Så har æ tatt mæ et glass med Argi+, og etter en halv times tid så har æ vært i gang igjen. Fortsatt sliten, men ikke totalt utmatta.
Sist æ tok det va for nån uker siden. Gubben ville vi skulle dra på fisketur. Æ hadde det æ vil kalle en jævla dårlig hår dag. Æ stod ikke opp før klokka hadde bikka to. Og det frista ikke med tur. Litt smågrinat ba æ han om vi kunne vente litt å se om formen min ble bedre.
Æ drakk et glass med Argi+, og en time seinere va vi på fisketur i flere tima. Formen va god, det samme va humøret. Nu har æ vært fri ei stund, og formen min har dalt. Men det kan jo også ha sammenheng med mørket og årstiden? En ting e sikkert, æ skal bestille mer!
Fordi min erfaring med det hær kosttilskuddet e at det funke for mæ. Æ e hellig overbevist at det har positive ringvirkninger på den skadeskudde kroppen min. Æ e så overbevist at æ kommer til å fortsette å ta det. Selv om det koste i overkant av 600 kr i mnd. Det e fire pakka røyk. Eller et par flasker vin.
Æ trur æ har funnet nå som hjelper mæ. Det e ikke sikkert det hjelpe dæ, men slite du med lav energi, så går det ann å prøve om det kan hjelpe dæ også. Bruke du medisiner, så bør du snakke med fastlegen din før du eventuelt prøve det.
