Takk å pris så e 2020 snart historie.  Æ trur de aller fleste e glad for at 2021 står for døra.  Forhåpentligvis blir det nye året langt bedre enn 2020!.

Ikke for det.  Æ har jo ikke merka så mye til Covid restriksjoner.  Æ e nu mest hjemme uansett.  Det værste va vell egentlig at Evo stengte.  Å at æ ikke kan klemme alle æ vil.  Nu har æ nu heldigvis en gubbe som æ kan klemme så mye æ orke, så helt uten hudkontakt e æ jo ikke.  Men det føles rart når man møte folk man e glad i.  Å så kan man ikke klemme!  I allefall når man e en ihugga klemmer.

Det e dem som har hatt et vanskelig år.  Veldig mange har fått livet sine totalt forandra etter corona.  Mista jobben.  Føle sæ ensom.  Redd.  Ja lista over ringvirkninger e lang.  Æ håpe at 2021 blir bedre for alle dem.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Æ går ikke rundt å e redd for å bli smitta.  Orke ikke bruke energi på det.  Æ tenke det at skulle æ bli smitta, og i verste falle daue av covid, ja så va det det som stod skrevet i stjernan.  Selvsagt holde æ avstand, og vaske hender.  Men utover det, så e æ ikke hysterisk.  Man kan uansett ikke styre det.  Man vet ikke ka morradagen bringe, så det beste e å leve livet så godt som man kan.  Mens man kan.

Det e nå med et nytt år.  Blanke ark.  En liten restart.  Et helt år man kan fylle.  Med opplevelser og minner.

Den obligatoriske ” nu skal æ ta grep.  Slanke mæ, trene, slutte å røyke etc etc” e selvsagt i planan.  Dem har vært nyttårsforsett så lenge æ kan huske.  Æ røyke fortsatt, e rimelig småfeit, (kommer ann på øyet som ser) men æ gir nu ikke opp.  1 januar start æ på igjen.  Med frisk pust og pågangsmot!

Arvingen har rydda jula ut.  Æ våkna til et pling pling rent hus.  Bare det e nok til å løfte humøret mitt 7 hakk.  Koselig med jul, men fantastisk å få rydda vekk tre og nissa.  Det e uansett ikke sundt for psyken å ha så mye rødt.  Har æ lest en eller anna plass 🙂

Æ e lei ribba, pinnekjøtt og sjokolade.  Så æ ønske salat og gulrøtter velkommen!  Enda en god grunn til å starte et litt lettere liv.

Æ takke Gud for året som e gått.  At æ fortsatt e i livet og har det bra.  Æ takke familie og venna for at dem fortsatt e glad i mæ, og støtte og oppmuntre mæ når æ trenge deg.

Æ takke Staten for oppholdet i Alta.  Det gjorde underverker for mæ.  Æ takke fastlegen min, som søkte mæ på Braincamp 2021.  Det har æ fått innvilga, å skal til Hafjell 5 daga i mars.  Det blir daga med motivasjon, skiaktiviteter, sosialt og kos.  Æ glede mæ!

Sist men ikke minst så takke æ gubben.  For at han har holdt ut med mæ.  Æ har jævla mange gode egenskaper, men også en del ikke så gode.  Æ vet æ kan være ei utfordring.  Tålmodighet e ikke min sterkeste egenskap..Å når æ blir stressa så e æ ikke sjarmerende.  For å si det mildt.   Æ håpe og trur, at mine gode egenskaper veier opp for dem 😉

Så må æ jo også takke dæ.  Du som lese det æ lire av mæ.  Det betyr også mye for mæ.  Bloggen skal æ fortsette med.  Så lenge æ har glede av det.

Hade bra 2020, og velkommen 2021.  La året som kommer, gå inn i historien som et langt bedre år enn det som har vært!

Happy nyttår alle sammen 🙂

Klem fra Paradisbukta!

Huset e julepynta, skapan e overfylt med snall.  Fenalåret e allerede åpna og smakt på.  Fryseren e fylt opp med deilig mat.  Det samme e kjøleskapet.  Pengan har bein å gå på, nu når jula nærme sæ.  Det e utrolig ka man synes man må ha, siden det e jul.

Det e å ganske utrolig kor mange vara som ellers i året bare hete skinke, eller pysjamas som i Desember må ha jul foran.

Å det e koselig.  Det e koselig å ha et pynta hus som lukte av kongerøkelse.  Det e koselig med tente lys.  En gubbe som våkne å nynne på julesanger.  Ei datter som selv om ho nu e voksen, fortsatt har den julemodusen ho hadde som barn.  Jul e koselige.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men æ går hær å føle på dårlig samvittighet.  En indre urolighet.  Kanskje til og med litt sinne.

Æ tenke på alle dem som ikke har råd å være med på kalaset.  2020 har vært et hardt år for veldig mange.  Og mange av dem som i utgangspunktet hadde det litt dårlig, har fått det mye værre.

Æ tenke på alle dem som leve på flukt.  I søken etter et bedre liv.  Et tryggere liv.  Som e strande en eller anna plass i verden.  I et telt.

Det e så jævla urettferdig.  Så skjev fordeling av godene.  Det e barn som så vidt har starta på livet.  Som leve under forhold som e så jævlig, at man ikke helt tror på det.

Å vi godtar det.  Så lenge vi har det godt, så e det ikke så farlig.  Det e så langt borte.  Angår oss ikke.  Vi kan jo ikke redde verden uansett.

Erna og co har lovet at vi skal ta imot 50 barn fra Moria.  Dem e enda ikke kommet.  Erna og co har mer enn nok med å poste andre saker på facebook.  Å spør oss om vi skal ha ribba eller pinnekjøtt til middag.  Det e tross alt langt viktigere enn å hente ut nån flyktninger, eller forsøke gjøre forholdan demmes litt mer levelig.

Æ kan ikke redde Verden.  Norge kan ikke redde Verden.  Men kom fan ikke å fortell mæ at vi ikke kan gjøre mer!

Jula e koselig.  Æ glede mæ til å feire den sammen med dem æ e glad i.  Men jula handle om mer enn pakker og mat.  Opp i alt kosen, så synes æ at alle kan tenke på alle dem som ikke får en fredelig jul.  En trygg jul.  Å gi litt støtte hvis man har mulighet.  Det e et hav av organisasjoner man kan gi et bidrag til.  Det trenge ikke være mye.  For en tier her og der, kan fort bli til en sovepose, eller et telt.  Et måltid.

For dem som virkelig trenge det.

Æ skulle ønske at æ kunne gjøre mer.  At æ hadde helse til å bidra mer enn æ gjør.  Sånn at æ kunne kose mæ i jula med ei bedre samvittighet.  At æ tross alt, har gjort det æ kunne.  For nån som ikke e like heldig som æ e.

Det e nydelig å være hjemme igjen.  Til Paradisbukta, stillheta og den deilige roen æ kjenne på hær hjemme.  Det e rart, at æ som før elska stress, lyda og full fart, e blitt en tilhenger av stillhet.  Og ro.

I går va æ å søstra på tur på fjellet med doggan.  Det e så lite snø at vi kunne gå på beinan.  Uten å bli våt og kald.  Mens vi gikk der på fjellet så snakka vi om det.  Kor heldig vi e som kunne gå der.  I stillheta.  Det va ingen lyda what so ever. Ikke folk.  Ingen bila.  Kun lydan av skrittan våres. Kor mektig alt føles.  Når det e stille.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Æ har vært hyppig på tur i dagan etter Alta.  Hver gang så tenke æ på kor mye bedre form æ e.  Kor lettere stegan e blitt.  Det fylle mæ med glede.  Og takknemlighet.  For hverdagen min e blitt mye bedre.  Det va det æ håpa på når æ pakka kofferten og snudde nesa mot Alta og opptreningssentret.

Livet våres består jo mest av hverdager.  Å de dagan kan føles jævla tung hvis man ikke klare å fylle dem med nå som gir.  Glede, blaff av god energi. Mestre små og store ting.  Ro til å tenke.

Æ tenke mye, æ gjør det.  Sikkert fordi æ e omgitt av stillhet og ro.  Og har tid til det.  Tankan kommer gjerne når æ sitt hær på kjøkkenet og ser ut på havet.  Æ føle så mye kjærlighet og lykke.  Takknemlighet.  Æ vet ikke om det e fordi æ va så nært på å forlate alt det hær.  Så nær på å dø.

At alt e blitt så sterkt.  At æ nesten miste pusten av glede når æ e på fjellet.  Eller sitt hær å ser på sjøen.  Når æ tenke på mi skjønne datter.  Eller ser spurven sitt i treet.  Livet e så vakkert.  Æ e så heldig.

Fordi æ har alt det hær.  Alle flotte menneskan som æ kjenne. For at æ bor hær æ bor.  At æ kan nyte naturen, selv på dårlige daga.  Når æ har dårlige daga, så trenge æ bare å løfte blikket.  Å nyte synet.  Av naturen som omgir mæ.

På en måte så e æ glad for det.  At livet mitt ble rista.  Snudd opp ned.  For den roen æ kjenne på nu, ville æ ikke vært foruten.  En slags trygghet.  Klokskap.  Æ ser ikke på livet på samme måte som æ gjorde før.  Æ føle det ikke på samme måte som før heller.  Æ føle livet sterkere.  Æ e mer tilstede.  Hær og i mæ sjøl.  Æ ser og føle sterkere.  På godt og vondt.

Hverdager.  Alle de dagan som kommer og går.  Stress ned.  Slå av tv, radio og telefon.  Omgi dæ med litt stillhet.  Og kjenn etter.  Pusten.  Hjertet som slår taktfast.  Tenk på nå som gjør dæ takknemlig.  Glad.  Ta en timeout.

Klem fra Paradisbukta 🙂