Det e nydelig å være hjemme igjen. Til Paradisbukta, stillheta og den deilige roen æ kjenne på hær hjemme. Det e rart, at æ som før elska stress, lyda og full fart, e blitt en tilhenger av stillhet. Og ro.
I går va æ å søstra på tur på fjellet med doggan. Det e så lite snø at vi kunne gå på beinan. Uten å bli våt og kald. Mens vi gikk der på fjellet så snakka vi om det. Kor heldig vi e som kunne gå der. I stillheta. Det va ingen lyda what so ever. Ikke folk. Ingen bila. Kun lydan av skrittan våres. Kor mektig alt føles. Når det e stille.
Æ har vært hyppig på tur i dagan etter Alta. Hver gang så tenke æ på kor mye bedre form æ e. Kor lettere stegan e blitt. Det fylle mæ med glede. Og takknemlighet. For hverdagen min e blitt mye bedre. Det va det æ håpa på når æ pakka kofferten og snudde nesa mot Alta og opptreningssentret.
Livet våres består jo mest av hverdager. Å de dagan kan føles jævla tung hvis man ikke klare å fylle dem med nå som gir. Glede, blaff av god energi. Mestre små og store ting. Ro til å tenke.
Æ tenke mye, æ gjør det. Sikkert fordi æ e omgitt av stillhet og ro. Og har tid til det. Tankan kommer gjerne når æ sitt hær på kjøkkenet og ser ut på havet. Æ føle så mye kjærlighet og lykke. Takknemlighet. Æ vet ikke om det e fordi æ va så nært på å forlate alt det hær. Så nær på å dø.
At alt e blitt så sterkt. At æ nesten miste pusten av glede når æ e på fjellet. Eller sitt hær å ser på sjøen. Når æ tenke på mi skjønne datter. Eller ser spurven sitt i treet. Livet e så vakkert. Æ e så heldig.
Fordi æ har alt det hær. Alle flotte menneskan som æ kjenne. For at æ bor hær æ bor. At æ kan nyte naturen, selv på dårlige daga. Når æ har dårlige daga, så trenge æ bare å løfte blikket. Å nyte synet. Av naturen som omgir mæ.
På en måte så e æ glad for det. At livet mitt ble rista. Snudd opp ned. For den roen æ kjenne på nu, ville æ ikke vært foruten. En slags trygghet. Klokskap. Æ ser ikke på livet på samme måte som æ gjorde før. Æ føle det ikke på samme måte som før heller. Æ føle livet sterkere. Æ e mer tilstede. Hær og i mæ sjøl. Æ ser og føle sterkere. På godt og vondt.
Hverdager. Alle de dagan som kommer og går. Stress ned. Slå av tv, radio og telefon. Omgi dæ med litt stillhet. Og kjenn etter. Pusten. Hjertet som slår taktfast. Tenk på nå som gjør dæ takknemlig. Glad. Ta en timeout.
Klem fra Paradisbukta 🙂