Gud som æ kose mæ i heimen.  Alene, ingen lyda, ingen som kreve nå av mæ.

Huset e nyvaska, og kaoset vi har levd med de siste måneder e over.  Hvis han David trenge en skrue, eller den grønne fiske kroken for ørret, så kan æ fortelle han akkurat kor det ligge.  Det e tellerad og orden overalt!  Well nesten.  Vi gidde ikke snakke om klesskapet mitt.. Æ trør fortsatt klærne inn der.

Annonsørinnhold

Sunn og enkel middag i 2025: Spar opptil 1549,- hos Hello Fresh

i 4 år har vi bodd i pappesker.  Det føles sånn ut, selv om det ikke e helt sant.  Siden vi har flytta gud vet kor mange ganga, så har æ ikke hatt system for å si det sånn.  Men nu når vi vet at vi kan bli boende hær i paradisbukta, og har fått fixa kjelleren, så har æ pakka ut og laga orden.  Nu skal det bli slutt på at æ e sliten før vi går ut døra når vi skal på tur!  Æ trenge ikke leite mer.  Herremin det e en god følelse.

Samtlige æ har snakka med innen helse har jo fortalt mæ det.  Rydd unna Sølvi, lag orden så blir det lettere for dæ.  Men æ har ikke hatt krefter til det.  Før nu.  Æ har tenkt tanken mange ganger.  Men det har blitt med tanken.

Det e egentlig rart kor glad man kan bli over små ting.  Som orden og system.  Æ har jo alltid likt det, men etter at æ fikk mine skader så e det blitt viktigst.  Det frigjøre energi og hjernen min får det lettere.  Æ trur æ har fått et snev av OCD, for hvis nån andre enn æ stable koppan ut av maskinen og dem ikke står der dem skal, så kan æ bli veldig stressa når æ skal lage mat og ikke finne litermålet for eksempel.  Det ta et nano sekund så smell det i hjernen og æ blir stressa.  Så lite skal til for at det blir krøll.  Det henge jo selvsagt sammen med at det fortsatt e slitsomt å lage mat.  Fordi æ må konsentrere mæ om det æ gjør.  Alt som kreve konsentrasjon e slitsomt.  Fortsatt.

Yngste sønnen til David har vært på ferie hos oss en mnd tid.  I forkant så grua æ mæ.  Fordi når æ rokke på mine rutiner, så blir fatiquen min forverra.  Men det har gått over all forventning.  Formen har vært grei, selv om det til tider har vært slitsomt.  Det tenke æ e enda et bevis på at formen min e bedre enn den va i fjor.

David har reist til London med lille gullet, og skal være i Brighton nån daga.  I går sendte han mæ en video fra Brighton beach.  Dem bada i 30c.  Der og da tenkte æ at det va idiotisk å si nei takk til å være med.  Men det varte bare et par minutter så va det over.  Æ har det langt bedre hær hjemme.  I stillheten.  For æ trenge det etter å ha hatt folk rundt mæ 24/7 i flere uker.

Nu skal æ inn i trenings modus og få inn mine vante rutiner igjen.  Det har bare vært trening sporadisk i sommer.  Æ dro på Evo i forrige uka.  Tenkte æ sku ta en halvtime lett trening for å sjekke formen.  Men når æ lå på benken så lå det en fyr på benken ved siden av mæ.  Og han va mildt sagt Tom Hardy fin..Æ bruke å begynne med 2 x 10 kg i liggende brystpress når æ ikke har trent på ei stund.  Men æ tok 14 kg.  Æ klarte det og hele programmet mitt.  Det va tungt som fy men æ klarte det.  I fem daga har æ ikke klart å løfta arman, og æ har hatt sånn gangsperra at æ har hatt problemer med å tørke mæ når æ har vært på do.  Han David sa det va til pass for mæ, når æ sku “showoff” fordi det va en snaisen fyr på trening.

La oss si det sånn, at æ håpe han ikke e der neste gang æ e der 😉  Selv om det e aldri så motiverende.

Sorgen over at mitt hjerte gull e flytta til hovedstaden har letta litt.  Det va langt tyngre enn æ trudde.  Ho har jo ikke bodd lammi oss siden æ ble syk, men æ e vant med å treffe ho flere ganga i uka.  Vant med at ho e hær.  Både ho å svigersønnen min har flytta til ny plass.  Det føles litt tomt, det gjør det.  Æ trøste mæ med at æ får se dem begge igjen til jul.  Og datteren facetime æ med daglig.  Så æ får se ho, selv om ho ikke fysisk e hær.

Nu skal æ sjokke kroppen min i gang med litt kaffe.  Både æ å doggen treng å få rørt oss litt. Æ har lovet han tur i tre daga.  Men æ har ikke kommet mæ ut døra.  I dag skal vi!  Resten av dagen skal æ ta det med ro.  Æ trenge krefter til i natt.  For World of warcraft classic kommer ut ved midnatt.  Og æ har tenkt å høre på de lærde fra Sunnås som sir at æ bør prøve å spille igjen.  Fordi det e så god trening for hjernen min.  Vi snakke konsentrasjons trening og multitasking på høyt nivå.  Om det blir et blaff, eller om æ klare det gjenstår å ser.  Æ har vært innom å prøve spillt litt.  Men etter ti minutter så har æ vært så sliten at æ har slått av.  Men æ e ikke kjent for å gi opp.  Im gnna try again!

Fin fin Mandag folkens!

Klem fra mæ 🙂

Det koke i topplokket mitt etter å ha blafra gjennom nettet på morran.  Æ fatte ikke korsen enkelte kan påstå at kloden vårs ikke lide?  At alle advarsler som forskere kommer med bare e bullshit.  Isbreene smelte ikke.  Villdyran e ikke i ferd med å dø ut.  Kloden e ikke blitt varmere.  Ja korsen kan vi i lille Norge redde verden?

Det e nu vell for faen ikke snakk om at Norge skal redde verden!  Men vi må ta våres ansvar!  Når et land i Afrika klare å forby plastikk poser så må nu vell vi å kunne gjøre det?  Ikke minst bør vi gå foran med gode eksempler for korsen vi kan bidra til å snu trenden.

Selv om vi e et lite land, så har vi makt!  Vi har ressurser.  Vi har mange kloke hoder.  Nåt kan vi gjøre.  Vi som forbrukere har enorm makt.  Hvis vi alle slutte å kjøpe varer som e marinert i plast, så kan æ love dæ at det blir produsert mer miljøvennlig emballasje.

Annonsørinnhold

15 «hemmelige» ferieperler: Disse bør du oppleve i løpet av livet

Hvis vi slutte å kjøpe klær som inneholder polyester, ja så vil klesprodusentene bli tvungen til å lage klær med annet materiale.  Ser du noen som kaster fra sæ en sneip, eller søppel, så si ifra!  Be vedkommende plukke opp skiten etter sæ.  Reagere vi, så kan vi endre!  Holdningene våres har allerede begynt å snu.  Fordi vi e blitt mer belyst.  Fått mer lærdom.  Men det e ikke nok.  Vi kan alle sammen gjøre mer.

Vi kan ikke fortsette å blåse av det miljøekspertene prøve å fortelle oss.  Som dem har prøvd å fortelle oss i mange år.  Nu e vi nødt til å ta grep.  Før det e for seint.  Uopprettelig.

I går fikk æ sjokk.  Æ ble faktisk mer enn bekymra.  Æ ble redd.  Når æ satt hær på kjøkkenet mitt med morrakaffen og leste på FB.  Det va en innsamlingsaksjon til inntekt for regnskogfondet.

Æ klikka mæ videre og leste at det e registrert over 70 000 branna hittil i år. 70 000!!!  En økning på 83% fra i fjor.  Koffer har æ ikke hørt om det hær før nu?  Ingen aviser har skrevet om det!  Nei Vg/Dagbladet e mer opptatt av å skrive om fillers i lepper, kardashian og de jævla bompengan.

Nu må fan mæ verden reagere å legge press på presidenten i Brasil.  Fortsette nedhuggingen av regnskogen så vil vi alle merke det.  Selv i lille trygge Norge.  Regnskogen gir liv til millioner av mennesker og 80% av jordas dyre og plantearter e avhengig av den.  70 år har det tatt oss å ødelegge halvparten av regnskogen.  100 millioner år har det tatt jorda og bygge den opp.

Konsekvensen av en ødelagt regnskog e at dyr og planter forsvinner for alltid.  Verden blir varmere og været mer ustabilt.  Når skogen forsvinner frigjøres store mengder med CO2.  Fordi skogen bidrar med å lagre CO2, og når trærne hugges eller brennes slippes det ut i atmosfæren isteden og fører til klima endringer.

Og en anna viktig sak e at det faktisk bor rundt 260 millioner mennesker i og rundt regnskogene som vil miste livsgrunnlaget sitt hvis skogene ødelegges.  Som vil tvinges ut i fattigdom!

Hvert 5 sekund forsvinner det regnskog tilsvarende størrelsen på en fotball bane.  HVERT 5 SEKUND!  E ikke det skremmende så vet ikke æ.  Måtte vi alle få klima angst.  Måtte alle 7.7 milliarder menneska som bor på den hær kloden blir redd.  Sånn at vi kanskje våkne opp litt.  Og snur før det e for seint.

Og kom ikke med bullshit som at 1 person ikke kan endre verden.  Vi har mange personer i historien som har bidratt til å endre verden. Det e mulig.  Vi må bare starte med oss sjøl.

Se bare ka ei 16 års gammel jente har fått til.  Greta Thunberg.  Hvis ho klare, så klare fan vi.  Kjøp ikke varer som inneholder palmeolje, kast ikke søppel i naturen, sneip og snus på gata, bruk ikke produkter som inneholder mikroplast, kjøp mindre klær, spis mindre kjøtt.  Herremin det e så mye vi kan gjøre!  Man kan for eksempel enkelt sjekke korsen matvarer som inneholder palmeolje, bare google palmeoljeguiden.

Vi e nødt til å våkne opp av dvalen vi befinne oss i.  Vi kan ikke bare sitt i lille trygge Norge og spise sukkerbolla og tenke på ka vi skal finne på i helga.  Vi kan bidra.  Vi kan alle være med på å redde jorda.  Mange bekker små…  Det e ikke vits å spare 1 kr hver dag sir du?  Hvis æ hadde spart 1 kr hver dag i hele mitt liv ville æ hatt 17520 kr i dag.  Bare for å understreke at litt kan bli mye.

(https://www.regnskog.no/no/  https://www.nrk.no/nyheter/amazonas-brenner-rekordfort-1.14668070)

Go helg!  Over og ut fra Paradisbukta!

For nån uker siden va æ i Tromsø på EU kontroll.   Det e 2 år siden æ va der sist.  2 år med røyk…Gleden og lettelsen va dermed stor når doktoren fortalte mæ at alt ser prima ut!  Alle aneurismene mine e godt sikra, og har ikke vokst! Æ har vært veldig bekymra for akkurat det.  Å røyke e jo ikke sundt for nån, men det e direkte idiotisk når man har aneurismer i hodet. Æ vet det..fullstendig klar over det, men e det så forbanna vanskelig å slutte!

Den hær gangen fikk æ se MR bildan.  Fra første gang æ va på UNN i 2015.  Og i tillegg så forklarte han mæ om skadene mine.

Hver gang æ e der, så sir legen at æ e et mirakel.  At det e helt utrolig kor mye æ har restituert mæ etter å ha vært så kritisk syk.  ” Du vet det Sølvi, at det e ikke så mange som overlever etter en sånn type blødning og en så stor blødning”  Jo æ vet det.  Men æ fikk et lite støkk i mæ når æ så bildan.  Det e jo fan ikke rart at æ slit med enkelte ting i dag.  Hjernen va fylt virkelig fyllt opp med blod.  At æ i det store og hele fungere og har et godt liv i dag kan æ takke helsepersonellet for.  Å mæ sjøl fordi æ e så jævla sta.  Og optimistisk.  To ting som e viktig når man blir syk.

Annonsørinnhold

15 «hemmelige» ferieperler: Disse bør du oppleve i løpet av livet

Tenk at dem klarte å redde livet mitt!  Æ skulle gjerne gitt hver og en av dem en bamseklem.  Alt av helsepersonell som stod på å holdt mæ i livet for 4 år siden.

Æ skal også slutte å bli irritert på hjernen min når den ikke funke så effektivt som æ ønske.  At den i det store og hele funke e intet mindre enn enn et mirakel tenke æ.  Etter å ha sett for ei slagmark som va der inne.

Når man har subraknoidalblødning så får man ikke typiske fokale skader.  Som ved en blodpropp.  Får du en propp i lillehjernen, så e det lillehjernen som blir skada.  Men selv om man kun har skade i lillehjernen så e det dermed ikke sagt at man bare får utfall fra den delen.  Hjernen kommuniserer med de ulike hjernedelene.  Å har man en skade, så kan det påvirke kommunikasjonen med andre deler, sånn at det blir krøll.

Men når man har blødning mellom hjernehinnene, så går blodet innover i hjernen, og hele hjernen blir skjøvet.  Trykket blir høyt, og man får skader rundt omkring. Ikke en plass, men flere.  Æ hadde svært høyt interkranielt trykk før det ble operert inn ventrikkeldren.  Trykket og blødningen førte til en global påvirkning av hjernens funksjoner som har gitt mæ kognitive plager, uttalt fatique og stress intoleranse.

Takk og pris så slepp æ å slite med fysiske utfall. Eller det gikk relativt fort over.  De fysiske plagan æ har i dag, e egentlig bare baggisa i den store sammenhengen. Så lenge æ bare holde mæ i aktivitet og trener.  Men æ har sagt det før og sir det igjen.  Æ har ofte tenkt på at om æ kunne velge mellom å ha fysiske utfall, eller alle de usynlige som æ har, så ville æ ha valgt rullestol.  Fordi da kunne æ ha jobba.  Selv om æ ville måtte gi slipp på mye, så kunne æ ha jobba.  Ja æ vil heller jobbe en å springe på tur på fjellet.  Hvis æ kunne velge.  Men det e kanskje lett å sitte hær å tenke det.  Når det ikke e realitet.

Men sånn e det.  Savnet etter jobben og den sosiale delen e stor.  Æ tenke på det nesten hver dag.  Tru om æ ville klart nån tima…en dag..  Æ vet ikke om æ nån gang kommer til å slutte å håpe.  Drømme.

Den gode nyheten e nu at æ ikke treng å dra på kontroll igjen før om 5 år!  Æ hate den jævla MR maskinen.  Selv med dobbelt sett ørepropper så e det tortur!  Bråket.  Å ikke minst e det slitsomt å måtte ta opp før fuglan flyet om morran til Tromsø.

Æ kjenne at æ puste lettere nu når æ vet at alt ser bra ut.  Æ vil helst slippe å gå gjennom en ny runde med sykdom og sykehusopphold.  Fingers x at æ holde mæ frisk i mange år !

For å hjelpe til med det..å leve nån år til, selv om æ e idiot å røyke, så skal æ ta doggen ut på en sykkeltur.  Sola skinn og graderstokken viser 20c!  Nå som også e et lite mirakel med tanke på den ræva sommeren vi har hatt hær i Finnmark.  Dagen må nytes!

Klem fra Paradisbukta 🙂

The story of my life!  Æ fikk faktisk sjokk når æ blafra gjennom instagram og nån hadde posta god helg!  What the f!  Her va æ hellig overbevist om at det va Onsdag!  Sånn går nu dagan hær i Paradisbukta.  Heldigvis så gjør det nu ikke så mye om æ har onsdag på en fredag, og mandag på en torsdag.  Dagen e nu hær åkke som korsen dag det e!

Når æ ser ut viduet så e været like shitty som det hær vært hele sommeren.  Det regne sideveis, tåka og rundt 6c.  Heldigvis så e det godt og varmt inne.  Æ orke ikke gå hær å fryse kattunga på mæ, så æ har satt i gang alle panelovnan!  Æ trur pinade æ har brukt ullklærne mer i sommer enn æ gjorde gjennom vinteren.  I forrige uke klippa æ plenen.  Med lua og hansker på!  Klimakrisen e deffentlig ikke kommet til den hær plassen.  Yngste sønnen vår spurte i går ” hvis du kan bo kor du vil i verden, kor vil du bo?”  Gubben sa “hær”.  Æ sa ” en plass det e litt varmere enn hær.  Men det må være like stille og æ må ha samme utsikta”.

Æ kunne ikke bodd i Bergen.  For æ hate regn.  Om det ikke e 27 varme og sol gjør mæ ikke så mye.  Man kan fortsatt kose sæ ute i 7c.  Men ikke når det regne!  Æ trur det e mange værsyke Finnmarkinger rundt omkring.  La oss nu få litt mer enn 4 daga sommer hva?  Det hadde ikke gjort nå.  Med tanke på at en lang mørk vinter står å klore på døra!

Men over til dagen.  Det hende ganske så ofte at æ ikke har snøring om korsen dag det e.  Til og med årstall kan æ bli usikker på.  Når æ fylle ut skjemaer for eksempel.  07….e vi i august?  2018? 2019?  Tenke, tenke, knake, knake.  Æ klare alltid å resonnere mæ frem til riktig svar.  Nån gang må æ bruke et hjelpemiddel.  Eller “ringe” en venn.  Sist æ va i Russland å handla, va æ mektig stolt over at æ huska koden på visakortet mitt!  Litt over et år tok det mæ å få de fire nummer til å sitte.

Men æ blir ikke så frustrert over min nedsatte memory lengre.  Den e som den e.  Kanskje blir den bedre med tid og trening, kanskje ikke.  Det kan jo i verste fall hende den blir værre.  Hvis æ ikke fortsette å trene hjernen, og passe på at den ikke blir overbelasta.  For det finnes en haug med trening man kan gjøre for å bedre en dårlig hukommelse.  For å huske så e det mange faktorer som spiller inn.  Oppmerksomhet e en ting.  En viktig ting.  Å min oppmerksomhet e jo litt dårlig, så hvis æ konsentrere mæ om en ting, og ikke har støy og stress rundt mæ, så e det lettere å huske.

Det ble ikke tid til å ta en ny nervopsykologisk test sist æ va på Sunnås.  Nå som æ synes e litt synd.  Fordi det e interessant å ka og kor mye som e forandra siden æ tok den sist.  Det e to år siden æ va på Unn for en ny test.  De testan går over et par daga og e knall hard.  Dem e hard selv for en frisk hjerne.  Og selv de smarteste vil ikke klare bestå alle testan. Men det e veldig interessant å se og få vite kor problemet ligg.  Da e det også lettere å vite ka man må trene på.

Æ har en del appa æ bruke i det daglige til hjernetrim.  Peak, Wf, nån kort spill, og et farm spill.  I tillegg puslespill og Donald kryssord!  Yes i know…Men kluet e at det kan ikke være for vanskelig, for da blir æ bare frustrert og føle at æ ikke mestre.  Å det e bare tull.  Man treng jo ikke å påføre sæ den følelsen frivillig.  Så æ løse Donald kryssord!

Men over til dagen igjen!  I dag skal æ trosse været!  Gubben har overtalt mæ til å bli med på paintball.  Kanskje æ får ut litt innestengt aggresjon hvis æ får sette ei kula eller to i han?  Ja for å være ærlig med dokker, så har æ jo ikke akkurat vært nyforelska i det siste.  Alle forhold går jo litt opp å ned, og våres har vært litt down hill lately.. Æ vet jo koffer.  Det e for at vi begge e litt sliten.  Ja kanskje det faktum at vi har hatt dårligste sommeren i manns minne også.  For lite sol gjør og nå med humøret.  Men spør du mæ, så e det sundt.  At ikke det bare e solskinn.  For da sette man ikke pris på det på samme måte.  Nu skal æ ut å skyte gubben!  Æ glæde mæ!! 🙂

Ha ei nydelig helg folkens!

Klem fra Paradisbukta

Det sitt æ hær å tenke på mens æ drikke morra kaffen min.  Det e nøyaktig 4 år siden livet mitt ble snudd fullstendig på hodet, og livet som æ va vant med, tok en ny vending.

Det første æ tenke på e at det har vært nån knall harde år.  Fy fan kor æ har jobba og slitt for å bli normal igjen.  I dag vet æ at æ aldri vil bli som før igjen.  Æ trur det e bra æ ikke viste det for 4 år siden.  At stigen for å komme dit æ e i dag ville være så bratt.  Tror det e like greit at æ ikke viste at æ ville bli 100% igjen også.  Da trur æ seriøst at æ ikke hadde klart å mobilisere kraft nok til jobben.

Å stable sæ på beinan etter å ha vært alvorlig syk e ikke lett.  Ikke går det fort heller.  Det e ups and down.  Fremgang og tilbakesteg.  Det e lykke og sorg hånd i hånd.  Det e glede og frustrasjon.  For fire år siden måtte æ følges i trapper.  Æ kunne ikke gå på Rema aleina.  Æ tissa i buksa.  Hukommelsen min va så dårlig som den kan bli. Æ va forvirra.  Æ va på 0.  Mulig æ va litt i minus med det meste.

Det har tatt mæ fire år å kunne gå stødig igjen.  Å mestre livet .  Fire år for å lære mæ å leve med utfallan mine.  Knep æ må bruke i hverdagen for å slippe frustrasjon og forvirring.  I dag glemme æ ikke så mye som æ gjorde før.  Fordi æ har lært mæ å leve med en dårlig hukommelse.  Æ vet i dag at arbeidsminne mitt e mildt sagt ræva, så hvis æ får en beskjed så skrives den ned.  Med alarm, sånn at æ ikke trenge å bekymre mæ for om æ huske ka æ skal gjøre.  Bingo så frigjøres det energi!  Jo mindre jobb og stress æ lage for hjernen min, desto bedre funke den.  Så vanskelig, og så lett.

I dag vet æ langt mere enn æ viste da æ ble syk.  Æ har fått masse ny kunnskap og en haug med erfaringer.  Kunnskap om det man lide av har vært det viktigste for mæ. Æ må forstå.  For hvis æ ikke forstår, så kommer frustrasjon.  Følelse av å være dum.  Retarded.  Grubling.  På koffer æ e som æ e.  Reagere som æ gjør.  Føle det æ føle.  Grubling e vell nå av den verste energityven.  Om man e frisk eller ikke.  Grubling e ikke sundt!  Æ gruble ikke så mye lengre.  Fordi æ vet.  Og æ forstår nu.

I dag så forstår æ at mine skader på hjernen lage en helvetes masse krøll i mitt daglige liv.  Æ forstår også at det e masse æ kan gjøre for å unngå krøll!  Planlegging og forutsigbarhet.  Aktivitet og hvile.  Ikke stresse.  Unngå støy.  Tren!  Lytt til kroppen.  Vær ærlig.  Med sæ sjøl, og med dem rundt dæ.  Ikke pynt på tingenes tilstand.  Tell it like it is.  Akkurat den leveregelen kunne vi alle levd med.  Syk eller ikke.

Æ har mista nån i løpet av de hær åran.  Æ har ikke kunne pleid vennskap og det sosiale livet som før.  Nån har æ sjøl valgt bort.  Nån av mine valg har vært veldig fornuftig.  Livet e for kort til å sløse bort tid og energi på folk som ikke e verd det.  En av psykologene, æ trur det va på Sunnås, sa til mæ ” det e nå vi alle skulle blitt flinkere til.  Å være litt mer selektiv til ka og kem vi omgir oss med”  Det va i sammenheng med at æ fortalte at æ ikke klare skvada snakk mere.   Det føles faktisk litt godt.  Helt ærlig, æ syns det e deilig at æ e blitt flinkere å sette grenser.  Man blir selvsagt og såre nån på veien når man gjør det.  Men æ kalle det egen omsorg.  Av og til må man gjøre nån grep for at man skal ha det bedre.

Sånn e det for alle når dem blir syk.  At man miste nån.  Enkelte vil kanskje holde sæ unna, fordi dem tenke man har nok med sæ sjøl.  Andre blir drit lei sykdoms prat og det faktum at man kan bli litt navlebeskuende.  Akkurat det skjønne æ veldig godt.  Det kan bli mye.  Men venna og familie miste man jo uansett gjennom hele livet.  Man forandre sæ, står i ulike livssituasjoner etc etc.  Det e normalt.

Det har og kommet mange nye mennesker inn i livet mitt.  Menneska som e blitt nære gode venna.  Som ikke kjente mæ når æ va frisk.  Som kun har sett den Sølvi æ e blitt etter subraknoidalblødninga . Nye venna, som æ føle æ har kjent hele livet.  Sånn e det.  Livet tar, og livet gir 🙂

Det e rart å sitte hær å tenke tilbake.  På kor æ har vært, og kor langt æ har kommet.  Bare det siste året har det skjedd gode ting med kroppen min.  Det e faktisk ikke så lenge sia æ ringte mi beste venninne og hulka i telefon.  Fullstendig nedbrutt fordi æ ikke klarte å henge opp gardiner i stua.  Æ va så fortvilt.  For kroppen min ikke kom i gang.  Æ mestra ikke.  Frustrasjon fordi æ ikke klarte å henge opp de jævla gardinan, og det endte med at gubben måtte gjøre det.  Når æ va på Sunnås og fikk forklart at det va startknappen min som va skada, så ble det litt eureka!  Fordi det har aldri vært viljen min som har vært skada.  Det e ikke der problemet ligg.

I går ble æ ferdig med å male stua!  Vi har pussa opp hele huset.  Nå som ville vært utenkelig for bare nån måneder siden.  Æ e, som vi sir hær i Nord, fette stolt over mæ sjøl!  Æ e stolt fordi æ gir aldri opp å prøve.  Æ teste mæ sjøl.  Selv om æ ikke klare ting i dag, så kan det hende at det e endret i morra!  Livet e ikke statisk.  Formen min e heller ikke statisk.  Men den e blitt mer stabil.  Den svinge ikke fullt så mye.  Fordi æ har lært å leve med mine utfall.

Å bli syk e ikke bare trist og elendighet.  Selvsagt skulle æ gjerne levd livet uten å blitt syk.  Men hadde æ vært der æ e i dag uten opplevelsene mine?  Uten erfaringan?  Kanskje va det bra at æ fikk en bråstopp.  En restart.  For en ting har æ nu lært mæ, og det e at vi kjenne ikke morra dagen.  Derfor e det så jævla viktig å gjøre det beste ut av dagen i dag.  Æ tenke annerledes i dag.  Tar ikke ting for gitt, som en selvfølge.  Æ føle mer takknemlighet.  Gleden æ føle når æ våkne opp og formen e god, kan egentlig ikke beskrives.  Den må føles.  Før stod æ nu bare opp.  Gikk på jobb.  Hjem, lage middag, rydde.  Tur med hundan.  Og sånn gikk dagan.  Dem bare gikk av sæ sjøl.  Det gjør dem ikke lengre.  Æ merke dagan mer.  Føle den.  Høres kanskje litt koko ut, men sånn e det.  Dagan går ikke bare lenger.  Æ springe ikke lenger.  Stresse rundt som ei hodeløs høns og skal rekke over alt.

Æ har lært mæ å ta det med ro.  Og nyte.  Dagen og livet!  Æ nyte de gode dagan, og prøve å håndtere de dårlige.  Livet e skjørt folkens.  Ikke sløs det bort.  I løpet av et blaff så kan det være forandra fra det du kjenne.  Kanskje banke sykdom på døra.  Kanskje blir du plutselig singel.  Havne i økonomiske vansker. Eller andre ting som gjør at den normale hverdagen blir endra. Selv om alt tilsynelatende e perfekt akkurat nu, så e det ikke sikkert det e det når du våkne i morra.

Lev i dag.  Fortell dem du e glad i at du e det.  Ring en venn du ikke har snakka med på lenge.  Ta vare på dem og det som betyr nå.  Kast vekk det som ikke e viktig.  Ikke stress.  Ikke jag etter all mulig mannskit.  Den perfekte sommerkroppen.  Nye gardina, hvis de du har e god nok.  Ka betyr nå?  Hvis livet blir snudd opp ned?  Grip dagen og livet!

Æ sitt hær og nyte synet av et pling pling hus.  I den store sammenhengen så betyr det jo ikke nå.  Men for mæ så betyr det mye.  Æ har fått orden.  Rydda bort rot. Æ føle æ har vaska og malt ut gammel mannskit.  Nu e det på stell hær.  Æ skal slippe mer frustrasjon.  Hele kåken har fått en liten fornyelse!  Nu skal æ å gi slipp på de fire år som e gått.  Nu skal æ se fremover.  En epoke e over.  Æ satse på at neste epoke blir litt lettere.  En ny start!

Ta vare på hverandre!  Klem fra Paradisbukta 🙂

Det e fest dager i byen.  Konserter på hvert et hjørne og en masse folk i gatan. Den søvnige lille byen vår forandre sæ tre daga hver sommer. Vi va innom sentrum en liten tur i går.  Halvtime rusletur gjennom gågata og æ va fornøyd.  Æ va snar å snu nesa hjemover til stillheten i Paradisbukta.  Den tida når æ kunne være i byen og kose mæ i timevis e deffo over.  Æ kosa mæ ikke i går.  Synes det bare va stress og mas med folk og lyda.

Det kan jo ha en sammenheng med at æ gikk på en liten smell her om dagen.  Vi har en mega svær plen.  Og siden gubben e hyper allergisk mot gressklipper…så e det min jobb å klippe den.  3 tima brukte æ.  Med hyppige pauser.  Æ lå i to daga etterpå.  Og som sagt så blir alt æ slit med forsterka når æ e litt sliten.  Så bytur e ikke det artigste æ gjør når æ e tom.

Æ hadde i planan mine å dra på fest også.  Enten Fredag eller Lørdag.  Fortsatt sitt æ i pysjen, og e rimelig sikker på at det ikke kommer til å skje.  Ikke for at æ ikke har lyst.  Men fordi æ ikke orke å bruke masse peng og i tillegg ødelegge et par uker etterpå.  Fornuften har seira.  Pengan æ spare på ikke å gå på byen, kan æ helt sikkert bruke på nå annet ufornuftig.

Annonsørinnhold

15 «hemmelige» ferieperler: Disse bør du oppleve i løpet av livet

Som for eksempel en tur til Brighton.  Elsklingen skal følge lillegutt tilbake til London i slutten av August.  Han vil gjerne at æ blir med, sånn at vi kan ha oss ei uka i Brighton hos svigermor.  Nu sa æ sist æ va ute å reiste at æ ikke skulle ut på flere tura på lenge.  Men nu har vi hatt 3,5 daga med sommer i år.  Æ e fette lei stiv kuling, regn og 4c.  Men hvis vi begge skal ut å reise så e det mye logistikk som må gå opp.  En hund og en kanin som ikke vil overleve ei uka aleina. Dattra mi flytte til hovedstaden om et par uker, så ho kan ikke være hær å ta vare på dem.  Ikke har æ lyst å plassere Dizel på kennel heller.  Han blir så jævla traumatisert når vi rokke på rutinan hannes.  Lille My (rabbitten) lide av det samme.

For man skulle jo tru at en kanin blir glad og lykkelig når den får være ute om dagen og spise gress og høre på fugle kvitter.  Men ikke den hær tøtta.  Ho forandre personlighet når vi tar ho ut.  Det e tydelig at ho trives best innendørs lammi oss.  Så ute buret e fjerna, og ho får være inne å hoppe isteden.  Æ har et par diagnoser æ kunne ha satt på ho…lille søte psykoen 😉

Nei æ trur det ender med at gubben drar på ferie aleina, så kan æ være hjemme og holde fortet.  Sånn e det når man har dyr i hus.  Det e jo ikke sånn at det e synd i mæ av den grunn.  Æ trur det blir fint med ei uka aleina.  Uten nån andre å ta hensyn til enn mæ sjøl.  Kanskje vi til og med klare å bli litt ny forelska igjen, når vi får nån dager pause fra hverandre?  For æ vet ikke om det har vært full måne i flere uker, eller om det e bryllups nerva.  Men æ har tatt mæ i å lett bli jævla irritert på min kjære i det siste.  Litt sånn ” i helvete kan han ikke legge ned dolokket når han e ferdig å pisse?!!” Små ting som æ aldri før har irritert mæ over.

Det e heldagsjobb å være i et forhold.  Det e å gi og ta.  Æ har alltid skrytt av mitt og David sitt forhold.  Fordi vi har det så godt i lag.  Vi krangle sjeldent.  Vi e stort sett enig om de viktige tingan.  Men vi har hatt litt gnisninger i det siste.  Nån kollisjoner.  Og diskusjoner.  Æ trur helt ærlig at mye av det kommer på grunn av mæ.  Fordi æ e så fryktelig utålmodig.  Å når æ blir sliten så blir lunta mi veldig kort.  Overbelastning i hjernen.  Kortslutning.  Det e veldig vanskelig å overstyre hjernen min.  Den leve litt sitt eget liv.  Æ kan ikke kontrollere den så godt som før.  Det kreve mer.

Hver gang vi har en diskusjon, så ende den med at æ føle mæ veldig såra.  Fordi han ikke forstår.  Korsen det e i toppen min.  Når æ e sliten og hodet har fått nok.  Når sårheta har gått over, å æ resonnere så skjønne æ jo at det e umulig for normale folk og forstå.  Man vet ikke kor vondt en brukket fot føles før man sjøl har hatt en brukket fot.  Det e faktisk umulig.  Man kan sette sæ inn i det, men forstå det helt, det kan man ikke.

David gjør sitt beste, æ vet det.  Æ gjør å mitt beste.  Det e ikke alltid lett.  Æ vet æ kan være en prøvelse.  Takk og pris så har æ masse gode egenskaper som veie opp mot de ikke fullt så gode.  Ikke minst så e æ klar over mange av mine “feil”.  Feilkoblinger.  Æ forstår koffer æ reagere som æ gjør.  Takket være Sunnås.  Når man forstår så e det lettere å håndtere.

Forhåpentligvis så går fullmånen over, å den normale hverdagen kan komme igjen.  Gubben skal få reise aleina til England. Æ tenke det kan være godt med en timeout.  Litt egen tid for oss begge.

Dessuten så har vi fortsatt litt jobb igjen før vi kan si oss ferdig med prosjekt “fornye heimen”.  Soverommet e malt, badet e malt, gangen e malt, soverommet nede e total renovert, kjeller e malt og nytt gulv e snart på plass.  Nu gjenstår bare stua.  Det har æ planlagt å starte med i dag.  Å om ei lita uka kan vi pakke vekk utstyr.  Æ har sagt det før, og sir det igjen.  Æ e ikke særlig materialistisk av mæ.  Æ trenge ikke en masse fanzye ting rundt mæ.  Æ e glad i gamle ting.  Gjenbruk.  Men æ like å ha det koselig rundt mæ.  Å  siden æ tilbringe mesteparten av dagen hjemme, Innendørs,  så e det viktig for mæ.  Veldig viktig.

Vi leie jo bare huset vi bor vi.  Men æ føle at det e hjemmet våres selv om vi ikke eie det.  Æ tror aldri æ har bodd på en plass kor æ trives så godt som hær.  Å nu går æ bare rundt og nyte at det begynne bli koselig overalt!  Og ikke minst orden overalt. Vi har gjort en stor jobb i sommer.  Æ e stolt som fan.  Det må æ få lov å si.  I did it!  I fucking did it!  Æ har gått fra å bruke fire daga på å makte å vaske huset, til å ha klart å pussa opp hele surramitten.  Hvis ikke det e et tegn på at det har skjedd positive ting med hjernen min så vet ikke æ.  Det va utenkelig at æ sku klare det for bare et år siden.

Selv om man har en permanent hjerneskade, så betyr ikke det at ting blir det samme livet ut.  Hjernen e mye mer plastisk enn man før trodde.  Mer smart også.  Den bruke tid for å finne ut av det.  Lage nye baner og sammenkoblinger.  Men med tid , trening og tålmodighet så kan ting bli bedre.  Det tenke æ at æ et bevis på.  Det gjelde bare ikke å gi opp.  Beholde motet og ha en positiv holdning.  Selv om det ikke alltid e enkelt.  Selv om uber positive mæ av og til miste motet, så gir æ ikke opp!  For etter regn kommer alltid sola tilbake.  Etter en dårlig dag kommer det alltid en god.  Keep on moving!

Ha en nydelig lørdag folkens!  Klem fra Paradisbukta 🙂