Gud som æ kose mæ i heimen. Alene, ingen lyda, ingen som kreve nå av mæ.
Huset e nyvaska, og kaoset vi har levd med de siste måneder e over. Hvis han David trenge en skrue, eller den grønne fiske kroken for ørret, så kan æ fortelle han akkurat kor det ligge. Det e tellerad og orden overalt! Well nesten. Vi gidde ikke snakke om klesskapet mitt.. Æ trør fortsatt klærne inn der.
i 4 år har vi bodd i pappesker. Det føles sånn ut, selv om det ikke e helt sant. Siden vi har flytta gud vet kor mange ganga, så har æ ikke hatt system for å si det sånn. Men nu når vi vet at vi kan bli boende hær i paradisbukta, og har fått fixa kjelleren, så har æ pakka ut og laga orden. Nu skal det bli slutt på at æ e sliten før vi går ut døra når vi skal på tur! Æ trenge ikke leite mer. Herremin det e en god følelse.
Samtlige æ har snakka med innen helse har jo fortalt mæ det. Rydd unna Sølvi, lag orden så blir det lettere for dæ. Men æ har ikke hatt krefter til det. Før nu. Æ har tenkt tanken mange ganger. Men det har blitt med tanken.
Det e egentlig rart kor glad man kan bli over små ting. Som orden og system. Æ har jo alltid likt det, men etter at æ fikk mine skader så e det blitt viktigst. Det frigjøre energi og hjernen min får det lettere. Æ trur æ har fått et snev av OCD, for hvis nån andre enn æ stable koppan ut av maskinen og dem ikke står der dem skal, så kan æ bli veldig stressa når æ skal lage mat og ikke finne litermålet for eksempel. Det ta et nano sekund så smell det i hjernen og æ blir stressa. Så lite skal til for at det blir krøll. Det henge jo selvsagt sammen med at det fortsatt e slitsomt å lage mat. Fordi æ må konsentrere mæ om det æ gjør. Alt som kreve konsentrasjon e slitsomt. Fortsatt.
Yngste sønnen til David har vært på ferie hos oss en mnd tid. I forkant så grua æ mæ. Fordi når æ rokke på mine rutiner, så blir fatiquen min forverra. Men det har gått over all forventning. Formen har vært grei, selv om det til tider har vært slitsomt. Det tenke æ e enda et bevis på at formen min e bedre enn den va i fjor.
David har reist til London med lille gullet, og skal være i Brighton nån daga. I går sendte han mæ en video fra Brighton beach. Dem bada i 30c. Der og da tenkte æ at det va idiotisk å si nei takk til å være med. Men det varte bare et par minutter så va det over. Æ har det langt bedre hær hjemme. I stillheten. For æ trenge det etter å ha hatt folk rundt mæ 24/7 i flere uker.
Nu skal æ inn i trenings modus og få inn mine vante rutiner igjen. Det har bare vært trening sporadisk i sommer. Æ dro på Evo i forrige uka. Tenkte æ sku ta en halvtime lett trening for å sjekke formen. Men når æ lå på benken så lå det en fyr på benken ved siden av mæ. Og han va mildt sagt Tom Hardy fin..Æ bruke å begynne med 2 x 10 kg i liggende brystpress når æ ikke har trent på ei stund. Men æ tok 14 kg. Æ klarte det og hele programmet mitt. Det va tungt som fy men æ klarte det. I fem daga har æ ikke klart å løfta arman, og æ har hatt sånn gangsperra at æ har hatt problemer med å tørke mæ når æ har vært på do. Han David sa det va til pass for mæ, når æ sku “showoff” fordi det va en snaisen fyr på trening.
La oss si det sånn, at æ håpe han ikke e der neste gang æ e der 
Selv om det e aldri så motiverende.
Sorgen over at mitt hjerte gull e flytta til hovedstaden har letta litt. Det va langt tyngre enn æ trudde. Ho har jo ikke bodd lammi oss siden æ ble syk, men æ e vant med å treffe ho flere ganga i uka. Vant med at ho e hær. Både ho å svigersønnen min har flytta til ny plass. Det føles litt tomt, det gjør det. Æ trøste mæ med at æ får se dem begge igjen til jul. Og datteren facetime æ med daglig. Så æ får se ho, selv om ho ikke fysisk e hær.
Nu skal æ sjokke kroppen min i gang med litt kaffe. Både æ å doggen treng å få rørt oss litt. Æ har lovet han tur i tre daga. Men æ har ikke kommet mæ ut døra. I dag skal vi! Resten av dagen skal æ ta det med ro. Æ trenge krefter til i natt. For World of warcraft classic kommer ut ved midnatt. Og æ har tenkt å høre på de lærde fra Sunnås som sir at æ bør prøve å spille igjen. Fordi det e så god trening for hjernen min. Vi snakke konsentrasjons trening og multitasking på høyt nivå. Om det blir et blaff, eller om æ klare det gjenstår å ser. Æ har vært innom å prøve spillt litt. Men etter ti minutter så har æ vært så sliten at æ har slått av. Men æ e ikke kjent for å gi opp. Im gnna try again!
Fin fin Mandag folkens!
Klem fra mæ 
