For nån uker siden va æ i Tromsø på EU kontroll. Det e 2 år siden æ va der sist. 2 år med røyk…Gleden og lettelsen va dermed stor når doktoren fortalte mæ at alt ser prima ut! Alle aneurismene mine e godt sikra, og har ikke vokst! Æ har vært veldig bekymra for akkurat det. Å røyke e jo ikke sundt for nån, men det e direkte idiotisk når man har aneurismer i hodet. Æ vet det..fullstendig klar over det, men e det så forbanna vanskelig å slutte!
Den hær gangen fikk æ se MR bildan. Fra første gang æ va på UNN i 2015. Og i tillegg så forklarte han mæ om skadene mine.
Hver gang æ e der, så sir legen at æ e et mirakel. At det e helt utrolig kor mye æ har restituert mæ etter å ha vært så kritisk syk. ” Du vet det Sølvi, at det e ikke så mange som overlever etter en sånn type blødning og en så stor blødning” Jo æ vet det. Men æ fikk et lite støkk i mæ når æ så bildan. Det e jo fan ikke rart at æ slit med enkelte ting i dag. Hjernen va fylt virkelig fyllt opp med blod. At æ i det store og hele fungere og har et godt liv i dag kan æ takke helsepersonellet for. Å mæ sjøl fordi æ e så jævla sta. Og optimistisk. To ting som e viktig når man blir syk.
Tenk at dem klarte å redde livet mitt! Æ skulle gjerne gitt hver og en av dem en bamseklem. Alt av helsepersonell som stod på å holdt mæ i livet for 4 år siden.
Æ skal også slutte å bli irritert på hjernen min når den ikke funke så effektivt som æ ønske. At den i det store og hele funke e intet mindre enn enn et mirakel tenke æ. Etter å ha sett for ei slagmark som va der inne.
Når man har subraknoidalblødning så får man ikke typiske fokale skader. Som ved en blodpropp. Får du en propp i lillehjernen, så e det lillehjernen som blir skada. Men selv om man kun har skade i lillehjernen så e det dermed ikke sagt at man bare får utfall fra den delen. Hjernen kommuniserer med de ulike hjernedelene. Å har man en skade, så kan det påvirke kommunikasjonen med andre deler, sånn at det blir krøll.
Men når man har blødning mellom hjernehinnene, så går blodet innover i hjernen, og hele hjernen blir skjøvet. Trykket blir høyt, og man får skader rundt omkring. Ikke en plass, men flere. Æ hadde svært høyt interkranielt trykk før det ble operert inn ventrikkeldren. Trykket og blødningen førte til en global påvirkning av hjernens funksjoner som har gitt mæ kognitive plager, uttalt fatique og stress intoleranse.
Takk og pris så slepp æ å slite med fysiske utfall. Eller det gikk relativt fort over. De fysiske plagan æ har i dag, e egentlig bare baggisa i den store sammenhengen. Så lenge æ bare holde mæ i aktivitet og trener. Men æ har sagt det før og sir det igjen. Æ har ofte tenkt på at om æ kunne velge mellom å ha fysiske utfall, eller alle de usynlige som æ har, så ville æ ha valgt rullestol. Fordi da kunne æ ha jobba. Selv om æ ville måtte gi slipp på mye, så kunne æ ha jobba. Ja æ vil heller jobbe en å springe på tur på fjellet. Hvis æ kunne velge. Men det e kanskje lett å sitte hær å tenke det. Når det ikke e realitet.
Men sånn e det. Savnet etter jobben og den sosiale delen e stor. Æ tenke på det nesten hver dag. Tru om æ ville klart nån tima…en dag.. Æ vet ikke om æ nån gang kommer til å slutte å håpe. Drømme.
Den gode nyheten e nu at æ ikke treng å dra på kontroll igjen før om 5 år! Æ hate den jævla MR maskinen. Selv med dobbelt sett ørepropper så e det tortur! Bråket. Å ikke minst e det slitsomt å måtte ta opp før fuglan flyet om morran til Tromsø.
Æ kjenne at æ puste lettere nu når æ vet at alt ser bra ut. Æ vil helst slippe å gå gjennom en ny runde med sykdom og sykehusopphold. Fingers x at æ holde mæ frisk i mange år !
For å hjelpe til med det..å leve nån år til, selv om æ e idiot å røyke, så skal æ ta doggen ut på en sykkeltur. Sola skinn og graderstokken viser 20c! Nå som også e et lite mirakel med tanke på den ræva sommeren vi har hatt hær i Finnmark. Dagen må nytes!
Klem fra Paradisbukta 🙂
<3