Det e fest dager i byen. Konserter på hvert et hjørne og en masse folk i gatan. Den søvnige lille byen vår forandre sæ tre daga hver sommer. Vi va innom sentrum en liten tur i går. Halvtime rusletur gjennom gågata og æ va fornøyd. Æ va snar å snu nesa hjemover til stillheten i Paradisbukta. Den tida når æ kunne være i byen og kose mæ i timevis e deffo over. Æ kosa mæ ikke i går. Synes det bare va stress og mas med folk og lyda.
Det kan jo ha en sammenheng med at æ gikk på en liten smell her om dagen. Vi har en mega svær plen. Og siden gubben e hyper allergisk mot gressklipper…så e det min jobb å klippe den. 3 tima brukte æ. Med hyppige pauser. Æ lå i to daga etterpå. Og som sagt så blir alt æ slit med forsterka når æ e litt sliten. Så bytur e ikke det artigste æ gjør når æ e tom.
Æ hadde i planan mine å dra på fest også. Enten Fredag eller Lørdag. Fortsatt sitt æ i pysjen, og e rimelig sikker på at det ikke kommer til å skje. Ikke for at æ ikke har lyst. Men fordi æ ikke orke å bruke masse peng og i tillegg ødelegge et par uker etterpå. Fornuften har seira. Pengan æ spare på ikke å gå på byen, kan æ helt sikkert bruke på nå annet ufornuftig.
Som for eksempel en tur til Brighton. Elsklingen skal følge lillegutt tilbake til London i slutten av August. Han vil gjerne at æ blir med, sånn at vi kan ha oss ei uka i Brighton hos svigermor. Nu sa æ sist æ va ute å reiste at æ ikke skulle ut på flere tura på lenge. Men nu har vi hatt 3,5 daga med sommer i år. Æ e fette lei stiv kuling, regn og 4c. Men hvis vi begge skal ut å reise så e det mye logistikk som må gå opp. En hund og en kanin som ikke vil overleve ei uka aleina. Dattra mi flytte til hovedstaden om et par uker, så ho kan ikke være hær å ta vare på dem. Ikke har æ lyst å plassere Dizel på kennel heller. Han blir så jævla traumatisert når vi rokke på rutinan hannes. Lille My (rabbitten) lide av det samme.
For man skulle jo tru at en kanin blir glad og lykkelig når den får være ute om dagen og spise gress og høre på fugle kvitter. Men ikke den hær tøtta. Ho forandre personlighet når vi tar ho ut. Det e tydelig at ho trives best innendørs lammi oss. Så ute buret e fjerna, og ho får være inne å hoppe isteden. Æ har et par diagnoser æ kunne ha satt på ho…lille søte psykoen 😉
Nei æ trur det ender med at gubben drar på ferie aleina, så kan æ være hjemme og holde fortet. Sånn e det når man har dyr i hus. Det e jo ikke sånn at det e synd i mæ av den grunn. Æ trur det blir fint med ei uka aleina. Uten nån andre å ta hensyn til enn mæ sjøl. Kanskje vi til og med klare å bli litt ny forelska igjen, når vi får nån dager pause fra hverandre? For æ vet ikke om det har vært full måne i flere uker, eller om det e bryllups nerva. Men æ har tatt mæ i å lett bli jævla irritert på min kjære i det siste. Litt sånn ” i helvete kan han ikke legge ned dolokket når han e ferdig å pisse?!!” Små ting som æ aldri før har irritert mæ over.
Det e heldagsjobb å være i et forhold. Det e å gi og ta. Æ har alltid skrytt av mitt og David sitt forhold. Fordi vi har det så godt i lag. Vi krangle sjeldent. Vi e stort sett enig om de viktige tingan. Men vi har hatt litt gnisninger i det siste. Nån kollisjoner. Og diskusjoner. Æ trur helt ærlig at mye av det kommer på grunn av mæ. Fordi æ e så fryktelig utålmodig. Å når æ blir sliten så blir lunta mi veldig kort. Overbelastning i hjernen. Kortslutning. Det e veldig vanskelig å overstyre hjernen min. Den leve litt sitt eget liv. Æ kan ikke kontrollere den så godt som før. Det kreve mer.
Hver gang vi har en diskusjon, så ende den med at æ føle mæ veldig såra. Fordi han ikke forstår. Korsen det e i toppen min. Når æ e sliten og hodet har fått nok. Når sårheta har gått over, å æ resonnere så skjønne æ jo at det e umulig for normale folk og forstå. Man vet ikke kor vondt en brukket fot føles før man sjøl har hatt en brukket fot. Det e faktisk umulig. Man kan sette sæ inn i det, men forstå det helt, det kan man ikke.
David gjør sitt beste, æ vet det. Æ gjør å mitt beste. Det e ikke alltid lett. Æ vet æ kan være en prøvelse. Takk og pris så har æ masse gode egenskaper som veie opp mot de ikke fullt så gode. Ikke minst så e æ klar over mange av mine “feil”. Feilkoblinger. Æ forstår koffer æ reagere som æ gjør. Takket være Sunnås. Når man forstår så e det lettere å håndtere.
Forhåpentligvis så går fullmånen over, å den normale hverdagen kan komme igjen. Gubben skal få reise aleina til England. Æ tenke det kan være godt med en timeout. Litt egen tid for oss begge.
Dessuten så har vi fortsatt litt jobb igjen før vi kan si oss ferdig med prosjekt “fornye heimen”. Soverommet e malt, badet e malt, gangen e malt, soverommet nede e total renovert, kjeller e malt og nytt gulv e snart på plass. Nu gjenstår bare stua. Det har æ planlagt å starte med i dag. Å om ei lita uka kan vi pakke vekk utstyr. Æ har sagt det før, og sir det igjen. Æ e ikke særlig materialistisk av mæ. Æ trenge ikke en masse fanzye ting rundt mæ. Æ e glad i gamle ting. Gjenbruk. Men æ like å ha det koselig rundt mæ. Å siden æ tilbringe mesteparten av dagen hjemme, Innendørs, så e det viktig for mæ. Veldig viktig.
Vi leie jo bare huset vi bor vi. Men æ føle at det e hjemmet våres selv om vi ikke eie det. Æ tror aldri æ har bodd på en plass kor æ trives så godt som hær. Å nu går æ bare rundt og nyte at det begynne bli koselig overalt! Og ikke minst orden overalt. Vi har gjort en stor jobb i sommer. Æ e stolt som fan. Det må æ få lov å si. I did it! I fucking did it! Æ har gått fra å bruke fire daga på å makte å vaske huset, til å ha klart å pussa opp hele surramitten. Hvis ikke det e et tegn på at det har skjedd positive ting med hjernen min så vet ikke æ. Det va utenkelig at æ sku klare det for bare et år siden.
Selv om man har en permanent hjerneskade, så betyr ikke det at ting blir det samme livet ut. Hjernen e mye mer plastisk enn man før trodde. Mer smart også. Den bruke tid for å finne ut av det. Lage nye baner og sammenkoblinger. Men med tid , trening og tålmodighet så kan ting bli bedre. Det tenke æ at æ et bevis på. Det gjelde bare ikke å gi opp. Beholde motet og ha en positiv holdning. Selv om det ikke alltid e enkelt. Selv om uber positive mæ av og til miste motet, så gir æ ikke opp! For etter regn kommer alltid sola tilbake. Etter en dårlig dag kommer det alltid en god. Keep on moving!
Ha en nydelig lørdag folkens! Klem fra Paradisbukta 🙂
Veldig koslig å treffe deg ute idag, og jeg mener hvert ord jeg sa til deg mtp bloggen! Du er en inspirasjon og hverdagslykke💕 Håper du fortsetter å skrive, for du treffer rett i hjertet 😍💕💕
Vet du Trine, du gjorde kvelden min amazing! Æ trur æ svevde etter go ordan dine 🙂 Takk, fordi du ga mæ inspirasjon til å fortsette å skrive! Snart e æ ferdig med oppussing prosjektet i heimen, og da får æ tid og energi til å blogge igjen. Ha en nydelig kveld! Klem fra mæ