Min kjære har jobba som en gal hele helvetes sommeren.  Det e bare han som e ansatt for tida.  For tida e vell å underdrive litt.  Det har vært sånn siden februar ish.

Det gjør mæ ingenting at han jobbe mye.  Æ blir glad når æ ser lønningan hannes.  Så by all means, gubben skal bare jobbe så mye han klare.  Æ klage ikke.  Eller det e sjeldent æ klage for å være heeelt ærlig.

Anyway, i går sa han at han skulle ta en feriedag i dag. Å æ, æ ble drit glad.  Endelig en kosedag bare oss to.  Vi va nødt til å holde oss inne rimelighetens grense fra byen, sånn in case han ble oppringt hvis det va nå akutt som va nødt til å fixes.  Å det betyr nu nada for mæ.  Æ trives jo best hjemme uansett.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Etter at vi hadde spist en deilig frokost, la vi planer for dagen.  Ikke så veldig innholdsrik, men planer anyways.  Gubben måtte bare ned til byen en tur for litt småshopping først.

Æ begynte på fredagsvasken som va sårt trengt.  Ikke nå banana vasking, men litt sånn “gud nu skal vi ha det koselig dagvasking”

Det gikk ikke radig unna, det skal æ ikke skryte på mæ.  Men æ ble nu ferdig.  Ikke bare med husvasken, men regelrett helt peise ferdig!  Så æ gikk til seng for å legg mæ på hurtig ladding til gubben kom hjem.

Når æ våkna en time seinere, va det ikke mye futt i den halvgamle, rimelig småfeite kroppen min.  Men æ va fortsatt ved godt mot.  Elsklingen hadde fått med sæ handlelista når han dro.  Å på den stod det popcorn og smågodt med store bokstava.

Klokka va bikka to før æ kjente irritasjons genet kicke inn.  Det va nu fan kor lenge han skulle bli for å fikse litt smågodt og anna rusk.  Klokka tre va æ sur.  Når han ringte klokka fire med en sukkersøt stemme og spurte ka æ gjorde, va det ikke mye love å føle fra mi side for å si det mildt.

Når han kom småstressa med angst i blikket inn døra med handleposan, satt æ på mæ mitt fineste smil.  Falskt et jævla smil, men det va nu tross alt et smil.  Æ klarte til og med å knipe leppan sammen klar til å gi han et kyss og ønske han velkommen hjem.

Hjerneskada ja, men æ e jo ikke helt urimelig heller.  Vi pakka ut varan, og æ spurte litt forsiktig”Åjaa..ikke nå smågodt?!”  Kor han sa ” åhh helvete det glemte æ.  Æ kjøre tilbake å kjøpe nå”  Fortsatt mens angsten lyste litt av han.

“Ikke vær teit sa æ.  Drit i smågodter.  Du kjøpte popcorn?”  Joda.  Men ikke micropopcorn men den dritten man må poppe sjøl. Etter andre forsøk å poppe helevetes popcornet ga æ opp.  Æ holdt på å sette fyr på huset i forsøkan, og har ikke flere fingertuppa igjen til å identifisere mæ hvis en massemorder skulle kappe mæ opp.

For å gjøre en ganske historie litt forkorta, så klikka æ.  Æ ble så eitranes forbanna at æ trampa ned i kjelleren mens æ ropte at han kunne ha den jævla kosedagen ilag med doggen!  Vrengte klærna av mæ å la mæ godt under dyna.  Peise naken som æ alltid gjør når æ skal sove!

Gubben kom slukøra ned.  “kom igjen Sølvi.  Ka e galt”  Sa han mens han ba om  godt vær.  I det øyeblikket va godt vær det siste æ ønska.  Æ så får mæ at æ nappa øyebrynan hannes ut one by one, mens æ sakte slo han ihjæl med ei teskje..

Akkurat da va æ ikke så frøktelig fornuftig.  Vet ikke om det hadde hold i retten og skylt på eventuelle hjerneskada heller.  Men æ va sur.  Omg æ va sur.

David e egentlig fryktelig artig.  Og jævla barnslig.  Sikkert derfor æ elske han så mye.  Så han tok telefon fra mæ å sprang opp trappa å ut mens han giggla høyt å heftig.

Æ flirte ikke så mye.  Æ flirte for å være ikke i det hele tatt.  I det øyeblikket han snappa telefon fra mæ å sprang, snappa æ å.  Å la på sprang etter han.

Det va ikke før æ stod på baksida av huset av realiteten gikk opp før mæ.  Æ stod i hagen, i Evas prakt å hytta til gubben om å gi mæ telefon tilbake.

Peise naken som den dagen æ ble født.  Med hengepuppa, cellulitta og ståpels siden det ikke akkurat va varmt.  Gubben så på mæ med det blikket.  Det blikket som sir ” omg woman, y fucking lost it” mens han flirte så tåran rann.

Akkurat da klarte æ å se mæ sjøl i fugleperspektiv.  Det va ikke et vakkert syn, la det være sagt.  Hadde nån av naboan sett oss hadde vi sikkert fått besøk av nå helsepersonell i hvite frakka og tvangstøyler..

Så vi stod der i hagen.  Gubben med knekk i knærne.  Ikke fordi han e narkoman, men fordi han flirte så jævlig.  Æ flirte æ å.  Vi flirte hele veien ned til Hesseng og Rema for å kjøpe micropopcorn og smågodt.

På veien tilbake spurte æ David om han fortsatt elska mæ.  “Ja det e jo fan umulig å ikke elske dæ Sølvi.  Det e ihverfall ikke kjedelig å bo ilag med dæ”

Huset e falt til ro.  Æ har klær på mæ.  Smågodt og popcorn.  Trur nesten vi e nyforelska etter sammenbruddet mitt.  Så det e slettes ikke umulig at klærne ramle av mø igjen i løpet av kvelden!

Go helg!

Klem fra Paradisbukta ;9