I går sleit æ litt. Atter en gang. Kroppen min føltes ut som den va kjørt over av en dampveisvals. Nu vet æ jo ikke korsen det kjennes akkurat. Æ har det der med å overdrive from time to time, men æ hadde det ikke godt akkurat. Så æ tvingte mæ til en hvile dag. Selv om æ kjente på det innvendige stresset æ har om å bli ferdig å male før æ drar til Sørkjosen 1 juli.
Æ skjønne ikke ka æ stresse med. Det står ikke om liv. Æ burde helle male når æ har tid og energi og kose mæ. Men det beste med å pusse opp e jo belønninga. Nesten som sex. Æ e utålmodig der å. Æ gidd ikke fire timers forspill og all mulig dille darier før man kommer til det beste! Sånn e det bare. Æ vil ha resultat! 😉
Men i går så tvang æ mæ sjøl til å ta det rolig. Well nesten. Æ va en snartur innom byen og hadde et lite foredrag for LHL i kommunen. Det gikk sånn passe. Litt data trøbbel, og æ fikk ikke bilda og video i den rekkefølgen æ ville. Æ hadde noen minutter æ kjente æ ble rød i toppen og svetta, men æ kom mæ nu igjennom det..Men foruten om en time i byen så satt æ i lotus stilling og tenkte happy tanka mesteparten av dagen.
Belønninga ble jo at æ våkna til liv i dag uten masse vondter, og æ føle mæ i bra nok form igjen. Bra nok, for helt på G e det jo ikke. Selv om æ synes æ e i fin form, så kunne det godt ha vært bedre.
I går kveld hadde æ selskap av min kjære gubbelubbe og arvingen min. Dem va med mæ når æ holdt foredrag som psykisk støtte. Det e jo alltid litt nervøsitet i kroppen når man skal stå å messe foran ei forsamling. Når vi kom hjem og tida va for å køye, så jaga vi David i kjelleren. Det e faktisk flere år siden æ å dattera mi har sovet i samme seng. Ca 4 år for å være nøyaktig. Når ho lå der å sov så uskyldig ved mi side, måtte æ musse ho på nesa. Lille ungen e blitt voksen. Helt utrolig kor fort åran har gått. Æ har nu lovt ho at æ ikke skal skrive om ho på bloggen min. Men en ting kan æ si. Æ e sinnsykt stolt over den jenta! Og ubeskrivelig glad i ho! Alle hennes positive egenskaper har ho selvsagt arva fra mæ…
Når vi våkna i morres va vi alle uthvilt. Gubben glad å lykkelig for å ha fått ei god natt søvn uten mi snorking. Han påstår at æ snorke. Æ trur ikke på han, for æ har nu ikke hørt det! Å uten bevis, så tvile æ. Sånn e det med den saken.
I morra får vi besøk av min kjære bror. Han skal campe hær i helga, og det blir kos. God mat, helt sikkert litt drikke, kanskje litt bål og ute hygge hvis været blir bra nok. Æ glede mæ ! Nu skal æ fis til Nikkel en snart tur å fylle opp tanken på bilen, og i dag e det ingen bønn. Æ e nødt til å fær å trene! No matter what, kroppen må på Evo å tøyes og bøyes. Ikke nå maling eller husarbeid. Kun kos 🙂
Thats all from me. Ha ei nydelig helg der ute 🙂
Klem fra Paradisbukta.
