I går hadde vi en nydelig dag på stranda. Etter flere tima i sola, dro vi på hotellet for å slappe av litt. Æ hadde ikke en, men 2 lura før vi spiste middag. Prøvde å ladde opp til kvelden.
Følte mæ enda litt sliten etter middagen, men vi hadde planlagt å gå til gamle Nessebar og se litt i butikkan. Så æ påkosta mæ mitt største smil og leita fram alt æ hadde av positiv energi før vi trødde over moloen til byen. På vei over forstod æ at det va nå spesielt som skulle skje i byen. Det va sikkert 30 000 menneska som gikk over moloen. Det va masse politi, og høy musikk fra en scene.
Allerede nu burde æ ha hørt på fornuften og snudd. Det e jo ingen skam å snu i tide sies det…Men ungan va så spent og glad. Ja gubben å. Så æ beit tennene sammen, og sa til mø sjøl” Pust med magen. Det hær går bra. Du treng ikke bli så lenge. Positive tanka”, og alt anna skit æ kunne komme på.
Etter et par time i butikka, med ikke lenger 30 tusen, men 100 000 menneska, kjente æ at æ va i ferd med å gå på en kjempesmell. Æ begynte å snøvle når æ prata, leita etter rette ord, og føltes som æ sjangla litt. Æ måtte gripe tak i han David når vi sku ned ei trapp, for æ stolte ikke på beinan lenger. Utrulig kor den styre den hjernen. Prøvde febrilsk å gi mæ tegn på at den trengte hvile.
Vi starta på turen over moloen til hotellet. Æ hadde løst å slå mæ gjennom folkehavet, og va rimelig desperat. Høy bulgarsk musikk som dundra i hjernen min. Han David så på mæ å sa” y are fucked. And you gnna be like this for a week now!” Neida, prøvde æ å trøste han mens vi hasta tilbake til hotellet. Æ treng bare å sove! I heisa opp til rommet kjente æ tåran presse på. Fan å at man aldri lære!!
Æ kom mæ inn på rommet, og rett i seng. Lå med lukka øya og prøvde å ikke tenke på nå som helst. Æ trur æ sovna før hauet landa på puta. Æ hadde vell sovet en halv time da æ våkna til nån kjempe smell. Det va ikke i hodet mitt, men et sinnsykt fyrverkeri fra byen. Æ gikk ut på balkongen å stod å så på et fyrverkeri æ aldri har sett maken til. Det va vakkert. Men æ kan ikke si nå anna enn at æ va glad for at æ va inne på hotellet, og ikke i byen når dem fyrte det opp..
Klarte ikke å sove igjen etterpå. Følte mæ som en overstimulert baby. Hodet mitt hadde nok engang fått alt for mange inntrykk.
Til slutt sovna æ nu. Å våkna utslitt. Pusha mæ sjøl ned med familien til stranda. Pusha mæ sjøl til å være positiv, pusha mæ til å være sosial. Å æ vet æ må pushe mæ resten av tida her i Bulgaria. Samme når æ skal være i Oslo i 2 uker. Æ e blidd en jævel på å pushe mæ sjøl! Å det går i en periode. Så skjer det som ofte skjer. Æ blir ligganes. I flere uker. Shutdown! Nån gang måneder før æ kommer mæ i balanse igjen.
Det e prisen æ må betale for kosen. Prisen som må betales når æ overdrive og ikke hvile nok. Under frokosten i dag hinta æ forsiktig at æ va litt sliten. Æ har jo ikke lyst at familien må ta hensyn til mæ hele tida, men æ kjente at å dra til en aqua park med 1000 unga som leke og hyle, ja det frista ikke. Så æ spurte pent om det va greit at æ for å tok massasje og tyrkisk bad. Det va enstemmig ja til det. Mulig dem tenkte ” yes! Endelig kan vi kose oss uten ho der som vi må passe på heeele tia!” 😉 Det va iallfall veldig lurt. 100 min tyrkisk bad, massasje, peeling og velvære. Æ e så avslappa nu. Føle mæ født på ny! Rabatammtimtim, chakra makra, jing og jang i vater!
Og det trengs. For i kveld skal vi til Sunny Beach på tivoli, shopping og alt anna man nu gjør over der. Det kommer til å bli hardt. Selv om æ skal ha høreproppan limt på! Æ vil nok bli straffa i morra. Men æ tar morra dagen når den kommer. Vet at det ikke e det de lærde anbefale, men man kan ikke være smart hele tia! Av og til må man leve i nuet! Carpe diem 🙂
❤️