Onsdag 17 okt.
I dag skippa æ Evo. Æ har tok heller treningsøkt utendørs i nydelig høstvær. Sola skinn fortsatt, men snart e ho borte. Til Januar en gang. Bare å nyte det fine været mens det e hær. Dizel og æ har tatt oss en velfortjent pause. Vi har jobba en times tid med å bære bort gammelt materiale. Nu har vi fyrt bål og laga kaffe.
Utsikta hær æ sitt ved bålet må oppleves. Det e vanskelig å forklare kor nydelig og stille det e hær. Det e rett og slett terapi og sitt hær å se utover sjøen.
Æ sitt hær å tenke på kor heldig æ e. At æ faktisk har såpass god helse at æ kan sitte hær ute. Ved bålet å skrive. Hver gang æ løfte blikket fra pcen min så ser æ på blikkstille sjø. Det e så hærlig stille hær. Det e så vakkert!
I dag sitt æ hær å tenkte på livet mitt. Føle på en enorm takknemlighet. For alt som æ e så heldig å ha. Trygghet, kjærlighet, gode venna, ei nydelig datter og en nydelig svigersønn. Æ har så mye å være takknemlig for. Så mye å være glad over. Det e viktig og tenke over sånne ting syns æ. Fløtte perspektivet fra alt som ikke e bra, og som ikke fungere. Bort fra det som e negativt. Ha fokus på alt det man har, det man klare og ikke alt det man skulle ønske man hadde.
Fastlegen min ringte mæ i går. Det e en avtale vi har. Ho skal ringe mæ hver måned ei stund fremover. For å høre korsen det går med mæ. Både fysisk og psykisk. Nu når æ står på egne bein uten AMB teamet. Det føles trygt. At det e nån som følge med mæ. Som hold mæ litt i øran. Æ sa til ho at æ e på en god plass. I hodet. Kroppen e det så som så med, men det e overkommelig. Æ va ærlig og sa til ho at så lenge æ klare å trene så har æ det bra. Det e når æ ikke kommer mæ på trening at humøret dale. Fordi æ føle mæ så usless da. Som en zombie. Alt blir bare krøll når æ ikke får trent.
I dag e æ ikke zombie. Æ har gått tur med dizel. Den tar bare 15 minutter, men æ har i alle fall gått!. Æ har rydda hær ute, å sulla litt inne. En produktiv dag med andre ord. Å det e viktig den følelsen. Av å klare å være aktiv. Å lage nå, få til nå. Det e godt for selvbilde mitt.
Æ e litt emo hær æ sitt. Har så mange følelsa som boble i mæ. Tenk at æ kan sitte hær ute ved bålet. Å ta innover mæ alt æ føle. Ikke minst ha tid til det. Æ treng ikke å stresse med nå som helst. Æ kan bare sitte hær å være til. Føle på tryggheta og gleden. Med det at æ e i livet, og kan gå på fotan mine. At æ e blitt såpass frisk at æ igjen kan nyte naturen . Ja æ har så jævla mye å være takknemlig for!
Akkurat nu e æ på en god plass i livet mitt. Nu når æ sitt hær å skrive, så e det ingenting som kan få mæ i dårlig humør. Nei æ kan ikke jobbe, å kan ikke leve livet mitt som æ gjorde før. Men det betyr ingenting. Ikke akkurat nu når æ å dizel sitt ute å kose oss. Akkurat nu e det bare det hær øyeblikket som betyr nå.
Sånn på tampen, så linke æ en vakker sang til dokker. En sang æ høre ofte på. Æ syns det e en fin trøste sang. Ka har du å være takknemlig for?
Klæm fra mæ 
Det er såå godt når man har sånne øyeblikk som du skriver om her
de er så viktige å ta vare på, og så god følelse å virkelig være takknemlig for det man faktisk har i livet? ekstra god er disse stundene etter man har kjent på at livet ikke bare er en dans på roser, og man strever med smerter og helsa?
Klæm?
Helt klart! Æ e fæl med å kjenne på takknemligheta. Synes det e viktig! De øyeblikkan æ sitt å filulere over livet e gulle verd
Klæm tilbake