Onsdag 17 okt.

I dag skippa æ Evo.  Æ har tok heller treningsøkt utendørs i nydelig høstvær.  Sola skinn fortsatt, men snart e ho borte. Til Januar en gang. Bare å nyte det fine været mens det e hær.  Dizel og æ har tatt oss en velfortjent pause. Vi har jobba en times tid med å bære bort gammelt materiale. Nu har vi fyrt bål og laga kaffe.

Utsikta hær æ sitt ved bålet må oppleves.  Det e vanskelig å forklare kor nydelig og stille det e hær.  Det e rett og slett terapi og sitt hær å se utover sjøen.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Æ sitt hær å tenke på kor heldig æ e.  At æ faktisk har såpass god helse at æ kan sitte hær ute.  Ved bålet å skrive.  Hver gang æ løfte blikket fra pcen min så ser æ på blikkstille sjø.  Det e så hærlig stille hær.  Det e så vakkert!

I dag sitt æ hær å tenkte på livet mitt. Føle på en enorm takknemlighet.  For alt som æ e så heldig å ha.  Trygghet, kjærlighet, gode venna, ei nydelig datter og en nydelig svigersønn.  Æ har så mye å være takknemlig for.  Så mye å være glad over.  Det e viktig og tenke over sånne ting syns æ.  Fløtte perspektivet fra alt som ikke e bra, og som ikke fungere.  Bort fra det som e negativt.  Ha fokus på alt det man har, det man klare og ikke alt det man skulle ønske man hadde.

Fastlegen min ringte mæ i går.  Det e en avtale vi har.  Ho skal ringe mæ hver måned ei stund fremover.  For å høre korsen det går med mæ.  Både fysisk og psykisk.  Nu når æ står på egne bein uten AMB teamet.  Det føles trygt.  At det e nån som følge med mæ. Som hold mæ litt i øran. Æ sa til ho at æ e på en god plass.  I hodet.  Kroppen e det så som så med, men det e overkommelig.  Æ va ærlig og sa til ho at så lenge æ klare å trene så har æ det bra.  Det e når æ ikke kommer mæ på trening at humøret dale.  Fordi æ føle mæ så usless da.  Som en zombie.  Alt blir bare krøll når æ ikke får trent.

I dag e æ ikke zombie.  Æ har gått tur med dizel.  Den tar bare 15 minutter, men æ har i alle fall gått!. Æ har rydda hær ute, å sulla litt inne.  En produktiv dag med andre ord.  Å det e viktig den følelsen.  Av å klare å være aktiv.  Å lage nå, få til nå.  Det e godt for selvbilde mitt.

Æ e litt emo hær æ sitt.  Har så mange følelsa som boble i mæ.  Tenk at æ kan sitte hær ute ved bålet.  Å ta innover mæ alt æ føle. Ikke minst ha tid til det.  Æ treng ikke å stresse med nå som helst.  Æ kan bare sitte hær å være til.  Føle på tryggheta og gleden.  Med det at æ e i livet, og kan gå på fotan mine.  At æ e blitt såpass frisk at æ igjen kan nyte naturen . Ja æ har så jævla mye å være takknemlig for!

Akkurat nu e æ på en god plass i livet mitt.  Nu når æ sitt hær å skrive, så e det ingenting som kan få mæ i dårlig humør.  Nei æ kan ikke jobbe, å kan ikke leve livet mitt som æ gjorde før.  Men det betyr ingenting.  Ikke akkurat nu når æ å dizel sitt ute å kose oss.  Akkurat nu e det bare det hær øyeblikket som betyr nå.

Sånn på tampen, så linke æ en vakker sang til dokker.  En sang æ høre ofte på.  Æ syns det e en fin trøste sang.  Ka har du å være takknemlig for?

Klæm fra mæ 🙂