Nu når æ har donert bort organan mine, eller kroppen til forskning, så tenkte æ at æ skulle bli blodgiver. Sånn at æ også kan bidra med nå til samfunnet mens æ fortsatt puste. Fornøyd med mæ sjøl, for at æ i det hele tatt tenkte tanken, sendte æ en mail til sykehuset at æ kunne gi blod hvis dem trengte. Dagen etter fikk æ telefon fra dem.
Sykepleieren spurte mæ om æ va syk. “neeei sa æ, æ e ikke syk akkurat. Men æ hadde en hjerneblødning i 2015” Snipp snapp snute så va det eventyret over. Æ får ikke gi blod. Begrunnelsen e at dem ikke ønske å gjøre folk syk.
Æ kan ikke skjønne at dem ikke kan tappe mæ for litt blod selv om æ blødde litt i hjernen? Det e jo flere år sia, og æ e jo ikke blod fattig. Men sånn e nu reglan engang så æ får bare godta det.
Siden æ ikke kan gi, og dem helt sikkert ikke vil ha doggen sitt blod, så har æ overtalt (tvungen) han David til å bli blodgiver. Han hoppa ikke av glæde akkurat når æ spurte han. Han svarte mæ med “no, i dont like needles and i dont wnna do it” Kor æ smelte til med ” ja ka om alle tenkte akkurat det. Å du en dag blir syk og treng blod? Du vet blod kan ikke lages, det må tappes fra et friskt menneske!”
Nu skal æ ikke briljere, men kem trur dokker vant den diskusjonen?
Det e kanskje ikke nå de fleste av oss tenke over. At vi en dag kan trenge å få blod. Og at vi e veldig avhengig av at mer eller mindre frivillige donere blodet sitt. Blod kan ikke lages, og blod e en fersk vare. Sykehus rundt omkring i landet trenge blod. E du frisk og rask så kan du hjelpe. En halv liter blod kan faktisk redde tre liv. Tre liv!
E du fortsatt usikker på om du vil? Du kan lese om det å bli blodgiver hær ; https://helsenorge.no/bli-blodgiver.
Det tar 30 min av din tid og ditt liv. 30 minutter så kan akkurat du være med på å redde et liv. E ikke det fantastisk så vet ikke æ. Gjør en innsats for samfunnet. Bidra med ditt blod!
Ha ei nydelig helg 