Nu når æ har donert bort organan mine, eller kroppen til forskning, så tenkte æ at æ skulle bli blodgiver.  Sånn at æ også kan bidra med nå til samfunnet mens æ fortsatt puste.  Fornøyd med mæ sjøl, for at æ i det hele tatt tenkte tanken, sendte æ en mail til sykehuset at æ kunne gi blod hvis dem trengte.  Dagen etter fikk æ telefon fra dem.

Sykepleieren spurte mæ om æ va syk. “neeei sa æ, æ e ikke syk akkurat.  Men æ hadde en hjerneblødning i 2015”  Snipp snapp snute så va det eventyret over.  Æ får ikke gi blod.  Begrunnelsen e at dem ikke ønske å gjøre folk syk.

Æ kan ikke skjønne at dem ikke kan tappe mæ for litt blod selv om æ blødde litt i hjernen?  Det e jo flere år sia, og æ e jo ikke blod fattig.  Men sånn e nu reglan engang så æ får bare godta det.

Siden æ ikke kan gi, og dem helt sikkert ikke vil ha doggen sitt blod, så har æ overtalt (tvungen) han David til å bli blodgiver.  Han hoppa ikke av glæde akkurat når æ spurte han.  Han svarte mæ med “no, i dont like needles and i dont wnna do it”  Kor æ smelte til med ” ja ka om alle tenkte akkurat det.  Å du en dag blir syk og treng blod?  Du vet blod kan ikke lages, det må tappes fra et friskt menneske!”

Nu skal æ ikke briljere, men kem trur dokker vant den diskusjonen?

Det e kanskje ikke nå de fleste av oss tenke over.  At vi en dag kan trenge å få blod.  Og at vi e veldig avhengig av at mer eller mindre frivillige donere blodet sitt. Blod kan ikke lages, og blod e en fersk vare. Sykehus rundt omkring i landet trenge blod.  E du frisk og rask så kan du hjelpe.  En halv liter blod kan faktisk redde tre liv. Tre liv!

E du fortsatt usikker på om du vil?  Du kan lese om det å bli blodgiver hær ; https://helsenorge.no/bli-blodgiver.

Det tar 30 min av din tid og ditt liv.  30 minutter så kan akkurat du være med på å redde et liv.  E ikke det fantastisk så vet ikke æ.  Gjør en innsats for samfunnet.  Bidra med ditt blod!

Ha ei nydelig helg 🙂