E livet mitt bra nok? E æ fornøyd? E æ lykkelig? Har æ slått mæ til ro med mitt nye liv? Akseptert det? Det hær e tanka som har opptatt hodet mitt i det siste. Det har nok en sammenheng med at æ har vært på institusjon i flere uker å vi har gått gjennom livet mitt og korsen æ har det med grundige øyer. Som æ har sagt før så e det pretty hard å være på rehabilitering. Fordi man blir veldig i fokus. Å når man studerer sin egen navle og skal tenke på alt mulig som man prøve å ikke tenke så mye på i hverdagen, ja da kommer det nån tanker.
Konklusjonen min e at æ mestre mitt nye jeg og livet mitt rimelig bra. Helt perfect e det jo ikke. Men æ trøste mæ med at det e ingen som har et perfect liv uten utfordringer. Uten motgang og problemer. Det e ingen som våkne smekke lykkelig hver eneste dag e det? Vi har alle gode daga og dårlige daga. Nån har mer enn andre. Men ønske æ et perfekt liv? Finnes det? Hvis æ aldri hadde en dårlig dag, ville æ legge merke til de gode da?
Æ e temmelig sikker på at det e bra å ha det litt tøft inni mellom. Det blir som å ete sjokolade hver dag. Det smake ikke like godt som hvis du har vært uten ei uke eller to. Da smake sjokoladen himmelsk, og man nyte hver en bit. Å akkurat sånn har æ det når æ har gode daga. Når hodet og kroppen samarbeide med mæ. Når æ ikke må brekke mæ ut av senga fordi kroppen e stiv, støl og smertefull. Når æ huske avtaler, og doggen ikke har sulta ihjel fordi æ har glemt å fore han.. ja det hender fortsatt. De dagan æ våkne med et smil og føle æ kommer til å klare å gjennomføre det æ har på planen, de dagan e gull. Å æ vet å sette pris på dem, belive me.
E du glad? Det sku vi heller ha spurt hverandre om når vi møtes. Ikke om du e lykkelig, eller har det bra. Lykke kommer i bølger gjennom livet. Små og store øyeblikk. Men følelsen av å være glad, eller trist, det e mer vedvarende. Det e også lettere å forandre tristhet til følelsen av å være glad. Og man kan være glad, selv om man egentlig ikke har det så bra. Heldigvis så e vi mennesker skrudd sammen på den måten. At selv om det bare e mørke rundt oss så kan vi føle glede. Alle har vell sett bilder av barn i krigsherja områder som spille fotball i ruiner, og smiler og virke glad. Eller en uteligger som ikke eie mer enn soveposen han ligg i, smiler. Dem e nok ikke lykkelig, men evne å finne gleder i sin hverdag.
Æ merke at tankegangen min har forandra sæ litt etter Sunnås. Æ tenke ikke så mye på det æ ikke klare lenger. Æ har mer fokus på det æ klare. Selv når æ har en dårlig dag, og ræva mi ikke kommer lengere enn til kjøkkenet for morra kaffen og litt vann før den lande i senga igjen, så blir æ ikke så frustrert og lei mæ. Litt sånn fuck it! Æ e i hvert fall ikke dehydrert! Å selv om det bare e ti skritt fra senga til kjøkkenet så e faktisk ti skritt bedre enn ingen skritt!
For det nytte ikke å ha fokus på det som har vært. Det æ klarte før. Kem fan hjelpe det liksom? Koffer skal vi leve i fortid? Det e jo i dag som telle e det ikke? Alt i alt så e livet mitt bra nok. Æ føle mæ glad. Selv om æ ikke e det 24/7. Perfect e tross alt boring e det ikke? Det e ikke nå å trakte etter. Æ ville kjeda mæ hvis alt va perfekt!
Æ så en dokumentar på VGTV i morres. Det va om en fantastisk fyr som fikk en alvorlig diagnose, nemlig ALS. Æ blir alltid så berørt når æ ser program eller møte folk som står opp i sine tøffeste kamper. Korsen dem løse det. Leve med det. Å hver gang æ ser en dokumentar eller lese om de hær menneskene som bare har en utvei, som e døden, så tenke æ …..Æ har det bra nok! Æ skal ikke syte å klage. Ikke grine over mine problemer. Ikke synes synd i mæ sjøl. For æ har det bra..nok!
Kanskje e det overlevelses taktikken min. Uansett så syns æ den funke. Selvfølgelig så e æ ikke et super menneske og ikke har æ overnaturlige evna. Æ knekke sammen rett som det e. Å grine å bannes. Å ja, æ har daga der æ lulle mæ inn i self pity. Å det tenke æ også e bra. Av og til. Bare æ ikke begynne å dyrke det så e det greit. For det e faktisk sånn at æ har iallefall håp. Om bedring og et godt liv selv med begrensninger. Det hadde ikke fyren i dokumentaren æ så. Allikevel så hadde han humor. Å en ståpåvilje som ga mæ frysninger. For en styrke! Beundringsverdig!
Dokumentaren hete Its not yet dark. Anbefales! Ta frem snørr papiret!
Ha en nydelig dag! Klem fra mæ 
Så utrolig bra skrevet
det er så viktig å akseptere livet sånn som det er nå, og nyte de gode dagene og nyte alt man faktisk kan gjøre
men samtidig så vanskelig noen ganger
og ja, det er alltid noen som har det verre
så utrolig koselig å finne deg igjen på den nye blogg siden din
du hjelper så mange med å sette ord på hvordan det er å leve med en skade
og takk for at du skriver bloggen din, æ digge dæ
Det rare e at æ kan ikke si at æ godtar at livet mitt e blitt som det e blitt. Men æ akseptere det. To forskjellige ord som egentlig betyr nesten det samme. Men for mæ så betyr det å godta ting at man må gi litt opp. Å det nekte æ å gjøre. Tusen takk for at du lese bloggen min, og at du gir mæ feedback. Æ e veldig glad for at du fant mæ igjen:) Ha en nydelig dag!