E livet mitt bra nok? E æ fornøyd? E æ lykkelig? Har æ slått mæ til ro med mitt nye liv? Akseptert det? Det hær e tanka som har opptatt hodet mitt i det siste. Det har nok en sammenheng med at æ har vært på institusjon i flere uker å vi har gått gjennom livet mitt og korsen æ har det med grundige øyer. Som æ har sagt før så e det pretty hard å være på rehabilitering. Fordi man blir veldig i fokus. Å når man studerer sin egen navle og skal tenke på alt mulig som man prøve å ikke tenke så mye på i hverdagen, ja da kommer det nån tanker.
Konklusjonen min e at æ mestre mitt nye jeg og livet mitt rimelig bra. Helt perfect e det jo ikke. Men æ trøste mæ med at det e ingen som har et perfect liv uten utfordringer. Uten motgang og problemer. Det e ingen som våkne smekke lykkelig hver eneste dag e det? Vi har alle gode daga og dårlige daga. Nån har mer enn andre. Men ønske æ et perfekt liv? Finnes det? Hvis æ aldri hadde en dårlig dag, ville æ legge merke til de gode da?
Æ e temmelig sikker på at det e bra å ha det litt tøft inni mellom. Det blir som å ete sjokolade hver dag. Det smake ikke like godt som hvis du har vært uten ei uke eller to. Da smake sjokoladen himmelsk, og man nyte hver en bit. Å akkurat sånn har æ det når æ har gode daga. Når hodet og kroppen samarbeide med mæ. Når æ ikke må brekke mæ ut av senga fordi kroppen e stiv, støl og smertefull. Når æ huske avtaler, og doggen ikke har sulta ihjel fordi æ har glemt å fore han.. ja det hender fortsatt. De dagan æ våkne med et smil og føle æ kommer til å klare å gjennomføre det æ har på planen, de dagan e gull. Å æ vet å sette pris på dem, belive me.
E du glad? Det sku vi heller ha spurt hverandre om når vi møtes. Ikke om du e lykkelig, eller har det bra. Lykke kommer i bølger gjennom livet. Små og store øyeblikk. Men følelsen av å være glad, eller trist, det e mer vedvarende. Det e også lettere å forandre tristhet til følelsen av å være glad. Og man kan være glad, selv om man egentlig ikke har det så bra. Heldigvis så e vi mennesker skrudd sammen på den måten. At selv om det bare e mørke rundt oss så kan vi føle glede. Alle har vell sett bilder av barn i krigsherja områder som spille fotball i ruiner, og smiler og virke glad. Eller en uteligger som ikke eie mer enn soveposen han ligg i, smiler. Dem e nok ikke lykkelig, men evne å finne gleder i sin hverdag.
Æ merke at tankegangen min har forandra sæ litt etter Sunnås. Æ tenke ikke så mye på det æ ikke klare lenger. Æ har mer fokus på det æ klare. Selv når æ har en dårlig dag, og ræva mi ikke kommer lengere enn til kjøkkenet for morra kaffen og litt vann før den lande i senga igjen, så blir æ ikke så frustrert og lei mæ. Litt sånn fuck it! Æ e i hvert fall ikke dehydrert! Å selv om det bare e ti skritt fra senga til kjøkkenet så e faktisk ti skritt bedre enn ingen skritt!
For det nytte ikke å ha fokus på det som har vært. Det æ klarte før. Kem fan hjelpe det liksom? Koffer skal vi leve i fortid? Det e jo i dag som telle e det ikke? Alt i alt så e livet mitt bra nok. Æ føle mæ glad. Selv om æ ikke e det 24/7. Perfect e tross alt boring e det ikke? Det e ikke nå å trakte etter. Æ ville kjeda mæ hvis alt va perfekt!
Æ så en dokumentar på VGTV i morres. Det va om en fantastisk fyr som fikk en alvorlig diagnose, nemlig ALS. Æ blir alltid så berørt når æ ser program eller møte folk som står opp i sine tøffeste kamper. Korsen dem løse det. Leve med det. Å hver gang æ ser en dokumentar eller lese om de hær menneskene som bare har en utvei, som e døden, så tenke æ …..Æ har det bra nok! Æ skal ikke syte å klage. Ikke grine over mine problemer. Ikke synes synd i mæ sjøl. For æ har det bra..nok!
Kanskje e det overlevelses taktikken min. Uansett så syns æ den funke. Selvfølgelig så e æ ikke et super menneske og ikke har æ overnaturlige evna. Æ knekke sammen rett som det e. Å grine å bannes. Å ja, æ har daga der æ lulle mæ inn i self pity. Å det tenke æ også e bra. Av og til. Bare æ ikke begynne å dyrke det så e det greit. For det e faktisk sånn at æ har iallefall håp. Om bedring og et godt liv selv med begrensninger. Det hadde ikke fyren i dokumentaren æ så. Allikevel så hadde han humor. Å en ståpåvilje som ga mæ frysninger. For en styrke! Beundringsverdig!
Dokumentaren hete Its not yet dark. Anbefales! Ta frem snørr papiret!
Ha en nydelig dag! Klem fra mæ 🙂
Så utrolig bra skrevet🙂det er så viktig å akseptere livet sånn som det er nå, og nyte de gode dagene og nyte alt man faktisk kan gjøre💕men samtidig så vanskelig noen ganger🙄 og ja, det er alltid noen som har det verre🙄 så utrolig koselig å finne deg igjen på den nye blogg siden din💕 du hjelper så mange med å sette ord på hvordan det er å leve med en skade😊og takk for at du skriver bloggen din, æ digge dæ🙂
Det rare e at æ kan ikke si at æ godtar at livet mitt e blitt som det e blitt. Men æ akseptere det. To forskjellige ord som egentlig betyr nesten det samme. Men for mæ så betyr det å godta ting at man må gi litt opp. Å det nekte æ å gjøre. Tusen takk for at du lese bloggen min, og at du gir mæ feedback. Æ e veldig glad for at du fant mæ igjen:) Ha en nydelig dag!