Hjernetrim!

I dag våkna æ 04!  Har allerede rukket å drikke to kopper kaffe. Fordelen med å våkne så grytidlig e jo at man får mer ut av dagen.  Nu skal det nevnes at som regel så e æ tidlig i seng også.  Som regel.  I det siste har æ vært oppe mye seinere enn æ bruke.  Grunnen e at æ e begynt å spille World of Warcraft igjen.  Etter anbefalinger fra Sunnås.

Den første uka va det veldig vanskelig.  Æ sleit med de grunnleggende tingene som æ før ikke hadde problemer med.  Æ måtte også slå av maskinen og hvile ofte.  I mitt stille tenkte æ korsen i fanken det hær kan være bra for hjernen min når æ blir så sliten?  Men nu etter nån uker med spilling så går det mye bedre.  Å æ e hellig overbevist om at det e kanon trening for hodet.  Spillet trene evnen til multitasking, konsentrasjon, planlegging, tempo, problemløsning mm.

Æ merke at æ klare mer, blir ikke så lett frustrert når det blir litt ball, og at æ løse quester lettere.  En anna ting med spillet e jo at æ e kjempe sosial selv om det ikke e i real life.  Det e faktisk lettere å være sosial.  For når det e nok å æ trenge en pause så skrive æ bare afk, eller kommer tilbake seinere.  Det kan man ikke gjøre om man fysisk drar på besøk.  Det skulle ha tatt sæ ut.  Takk for kaffen, æ e litt afk nu 😉

Igjen så spille æ med mange av dem æ har spillt med for 15 år siden.  Vi har laga samme guild, med mange av de samme folkan.  Det e mye latter, og artige minner som dukke opp.  Når æ e i form, så logge æ mæ på discord å snakke med folkan, så det nesten blir som in real life.

Det e kun et fåtall av mine gamer venna som vet ka æ har gått igjennom.  Æ annonsere liksom ikke at æ e hjerne skada,  men nån av mine beste venna vet om det.  De som ikke vet det, kan si ting som ” men herremin Sølvi, æ forklarte jo til dæ i går korsen du sku gjøre det” Når æ spør om ting som æ trenge hjelp med.  Som regel så skylde æ bare på min blondhet, og så blir det litt latter.  Æ gidde ikke å forklare “jo du skjønne det at hjernen min halte.  Av og til nå så jævlig”  Nei nå kan æ nu holde for mæ sjøl.

Æ syns æ e rimelig søt!

Her om dagen sa æ til min kjære, at æ føle æ har fått livet mitt tilbake på en måte.  Fordi æ kan være sosial, men på mine primisser.  Æ sitt ved pc og gapskratte hver eneste dag.  Æ har ikke følt et snev av ensomhet på flere uker.  Eller kjedsomhet.  Så ja, æ kan absolutt anbefale spilling til alle som slite med det samme som æ.  Det e kanon trening og veldig sosialt.  Et MMO spill tho.  Det finnes jo en haug med andre spill som sikkert e like bra.  Finn et som du like.

Nei det e nok ikke for ingenting at de lærde anbefale spilling som hjerne trim.  Prøv det!  Det virke 🙂

Selv om æ e blitt gamer igjen, så passe æ på pausene mine.  Og æ klare å karre mæ ned på Evo jevnlig.  Æ e ikke helt tilbake i trenings form som æ va før sommeren, men æ e igang.  Min kjære PT har slutta, nå som e forferdelig synd.  Blir nødt til å finne mæ en ny.  Æ trenge en som kan pushe mæ og gjøre treninga mi variert.

I det store og hele så har æ det godt hær i Paradisbukta.  Æ håndterer livet mitt, og har kommet inn i en god tralt.  Æ legge nesten ikke merke til at æ har utfordringer i det daglige.  Så fremt æ gjør det vante.  Det e når æ går ut av bobla mi her hjemme at det slår mæ i fjeset at æ har en del problemer.  Sånn som her om dagen

Bilen vår gikk ikke gjennom EU kontrollen fordi vi har feil dimensjon på dekkene.  Ja ja ikke det helt store problemet.  Æ heiv mæ rundt å dro på dekk leiting. I trenings klær, fordi æ tenkte æ kunne trene etter æ va ferdig i byen. Va innom tre butikker for å sjekke pris.  Og når æ nu først tok turen til byen, så kunne æ jo ordne bryllups papierene å få sendt dem inn.  Altså helt enkle ting.  For vanlige dødlige.

Byråkratiet i Norge e en prøvelse for mæ.  At man skal være nødt til å ha en jævla søknad i 18 eksemplarer og 14 andre dokumentasjoner for å gifte sæ e mer enn æ forstår.  Ja nu overdrive æ nu litt igjen, men det e sånn det føltes.” ka betyr skifte” spurte David.  Æ vet jo ka det e, men kunne ikke forklare det. Tenke, tenke, finne ord.  Ga opp. Æ dro innom jobben til gubben, vi fylte ut papirene, tok kopi av alt som trengtes og gjorde det klart til sending.  Æ hate søknader.  Det e ingenting som gjør mæ så sliten som å fylle ut søknader!

Når æ kjørte opp mot treninga skjønte æ at det ikke ville bli nå trening på mæ.  Æ va peise ferdig.  Så kom frustrasjonen.  Å tåran. “Fan!! at æ ikke kan gjøre nå uten å bli helt på felgen!!”  Når æ parkerte bilen utenfor huset ble æ sittende å se på sjøen.  Måtte ha nån minutter før æ åpna døra.  ” Sånn e det bare Sølvi.  Bli ikke frustrert. Kast ikke bort energi på nå du ikke kan forandre.  Hjernen din halte, enkelte ting vil alltid være vanskelig.  Det finnes verre ting i livet en en haltende hjerne”

Æ tørka tåran og bestemte mæ for å skyve frustrasjon på sjøen!  Æ klarte det sånn noenlunde.  Det e ikke mulig å ikke kjenne frustrasjon av og til når kroppen ikke fungerer som man ønske.  Sånn e det bare med den saken!

Nuh skal æ ha mæ en god frokost før æ wowe litt igjen 🙂  Ha en nydelig dag alle sammen!

 

Klem fra mæ 🙂

1 kommentar

    1. Hei igjen😊Lest de siste innleggene dine, og har sagt det før, men du er så fantastisk flink å sette ord på ting Sølvi💖 jeg som er rammet av denne “hjernetrøttheten/skaden” kjenner meg så utrolig godt igjen i det meste du skriver, og godt å se noen setter ord på det, på både godt og vondt🙂🙄💕 STOR klæm fra mæ💕

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

    Dette skjemaet er beskyttet av reCAPTCHA.
    Googles Personvernregler og vilkår for bruk er gjeldende.

Siste innlegg