I dag våkna æ 04! Har allerede rukket å drikke to kopper kaffe. Fordelen med å våkne så grytidlig e jo at man får mer ut av dagen. Nu skal det nevnes at som regel så e æ tidlig i seng også. Som regel. I det siste har æ vært oppe mye seinere enn æ bruke. Grunnen e at æ e begynt å spille World of Warcraft igjen. Etter anbefalinger fra Sunnås.
Den første uka va det veldig vanskelig. Æ sleit med de grunnleggende tingene som æ før ikke hadde problemer med. Æ måtte også slå av maskinen og hvile ofte. I mitt stille tenkte æ korsen i fanken det hær kan være bra for hjernen min når æ blir så sliten? Men nu etter nån uker med spilling så går det mye bedre. Å æ e hellig overbevist om at det e kanon trening for hodet. Spillet trene evnen til multitasking, konsentrasjon, planlegging, tempo, problemløsning mm.
Æ merke at æ klare mer, blir ikke så lett frustrert når det blir litt ball, og at æ løse quester lettere. En anna ting med spillet e jo at æ e kjempe sosial selv om det ikke e i real life. Det e faktisk lettere å være sosial. For når det e nok å æ trenge en pause så skrive æ bare afk, eller kommer tilbake seinere. Det kan man ikke gjøre om man fysisk drar på besøk. Det skulle ha tatt sæ ut. Takk for kaffen, æ e litt afk nu 😉
Igjen så spille æ med mange av dem æ har spillt med for 15 år siden. Vi har laga samme guild, med mange av de samme folkan. Det e mye latter, og artige minner som dukke opp. Når æ e i form, så logge æ mæ på discord å snakke med folkan, så det nesten blir som in real life.
Det e kun et fåtall av mine gamer venna som vet ka æ har gått igjennom. Æ annonsere liksom ikke at æ e hjerne skada, men nån av mine beste venna vet om det. De som ikke vet det, kan si ting som ” men herremin Sølvi, æ forklarte jo til dæ i går korsen du sku gjøre det” Når æ spør om ting som æ trenge hjelp med. Som regel så skylde æ bare på min blondhet, og så blir det litt latter. Æ gidde ikke å forklare “jo du skjønne det at hjernen min halte. Av og til nå så jævlig” Nei nå kan æ nu holde for mæ sjøl.
Her om dagen sa æ til min kjære, at æ føle æ har fått livet mitt tilbake på en måte. Fordi æ kan være sosial, men på mine primisser. Æ sitt ved pc og gapskratte hver eneste dag. Æ har ikke følt et snev av ensomhet på flere uker. Eller kjedsomhet. Så ja, æ kan absolutt anbefale spilling til alle som slite med det samme som æ. Det e kanon trening og veldig sosialt. Et MMO spill tho. Det finnes jo en haug med andre spill som sikkert e like bra. Finn et som du like.
Nei det e nok ikke for ingenting at de lærde anbefale spilling som hjerne trim. Prøv det! Det virke 🙂
Selv om æ e blitt gamer igjen, så passe æ på pausene mine. Og æ klare å karre mæ ned på Evo jevnlig. Æ e ikke helt tilbake i trenings form som æ va før sommeren, men æ e igang. Min kjære PT har slutta, nå som e forferdelig synd. Blir nødt til å finne mæ en ny. Æ trenge en som kan pushe mæ og gjøre treninga mi variert.
I det store og hele så har æ det godt hær i Paradisbukta. Æ håndterer livet mitt, og har kommet inn i en god tralt. Æ legge nesten ikke merke til at æ har utfordringer i det daglige. Så fremt æ gjør det vante. Det e når æ går ut av bobla mi her hjemme at det slår mæ i fjeset at æ har en del problemer. Sånn som her om dagen
Bilen vår gikk ikke gjennom EU kontrollen fordi vi har feil dimensjon på dekkene. Ja ja ikke det helt store problemet. Æ heiv mæ rundt å dro på dekk leiting. I trenings klær, fordi æ tenkte æ kunne trene etter æ va ferdig i byen. Va innom tre butikker for å sjekke pris. Og når æ nu først tok turen til byen, så kunne æ jo ordne bryllups papierene å få sendt dem inn. Altså helt enkle ting. For vanlige dødlige.
Byråkratiet i Norge e en prøvelse for mæ. At man skal være nødt til å ha en jævla søknad i 18 eksemplarer og 14 andre dokumentasjoner for å gifte sæ e mer enn æ forstår. Ja nu overdrive æ nu litt igjen, men det e sånn det føltes.” ka betyr skifte” spurte David. Æ vet jo ka det e, men kunne ikke forklare det. Tenke, tenke, finne ord. Ga opp. Æ dro innom jobben til gubben, vi fylte ut papirene, tok kopi av alt som trengtes og gjorde det klart til sending. Æ hate søknader. Det e ingenting som gjør mæ så sliten som å fylle ut søknader!
Når æ kjørte opp mot treninga skjønte æ at det ikke ville bli nå trening på mæ. Æ va peise ferdig. Så kom frustrasjonen. Å tåran. “Fan!! at æ ikke kan gjøre nå uten å bli helt på felgen!!” Når æ parkerte bilen utenfor huset ble æ sittende å se på sjøen. Måtte ha nån minutter før æ åpna døra. ” Sånn e det bare Sølvi. Bli ikke frustrert. Kast ikke bort energi på nå du ikke kan forandre. Hjernen din halte, enkelte ting vil alltid være vanskelig. Det finnes verre ting i livet en en haltende hjerne”
Æ tørka tåran og bestemte mæ for å skyve frustrasjon på sjøen! Æ klarte det sånn noenlunde. Det e ikke mulig å ikke kjenne frustrasjon av og til når kroppen ikke fungerer som man ønske. Sånn e det bare med den saken!
Nuh skal æ ha mæ en god frokost før æ wowe litt igjen 🙂 Ha en nydelig dag alle sammen!
Klem fra mæ 🙂
Hei igjen😊Lest de siste innleggene dine, og har sagt det før, men du er så fantastisk flink å sette ord på ting Sølvi💖 jeg som er rammet av denne “hjernetrøttheten/skaden” kjenner meg så utrolig godt igjen i det meste du skriver, og godt å se noen setter ord på det, på både godt og vondt🙂🙄💕 STOR klæm fra mæ💕