Nu kan æ ikke skrive om mine erfaringer etter at æ ble syk, uten å nevne ambulant rehabiliteringsteam ved Kirkenes sykehus. Æ kan med handa på hjertet si at æ hadde aldri blitt så frisk som æ e blitt uten dem!
Æ møtte dem første gang når æ va innlagt på rehabiliteringa på Kisy. Tverrfaglig møte, planlegging og forberedelser til æ sku hjem. Teamet består av ergoterapeut, psykolog, sykepleier, familieterapeut og litt usikker hær, men æ trur det e en fysioterapeut med i teamet. Og ka gjør dem?
Ambulant rehabiliteringsteam (ART) bistår voksne med funksjonssvikt som gir langvarige og sammensatte problemer. Disse problemene kan oppstå på ulike områder, som for eksempel i nære relasjoner, på arbeidsplassen, på skolen, eller i fritiden.
Pårørende og hjelpeapparatet rundt personen kan også få støtte og veiledning fra oss (https://finnmarkssykehuset.no/avdelinger/klinikk-kirkenes/habilitering-og-rehabilitering-kirkenes/ambulant-rehabilitering-kirkenes#les-mer-om-ambulant-rehabiliteringsteam).
Trur det bare e i Nord Norge vi har et sånt team. Mange kommuna, i alle fall de fleste har et sånt team på kommunalt nivå. Men det hær teamet ligg under sykehuset og dermed staten.
I begynnelsen va dem hyppig innom mæ hjemme. Snakka om korsen det gikk, ka æ hadde problema med, og ka æ trengte hjelp til. Ofte viste æ ikke sjøl ka problemet va, langt mindre ka æ trengte hjelp til. For som æ har nevt før, æ va rimelig pirrevirr. Dem hjalp mæ å skrive søknader , i kontakt med Nav, leger, sykehus, hjemmesykepleien, ja alt som trengtes å orde hjalp dem mæ med. Dem snakka med David. Forklarte han koffer æ va som æ va, og ka han kunne gjøre for å hjelpe mæ å håndtere mitt nye liv. Eller vårt nye liv. Nu har æ kontakt med dem ca en gang i mnd. Nån gang e dem på hjemmebesøk, og nån gang snakke vi bare i telefon.
Har æ et problem æ ikke klare å løse, så kan æ skrive en sms så ringe dem. Eller hjelpe mæ med what ever æ slite med.
Dem har en utrolig kompetanse, og æ e evig takknemlig for at æ har fått hjelp fra dem. I 3 år nu! I 3 år har dem hjulpe mæ, støtta mæ, tørka tåran mine, lytta når æ har hatt behov for å snakke, og veileda mæ på riktig kurs.
I de siste månedene har vi jobba med aktivitetskalkulator. Et møysommelig arbeid. Å mye arbeid! Vi har rett og slett gått gjennom hverdagen min, å skrevet ned alt! æ bruke energi på, ka som gir mæ energi, kor lenge æ holde på med en aktivitet eller hvile og kor ofte. Prøv det du. Skriv ned alt du gjør om dagen fra du står opp til du legg dæ. Et j…stort arbeid spør du mæ. Heldigvis kanskje, så gjør æ nu ikke så forbanna mye i løpet av en dag..Men alt æ gjør koste energi. Å må føres opp. Morgenstell 1 poeng. Lage frokost 0,5 poeng. Kjøre til trening 0,5 etc, etc.
Når livet e gått igjennom, og alt av aktivitet og hvile ført opp så finne man basisen. Æ har 10 poeng æ kan bruke på en dag. Så når æ lage ukeplan, ja æ må fortsatt bruke ukeplan, så legg æ opp aktiviteta så æ ikke overstige 10 poeng. Det høres kanskje lett ut. Men det kan æ skrive under på at det ikke e. For æ må være veldig selektiv til ka æ gjør. Å kan ikke være spontan for ofte. For da bruke æ mer poeng enn æ skal.
Hensikten med alt det hær arbeidet og planlegginga, e at æ på sikt skal slippe å gå på de berømmelige energismellan som æ jo ofte gjør. At energikurven min skal bli mer stabilt (dårlig).
Æ har gjort det hær i rundt 2 måneder nu. Å det funke og æ fungerer bedre syns æ sjøl. Gubben merke å forandring på mæ. Når fatiquen e litt mer i sjakk, så føle æ mæ friskere. Og ingenting e bedre enn det!
En anna flott ting med aktivitetskalkulatoren e at æ kan bruke den for alt den e verd. Så når kjøkkenet ser ut som ei bomba har sluppet ned, kan æ bare si” Du David. Æ sku ha rydda kjøkkenent, men æ e allerede på 11 poeng..” 😉
Vi har blitt enige om at fra høsten så skal æ stå på egne bein. Æ har mulighet til å søke hjelp igjen hvis det blir behov for det, så det kjennes ikke helt svart ut. Men det e faktisk litt skremmanes. Å gi slipp på dem. Dem har vært mine viktigste støttespillera i lang tid nu. Krykkan mine. Dem e de fra helsevesenet som kjenn mæ best. Dem vet ka æ e god for, og dem vet ka æ har problemer med. Æ trur nesten dem kjenn mæ bedre enn æ gjør sjøl. Men kanskje æ e blitt sterk nok til å klare mæ uten dem. Kanskje det kommer til å gå helt fint!
Tusen takk til gjengen på Ambulant team! Dokker e amazing! Æ kommer til å savne dokker!
Ja, dem va, og e, fantastisk! En dag æ va på besøk hos dæ, du hadde shina huset, du hadde dusja og gått tur med Diesel…altså veldig to much aktivitet, du va glad og fornøyd OG PEISEforvirra, skjeløyd og frøktelig søt?Æ sa til dæ at vi drikk bare kaffen også fær æ, sån at du kan slappe av. Du sa at det va greit, du venta på AMBULANSE teamet..også sa du at ambulanse teamet e så fantastisk, dem hjelp mæ med så mye, dem ringe og kommer på besøk, dem hjelp mæ jo med alt heeele tida..og æ spurte ; “Ambulanse teamet”?? “Ja, ambulanse teamet, dem e så skjønn, dem gjør jo en kjempe jobb” Jaja…tenkte nu æ, det e jo fantastisk at dem faktisk kommer på hjemmebesøk og følge opp folk på den måten. Æ dro hjem og gikk ei god stund og trudde at det va ambulansefolkan som kom hjem til dæ!?Du e jo rimelig overbevisanes når du ytrer dæ om…ja..ka som helst, så ka anna kunne æ tru når du så på mæ med verdens skjønneste og grønneste og en smule skjeløyde nydelige øya og gleda dæ STORT til ambulansefolkan skulle komme hjem til dæ? Vi fikk oss nu en gooood latter når æ skjønte at ordan va gått litt i krøll for dæ, ambulant team og ambulanse team e jo tross alt VELDIG like ord??❤
Hahahaha den episoden hadde æ glemt. Æ trudde det va det dem het veeldig lenge :))