Ja æ syns vi e det. Vi e et knøtt lite land i hjørnet av verden. Vi mangle ikke så mye. Vi e et pretty rikt land. Med gode systema. Som vi kan få nytte av når og hvis vi trenge det. Før eller seinere så vil de aller fleste av oss treng det. Vi blir syk, gammel, arbeidsledig, går gjennom en krise osv. Da e det bra at man har et system som kan hjelpe oss.
De fleste av oss har tak over hodet og ei inntekt. Helt perfekt e det ikke, for det e ganske mange som leve på fattigdomsgrensa. Som slit for å få endan til å møtes. Som ikke har jobb, som må bo hjemme ennu dem ønske å bo på et aldershjem. Ingen system e perfekt. Alle system har sine svakheta.
Vi like å klage. På alt som ikke fungere. Kor jævlig vi har det. Kor koko dæm e dem som regjere. På matprisa, bensin prisa, flyprisa og andre prisa. Æ skulle å ønske at AAP som æ får va myyye høyere. Så slapp æ å bekymre mæ om æ skal betale strøm eller studielånet den hær mnd. Men når æ tenke mæ om, så e den ikke så aller verst. Med tanke på at æ ikke jobbe. Æ kan fortsatt kjøpe mæ ei flaske vin i ny og ne. Å æ lide ingen nød.
Vi klage på at det ikke e toalett inne på rommet på sykehus eller aldershjemmet. I andre land som e lang mindre rikt enn våres, hadde dem solgt nyra si for i det hele tatt komme sæ på sykehus. Vi klage på humpate veia og Nrk lisensen. Vi klage på mye, som æ synes vi burde holde oss for god til.
Det bor 7.6 milliarder menneska på jorda. Mange millioner av dem har ingenting! Mange millioner har litt. Mange millioner har akkurat så mye at dem overleve. Mange millioner lever uten trygghet, i land som e i krig, land der dem ikke får gå på skole, der dem må jobbe fra dem nærmest har lært sæ å gå.
I USA for eksempel, må du ha forsikring for å få helsehjelp. Å selv om du har forsikring, e det hundrevis av diagnoser du ikke får forsikrings utbetaling for. Har du ikke en jobb så e du rimelig overlatt til dæ sjøl. Kanskje vi burde tenke oss litt bedre om før vi klage. For vi e heldig. De 5 mill som bor i det hær lille landet har trukket vinnerloddet. Takket være oljen. Å våre forfedre.
Vi kan fortsette å lukke øyan våres. Si til oss sjøl at det e ikke våres problem om det e krig i Syria, eller mat mangel i Afrika. Det e jo så langt unna. Det angår ikke oss. Så lenge vi har det trygt og godt e det ikke så fette nøye.
Kutt ned regnskogen, drep alle neshornan og elefantene. Det angår ikke oss. Drep hverandre, slipp bomber i hodet på hverandre, det e så langt unna oss, vi blir ikke truffet. Slepp plast i havet, fortsett overforbruket. Det e langt frem i tid før vi blir påvirka. Ungan våres vil sannsynligvis overleve det. Kanskje ikke barnebarna våres, eller oldebarna våres. Men vi, vil overleve det!
Alle levanes vesen på jorda leve i en symbiose. Vi e avhengig av hverandre for å overleve. Til og med de plagsomme myggan vi har hær i Finnmark på sommeren e nødvendig. Hvis alle som bor hær oppe kjøpe sæ myggjager så dem kan sitte uforstyrra ute på sommer kvelden å grille, ka da? Ka skjer hvis mygga dør? Da dør dem som livnære sæ på mygga.
Ka skjer med lille Norge hvis resten av Verden går på dunken? Dør vi Nordmenn da? Eller kan vi fortsette livet våres som før?
Av og til når æ tenke på det hær, så ønske æ at vesten skulle bli litt rista. Litt sånn “våkne nu for fan opp”! Vi kan ikke bare lukke øyan å tenke på oss sjøl. Vi må slutte å være så jævla egoistisk.
Sånn kan det sies, og bytte du ut myggjager med myggfelle så sier æ mæ enig i alt du skriver. Tror nesten det gjelder alt du har tatt opp i bloggen din! Du e ei fornuftig og hjertego dame ? ( og da e jo æ også det, siden vi e så enig ? Men ikke angrip myggjageren min, vil jo bare ha det relativt myggfritt et par meter rundt mæ, mens myggfella derimot- den kan vi være imot!)
Fortsett skrivinga, og å leve livet!
Takk for det! 🙂 Æ har sjøl en mini myggjager/felle. Det skal æ gjerne innrømme 😉