Aktivitetsnivået mitt har steget nån hakk de siste ukene.  Men selv om æ har hatt masse å gjøre, så har æ overholdt hvile tider og time outene mine.  Å akkurat det e æ veldig stolt over.  Fordi det e så jævla vanskelig å sette bremsene på når kroppen fungerer.  Æ har hatt nån daga der æ har vært litt på felgen, men det positive e at æ recover raskere enn før.  Æ tar kortere lurer også.  Det holde stort sett med en halv time et par gang om dagen, så e æ igang igjen!

Så kan man spørre sæ ka har forandra sæ de siste måneder?  Koffer har fatiquen bremsa, og plagan mine blitt mindre?  E det fordi sola e tilbake?  Eller har det skjedd et aldri så lite mirakel?  Æ e hellig overbevist om min gode form kan linkes til mitt Sunnås opphold.  Æ trur rett og slett at æ bruke mindre energi på å undres, gruble og bekymre mæ.  Grubling e en kjent energi tyv. Bekymring likedan.  Det faktum at æ har fått gode forklaringer på koffer kroppen og hodet mitt e som det e, har fått mæ til å slappe av.

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

Aksept.  Det kjente æ inntok kroppen min under en samtale æ hadde med kontakt personen min på Sunnås.  Når æ satt der og forsiktig hinta om at æ hadde lyst å prøve mæ i arbeid igjen, og ho så på mæ å rista på hodet.  ” Normalt så e at for at folk skal tilbake i arbeid Sølvi.  Men i ditt tilfelle så mene æ det e uklokt.  I dag. Bruk heller livet til å trene å forsøke få en god hverdag”

Når æ gikk ut å satt mæ med min hellige kopp kaffe og en røyk, så kjente æ på aksepten.  Æ godtar det ikke, fordi æ føle da at æ gir opp.  Men æ kan akseptere det.  Punktum!

Etter det så merke æ at æ ikke sitt å tenke, enn om, hvis at, kanskje 20% stilling, trille piller eller vaske toaletter.  Æ bekymre mæ ikke så mye om fremtiden heller lengre.  Æ klare å leve mere i nuet.  I dag.  Hær.  Akkurat nu når æ sitt hær å plinge på tastaturet, og øyan ser ned på sjøen hver andre minutt.  Så tar æ innover mæ i hver åndedrag, kor sinnsykt heldig æ e.  Som tross all verdens motgang og sorger føle æ har det bra.  Æ fungere.  På et vis.  Æ evne å tenke.  Å gå.  Æ kan snakke.  Æ kan le, og æ kan gråte.  Æ kan bli eitranes forbanna og fortvilt, for i neste øyeblikk flire av det.  Det aller beste e at æ har lært mæ snakke om korsen æ har det.  Æ skyve det ikke bak i topplokket lengre.  Æ tar tak i det.  Bearbeide.

Fordi e nå æ har lært mæ de hær fire år siden æ ble syk, så e det å snakke om det.  Det e smart å få ut trykket.  Æ forsikre mæ om at trykkokeren ikke boble over.  Bloggen min skal ha en stor del av æren for det.  Det e en flott måte å få ut steamen ved å skrive 🙂

Men nu skrive æ mæ helt bort hær!  Tho e det vell ikke så fette nøye, æ har det på papiret at æ har problemer med å holde fokus og konsentrere mæ;)  Busy bee e jo overskrifta!  Sommeren blir busy.  Innimellom oppussing og trening så skal æ til Oslo en snartur på brukerdialog konferanse sammen med en ansatt fra Alta opptreningssenter.  Æ har ikke snøring ka æ har sagt ja til, så det blir spennende å se.  Et annet av mine problemer e at æ ofte sir ja før æ har tenkt mæ om.  Anyway så blir det en snart tur sørover.  Å ikke vær bekymra, dokker skal nok få en oppdatering på ka det egentlig gikk ut på.

Etter Oslo så skal æ på Pensjonisten hær i byen æ bor i.  Å holde det samme foredraget som æ gjorde i Alta i vinter.  Det har æ allerede ferdigskrevet, bildan ligg på pc, så det trur æ blir ren plankekjøring.  Æ glede mæ!  På seinsommer/høsten skal æ til Hammerfest og Vardø med samme opplegg.

I kaoset vi har hær hjemme på grunn av oppussing, så drive æ å lage mere kaos!.. En annen ting æ har med mæ fra Sunnås.  Lage system.  Rydd vekk rot.  Å det e jo lettere sagt enn gjort.  Æ starta i kjelleren med å rydde.  Å når æ hadde laga et vist system, så fikk æ beskjed om at det skulle legge varmekabler og nytt gulv i kjelleren.  Halleluja til det.  Æ e kjempeglad for det!  Men det betyr også at æ måtte stuve hele kjelleren inn på 2 små rom, og det e det komplette kaos der nede.  Nå som gir mæ litt bekymringer fordi vi har bestemt oss for å dra på fisketur/telttur i helga.  Korsen vi skal finne ut kor utstyret e, og ikke minst korsen vi skal få det frem, well la oss si det sånn at det blir ikke æ som skal gjøre det!  Æ melde mæ som kaffekoker mens gubben får slite med det 😉

Sist men ikke minst så ser det ut som vi får gifta oss ila sommeren.  Papirene som vi behøver e nesten klar.  Korsen vi skal gjøre det e også ferdig planlagt, selv om det ikke e helt avklart enda.  Vi tenke at presten skal få lov å komme ut hit til Paradisbukta, så kan vi gi hverandre et ja, eventuelt et nei nede ved fjærasteinan.  Føling i fjæra må jo bli vellykka trur dokker ikke?  Selve festen skit vi i akkurat nu.  Kanskje vi tar den i samme slengen, kanskje den blir seinere.  Det eneste som e sikkert e at det blir fest samla med alle dem vi e glad i på et eller annet tidspunkt.

En ting e ihvertfall sikkert, vi snakke ikke et tradisjonelt bryllup der man bekymre sæ for om man har de rette servietter, eller at invitasjonene e trykket på et eksklusivt nok papir.  Kjenne æ gubben rett så kommer han til å bli overlykkelig hvis æ sir han kan gifte sæ i shorts og t-skjorte.  For å gi et lite bilde kor mye han bryr sæ.. Æ nevnte at æ ville kjøpe mæ en sommer kjole til dagen.  Kor han sir ” kan ikke du ta den svarte sexy saken du brukte på julebordet ?”  Æ e ikke særlig overtroisk, og æ e også enig i at hvis vi gifte oss i fjære steinan så e ikke kleskodeksen viktig.  Men en plass går fan mæ mi grensa.  Æ gifte mæ ikke i svart!  Da går æ heller naken!

Ha en fin dag:)  Vi snakkes!