Æ snakke om bryllupsfesten vi hadde den 25 Juli Stolt som en hane fordi æ klarte alle forberedelser. Æ som slit når æ skal skrive handlelister. Æ klarte det! Well nu hadde æ god hjelp av en haug med venna. Hadde ikke vært mulig uten dem! Men det at æ i det hele tatt klarte å klundre sammen en fest i den størrelsen e ikke mindre enn fuckings fantastisk.
Æ tar det som et tegn på at hodet mitt e mer i vater enn det nån gang har vært etter hjerneblødninga. Friskhetstegn. Deffentlig et tegn på at signalene har funnet raskere veier å gå. For det va mye jobb å logistikk.
Men det va jo festen æ skulle skrive om først og fremst:) Nydelig mat som mine venna laga. God stemning. Masse latter, og dans. Æ trur æ å David dansa fra vi kom kl 17, til vi forlot lokalet klokka 0430. Bilda..nei det ble ikke tatt et eneste bilde! Æ hadde ikke telefonen fremme en eneste gang. Et eneste bilde som e tatt like før det brake løs e det æ har etter festen. Men minnan e i hjertet mitt, så det e ikke så nøye.
Dagen derpå når vi rydda det som ikke ble rydda på natta, gikk vi gjennom gaver. Fyllesyk som fy, og overvelda over alt vi hadde fått. Smart som vi va ( mulig det va fordi vi va hadde en tanke hangover) skreiv vi ikke ned kem vi hadde fått ka fra. Med et resultat at 80% av det vi har fått ane vi ikke kem som har gitt oss. En ting e nu æ. Æ har jo hukommelse som en gullfisk, men gubben e nu fan verre. Saken må løses, og æ må kontakte dem som va der sånn at æ iallefall vet ka æ takke for. Bare litt pinlig!
Ser man bort fra den blemma, så va det en veldig vellykket kveld og natt. Æ viste jo at det ville bli bra. Æ kjenne jo bare fine folk 🙂 Når æ satt med lista over kem æ skulle invitere, så tenkte æ “kem gjør mæ glad? kem har æ lyst å gi en klem når æ treffe dem?” Ingen tante Olga fra toten man e nødt til å invitere fordi man må være høflig.
Nei bryllupet våres va ikke særlig tradisjonelt. Hverken da vi gifta oss, eller festen. Men det va våres. Å i våres ånd. Æ kommer til å leve lenge på den. Ikke va æ sliten i flere daga etterpå heller. Med andre ord en kveld som ga mer energi enn den tok.
Det ble en nydelig avslutning. Nu skal vi leve videre som Herr og Fru. Håpe på mange mange gode år i lag.
Klem fra Paradisbukta.
