Det e så rart når æ oppleve at æ e forvirra.  Det e jo ikke alltid æ merke det.  Før etterpå.  At æ e helt på bærtur. Men æ kan sitte å snakke med nån, enten om hverdags ting eller i et møte.  Å midt i ei setning så bestemme hjerne cellan mine sæ for at det e på tide med en kaffe pause.  Helt plutselig blir det en kortslutning inne i hodet mitt.  Det blir tomt hus å ingen hjemme.  Æ kan kvekke til.  Ka fan va det vi snakka om.  Ka skulle æ til å si?  Når det skjer så kan du nesten høre hjernen min knake.  Æ prøve fortvilt å starte den igjen.  Rope ut at nu må pinadø kaffepausen være over!

Æ bruke enormt med energi da.  Nesten så æ mentalt bruke hjertestarter på hjernecellan for å få dem til å røre sæ igjen.  Fær dit dokker va på tur!  Ikke paus nu!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det e en lammanes følelse når dem ikke virke.  Det blir bare blir ekko i hodet. Tomrom.  Kanskje litt som når man røyke sæ stein på cannabis.  Ja æ har gjort det nån gang.  I min ungdom.  Men det e en anna historie.  Det æ vil frem til e at æ får en følelse av å være veldig stein.  Ting går så langsomt.  Å så prøve æ å skynde det.  Tankan eller få frem ordan æ skulle.  Men det hjelpe ikke.  Så blir æ stressa.  Å det blir enda verre.

Av og til kan æ være kjempe forvirra når æ våkna om morran.  Det kan ta flere minutter før æ vet kor æ e, korsen dag det e og om det e morra eller natt.  Det skjer gjerne når æ har vært bortreist en periode og kommet hjem igjen. Eller hvis æ e veldig sliten. Virke nesten litt sånn at hjernecellan mine trenge tid på å venne sæ til forandringer eller at dem blir så sliten at dem ikke klare jobben sin.

Når æ e på nye plassa, så rote æ mer.  Eller e mer forvirra.  Det samme når fatiquen e sterk. Det e har hendt at æ har tatt heisen til feil etasje, og fortvilt prøvd å komme mæ inn på rommet.  Så virke ikke nøkkelen.  Så kommer katstrofefølelsen frem.  Æ blir kjempe stressa.  Begynne å planlegge ka æ skal gjøre.  For den automatiske tankegangen funke ikke så godt lenger.  Hadde det skjedd når hjernen min va frisk, hadde det tatt mæ et nano sekund å skjønne at æ va i feil etasje. Ville skjønt med det samme ka æ må gjøre. Når hjernen e skada tar det litt lengere tid.  Fordi alt går så jævla sakte.

Æ kan komme ut fra doet på flyplassen å være totalt forvirra.  Fordi æ ikke e kjent, så bruke hjernen min enormt med energi på å resonere sæ i terrenget.  Kor i alle daga va det æ kom fra?  Korsen gate va det æ satt på?  Jobb hjerneceller, jobb!  Så lenge æ klare å beholde roen så klare æ å resonere fram til det rette svaret.  Korsen vei æ skal gå.  Bare det ikke skjer flere ting på en gang.  Som at nån kommer bort å begynne å prate med mæ, eller telefon ringe.

Nån gang kan æ bli veldig aggressiv når æ blir forvirra.  Ikke sånn aggressiv at æ klappe ned folk, selv om æ kanskje innerst inne kan ha løst til det…Men sånn at æ eksplodere litt.  Selgere har for eksempel en tendens til å ringe når æ holde på med nå viktig.  Nesten som dæm har radar for det.  Å står æ å konsentrere mæ om å lage middag og dem ringe, ja da kan æ bli ufin.  Dem e jo så sleip at dem bruke en halv time til å få frem poenget.  Om dem skal selge dæ nå, ønske støtte til nå, at du liksom skal få nå gratis, bare du binde dæ til dem i 7 år og handle for min 134000 krona.  Å æ e jo høflig til et vist punkt.  Sånn i starten før æ skjønne ka dem vil frem til.

Æ hata det sikkert før å.  Men nu hate æ det enda mere.  Fordi æ bruke en helvetes masse energi på å resonere mæ i samtalen å forstå ka dem vil frem til.  Æ kan bli forvirra.  Helt til æ forstår.

Forvirring e en tilstand som e prega av sviktende orientering for tid, sted, situasjon og/eller person.  Når man e forvirra, så e jo bevissthetsnivået påvirka selv om man e våken.  Det føles ganske fælt når det skjer.  For man miste kontrollen litt.  Ikke bare litt.  Man har ikke kontroll.  Man forstår ikke ka som skjer.  Der og da blir det tomrom, ingen signala mellom hjernecellan.  Forvirring e jo ikke en sykdom, men et symptom.  Et symptom på at hjernen min e skada.

Her e nån rapporta fra rehaben.  Et lite innblikk i kor pirrevirr æ va. Æ e ikke så ille nu.  Hjernecellan mine e blitt raskere og resonere bedre når æ blir confused .

2 Kunnsk/utv./psyk.: Trodde hun hadde vært i Hammerfest tidligere i dag, lo når hun fikk beskjed om at hun ikke har vært i der, lurte på hvor hun hadde vært da.

2 Kunnsk/utv./psyk.: Sier hun blir helt tomelumsk i hodet, vet ikke hvor rommet hennes er, finner ikke toalettet ol etter at hun byttet rom. Må ha tilsyn av samme grunn, har vært på vei og har gått ut av avdeling fordi hun ikke finner veien, vet ikke hvor hun skal. Husket ikke hva hun hadde pratet om med lege og spl. Savner besøk, tror hun ikke har hatt besøk på flere dager.

2 Kunnsk/utv./psyk.: Sier hun er veldig urolig inni seg. Sier dette kommer av at hun ikke får røyke. Var veldig rastløs frem til kl. 17.00. Etter dette har hun vært rolig, hvilt, sittet med de andre medpas., trent og vært på rommet.Hun husker ikke hvem som har vært her, men når u.t. forteller hvem som var her, husker hun det. Finner ikke rommet sitt. har gått inn på naborommet flere ganger.

2 Kunnsk/utv./psyk.:Rolig dag, sier at hun kjeder seg og ønsker å komme bort fra sykehuset- Finner godt fram i avdelinga, og har trillet en tur opp på Med B alene uten å si ifra først. Hun ventet på samboeren som skulle ta henne med på tur rundt sykehuset. Personalet ringte etter henne og hun kom tilbake til 1.etg., – sto utenfor heisa og var usikker på veien inn til FMR. Pas husker fra gårdagen. .

2 Kunnsk/utv./psyk.: Klarer ikke å orientere seg i avdelingen. Husker enkelte ting, mens andre ting glemmer hun i løpet at et minutt.

Heldigvis så klare æ å få cellan til å virke igjen når æ merke at æ ikke e helt på nett.  Æ e ikke “dement” 24/7.  Æ e langt mindre forvirra i dag enn æ va for bare et år siden.  Det går fremover det å.  Følelsen e derimot like ille når det skjer i dag som før.  Den e ikke forandra.  Følelsen av usikkerhet, litt panikk og uro.  Æ kan bli engstelig helt til æ klare å forstå.  Helt til hjernen min har kobla sæ på igjen.

Det e nok på grunn av forvirringa æ oppleve at æ planlegge så mye.  Gjør livet mitt veldig forutsigbart, for da oppleve æ det ikke så hyppig.  Stress e for eksempel en utløsende faktor.  Det samme overdrivelse av aktiviteter sånn at hjernen blir sliten.  Æ merke det godt at det e blitt bedre etter hvert som balansen mellom hvile og aktivitet e blitt bedre.

Etter å ha jobba over 20 år i helsevesenet har æ møtt på mange menneska som lide av demens eller Alzheimer. Dem slit og med forvirring og nedsatt hukommelse.  Nu vet æ korsen det føles.  Og æ kan faktisk forklare det og resonere over det.  Fordi æ e så heldig at æ ikke e permanent forvirra.  Hjernen min e flink og koble sæ tilbake når den tar sæ små pausa!