Æ går rundt hær med ei bekymrings rynke mellom øyan. Æ e tilbake der æ va før Sunnås. Senga kalle mæ tilbake straks etter at æ har stått opp. Puffen e gått ut av kroppen, og æ slit.
Æ jobbe knallhardt med å holde humøret oppe. Tenke på det æ lærte på Sunnås. Godta det Sølvi. Ikke bli frustrert, ikke depp. Bare si til dæ sjøl, “ja ja så treng æ å hvile. Det går over, det kommer bedre daga”. Høres enkelt ut gjør det ikke? Det e ikke det. Tankan kommer snikanes inn i hodet. Æ bannes, forbanne livet innimellom. Fuck my life! For i neste øyeblikk skjemmes over at æ grine over dårlig form.
“Slutt å vær så egosentrert! Ka fan gjør litt laber form? Det e ikke sånn at du har fått beskjed om at du bare har et år eller to igjen å leve!” Det e nå æ fortelle mæ sjøl når æ kjenne at æ lulle mæ inn i self pitty. Hadde nån kunne vært inn i hodet mitt til tider, så e det slettes ikke sikkert at diagnosen :Ingen psykiatriske diagnoser hadde blitt stående. Men det e kanskje helt innafor å ha lange dialoger med sæ sjøl? Litt kjefting, litt sulking og litt oppbakking.
Start knappen min e i hvile modus. Sjøl om æ gjerne vil, så klare æ ikke å starte. Æ vil på Evo, fordi æ vet æ vil få det bedre. Æ kommer mæ ikke dit. Æ har prøvd i to uker nu. Ikke fan om æ kommer mæ over dørstokken. I dag skulle æ gjøre litt arbeid her hjemme. Æ havna i senga isteden. To timers søvn ga mæ ingenting. Æ våkna ikke uthvilt og full av energi. Æ e like sliten som før æ gikk i seng.
Okay så e æ hær da. En dårlig periode atter en gang. Det går over æ vet det. Det positive e at æ sitt hær å skrive. Tross alt. Så får æ lufta ut hodet mitt litt. Kanskje det gjør sånn at æ smile litt mer når elsklingen kommer hjem fra jobb? For æ har ikke vært enkel å bo med de siste ukan. Dårlig samvittighet for det. Men æ gjør mitt beste. Æ gjør det. Æ prøve. Puste med magen, telle, holde pusten. Tenk positivt. Tenk positivt!
Sommeren har knapt vært innom Finnmark. Men til helga så loves det sol og to sifra temperatur. Da kan æ i iallefall ligge ute å være sliten.
Det e langt mer positivt enn å ligge inne i senga. Fordi det finnes ikke nå positivt med å ligge i ei seng. Dag etter dag. Time etter time. Æ hate det! Hvis fatique helvete nån gang forlate kroppen min, skal seng og sofa brennes mens æ danse rundt bålet!
Æ kan ikke nå for det. Det holde hardt å være positiv når energien min e laber. Æ blir sad. Æ bli irritert. Rett og slett forbanna. For æ vil leve. Spinge på fjellet. Dra på tur. Æ vil ikke bare eksistere. Som en jævla zombie. For det e det æ føle når dagan e sånn hær. Æ står opp, æ puste, æ bevege mæ, spiser og eksisterer. Men nu e æ bare en skygge av mæ sjøl. Blaff av energi utover dagen. Kortvarige blaff. Så e det borte. Akkurat nu så virke det ikke overkommelig at æ skal klare å stable koppan ut av maskinen. Æ har tenkt på det siden æ stod opp i morres. Men i dag blir det bare med tanken. Æ skal gå å legge mæ igjen. Å sove til det blir bedre tider.
Æ skal ikke si fuck my life. Men det må være lov å si FUCK FATIQUE!
Over og ut fra Paradisbukta!
Skjønne dame,»naken å ærlig»
Æ for min del har satt alt av «overraskelse «på pause.Vent bare drøye 3 uker til
Da kast æ gipsen på havet,å det e bra nu.Da kan vi nyte godvær å bare kose åss i hver sitt paradis
God sommer fine dame,sitt med solbrille på å foten høyt
Takk Britt
God bedring til dæ med gipsen. Skit å bli skada når det e “sommer”. Men fra Torsdag kan vi ta på bikinien Gud æ glæde mæ 
Krysser fingrene for at formen din blir bedre snart Sølvi
og ja, fuck fatique !!!!!
Den blir bedre, det vet æ:) Æ må bare smøre mæ med tålmodighet å puste med magen. Heldige mæ har fått invitasjon til infrarød sauna og behandling hos mi naprapat vennninne i dag
Kanskje det gjør susen for kroppen min! Ha en nydelig dag Jeanette.