Nu sitt æ hær med en skikkelig friele kaffe igjen! På balkongen til han bror på Furuset. Vi kom fra Burgas i natt, og han bror va så kjekk at han henta mæ på flyplassen. Æ va så sliten når vi landa, at æ hadde ikke klart å komme mæ inn til Oslo på egen hånd. Eller æ hadde nok klart det, men det ville bli hardt. Sjekk inn i Burgas va traumatisk. Varmt så inni h, en million menneska ( jada æ overdrive litt. Va sikkert ikke mer enn 8000), å et støynivå som va alt anna enn helsefremmede. Det nytta ikke å bruke øreproppan, dem klarte ikke å stenge støyen ute, så æ måtte ha musikk på full guffe. På flyplassen i Burgas, på flyet og helt til vi kom ut fra Gardemoen.
Æ knaska paracet som sukkertøy, for som æ har sagt før så får æ ei sinnsyk hodepine når æ blir så sliten som æ va i natt. Men dem hjalp ikke. Å høre på musikk når æ e så sliten e heller ikke behagelig. Men det hjelpe litt på å stenge av alt bakgrunnsstøyen, så det e å foretrekke.
Når vi landa på Gardemoen va æ sliten og sur. Gubben irriterte mæ, ungan irriterte mæ ja alt og alle irriterte mæ. Æ tenkte med mæ sjøl, at æ skal aldri ut å reise igjen! Æ skal flytte i ei gamma langt fan i vold oppe på et fjell! Aleina. Å e det fuglekvitter rundt mæ så skal æ skyt dem ned! Ja man kan trygt si at det va ikke mye positivitet å spore hos ho Monsen den hær natta. Æ trur ikke æ sa hade til verken gubben eller ungan før æ hoppa i bilen til brodern.
Nu har æ hatt ei god natt søvn, sitt hær med nytrakta kaffe, og nyte stillheta. For det e deilig stille hær på Furuset. Ingen syremusikk fra ørten bara, ingen fulle finnlendera som synge karaoke. Nu skal æ prøve å slappe av å kose mæ nån daga. Møte gamle venna, diskutere politikk , krig og fred med den kloke litte eldre brodern. Og så skal æ bare nyte livet til det fulle! Akkurat det e æ god til. Når æ bare bestemme mæ for det! 🙂
