Det e ofte saker i media om Helse Norge.  Veldig mye av det e negativt.  Vi klage over mangelfull behandling, maten på sykehus, og dårlige lega og pleiera, at mor ikke får bo på sykehjem,  0g at vi ikke har flere sykehus.  Nå av det som klages over forstår æ at folk blir oppgitt over.  Men nån gang tenke æ at vi e storforlangende.  Og bortskjemt.  Ja æ e enig i at det finnes folk i helsevesenet som aldri burde jobba med menneska!  Æ har selv møtt nån.  Som det finnes folk i service bransjen som burde hatt en anna jobb.  Det e menneska som jobbe.  Ikke roboter.  Menneska gjør feil.  Feilvurderinger.  Svikte når dem skal kommunisere.  Trør i salaten.  Gir feil medisiner, og feile diagnoser.

Når æ ble syk va æ innom legevakta.  Legen vurderte mæ, og tenkte at æ hadde en skive utglidning i nakken.  Han sendte mæ ikke vidre til sykehuset for en MR eller CT.  Hvis det va blitt gjort, ville varselblødninga som æ hadde blitt oppdaga, og skadan mine ville vært minimale.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Isteden fikk blødninga lov å utvikle sæ, og det tok nesten livet av mæ.  E æ bitter på legen?  Syns æ han gjorde en elendig jobb?  Nope.  Æ tenke han gjorde sitt beste.  Og æ vet at han e en flink lege. Æ tvile sterkt på at han håpa æ sku daue..  Han gjorde bare en feilvurdering!  Kem har ikke gjort det i løpet av livet?  Tatt en litt for risky forbikjøring, der det nesten gikk galt.  Tatt opp litt for mye forbrukslån.  Blitt sammen med feil person.  Vi gjør det alle sammen.  Feilvurderinger.  Æ ville ikke nølt et sekund på å la han få behandle mæ hvis æ skulle bli syk igjen.

Selvsagt kan nån feilvurderinger koste mer enn andre.  Å få store konsekvenser.  Det fikk det for mi mor og våres familie.  Når æ va 12 år, dro mamma på sykehuset for å fjerne en kul bak kneet, som sykehuset mente vare en fett kul.  Da kneet ble åpna opp, gikk det galt.  Det var ikke en fettkul, men en kreftsvulst.  Kirurgen gjorde en stor feil, snitta kula opp, kutta over hovedpulsåra.  Ho holdt på å forblø, ble sendt til Tromsø, amputert fot i håp om å stoppe spredning fra kreftcellan.  Ho levde i 5 år før ho døde .  Nån å førti år, med 4 barn.  Feilvurderinga til kirurgen kosta ho livet.  Men ho mamma va ikke bitter.  Ho sa etter at ho hadde mista foten, og etter at ho fikk beskjed om at kreften hadde spredd sæ ” det e menneskelig å feile!”  Å æ syns ho har rett.  Det e jo selvfølgelig trist at utfallet ble det det ble.  Men det skjer..Fordi vi bare e menneska.

Æ har tilbringt nesten 1 år på institusjon.  Møtt så mange dyktige, omsorgsfulle, og effektive menneska.  Helsepersonell som har brydd sæ.  Om at æ skulle bli frisk, ha det trygt og godt, og få all den hjelpa æ trengte.  Æ e blitt flydd rundt halve Norge i ambulansefly.   Hatt hjemmesykepleie, fysioterapauta, oppfølging fra Ambulant rehabiliteringsteam, synspedagog, psykolog, leger og vært på flere rehabiliterings opphold.  Æ har hatt lønn, selv om æ ikke jobbe (jaja AAP), æ får dekt flyreiser og hotell når æ må til Tromsø på kontroll.  Æ har fått så mye hjelp, god hjelp.  Ser man litt utenfor sin egen navle, utenfor Norge, så skjønne man at man e en av de heldige.  Det finnes millioner av menneska som blir syk, og som ikke får nå hjelp.  Som dør av bagatellmessige sykdomma.    Æ e takknemlig.  Takknemlig for at æ e født i Norge.  At vi har systemer som hjelpe når man sjøl e hjelpeløs.

Ingen system e perfekt. Legan e ikke guda. Helsevesenet skal selvfølgelig strekke sæ så at dem kan bli bedre innenfor enkelte områda.  Fortsette å utvikle prosedyrer, tenke pasientsikkerhet og rapportere inn feilbehandlinger.  Pasientene sjøl, må være flink å klage inn hvis dem føle sæ feilbehandla.  Sånn at man kan lære av sine feil, å at det forhåpentligvis ikke skjer med andre.

Men alt i alt dokker. E ikke vi heldig?  Vi treng ikke dyre forsikringer for å få helsehjelp, og får hjelp når vi blir syk, selv om vi ikke har inntekt.  Hadde det ikke vært fint om media også hadde litt fokus på alt som faktisk fungerer.  Om de tusenvis som får behandling, og som e fornøyd med hjelpa dem får.  Og kanskje vi alle sammen skulle løfta blikket litt og sett oss rundt.  Kanskje vi ser kor bra vi egentlig har det, og kor heldig vi e.

Æ vil i alle fall takke.  Takk for god hjelp!