Det va det første mi gode venninne sa da vi facetima i går kveld.  Æ måtte si mæ enig, og vi lo godt vi toan.  Hærremin æ e på felgen.  I tillegg til at ansiktet mitt ser ut som æ går på dop, så e gangen min med på å bidra til utrykket.  For æ e knesvak.  Alle som har sett nån som e rusa, vet korsen gange dem har.  Well æ tøfle rundt hær i kaoset med knesvake bein.

Nu e æ jo ikke på dop, det bare ser sånn ut.  Ja det føles sånn ut å.  Takk og lov at æ enda har “fri” til i morra.  Takk og lov at han David e på kurs i Tromsø, for det kan godt hende han hadde blitt engstelig hvis han så mæ nu.

Men alt går over.  Herointrynet mitt slette sæ ut igjen, og fatiquen slippe taket igjen etter hvert.

Helt siden æ stod opp i morres har æ planlagt at æ sku ut å gå med doggen.  Frisk høstlukt i nesa e sikkert det æ trenge.  Det å bøttevis med kaffe.  Men hver gang æ har prøvd har æ havna tilbake til stabilt sideleie.  Æ e heldigvis jævla sta.  Så æ gir ikke opp!  Nu har æ fått på mæ klær, så det e fremgang.

10 mere rynker, opphovna øya og ei sinnsyk hodepina skal ikke få stoppe mæ!  Trur æ.

Æ må bare komme mæ i gang.  Få kroppen til å våkne.  Få hodet til å fungere.  Jage smertan bort og ut.  Ikke fan om æ skal bli ligganes i ei uka den hær gangen.  Ikke fan!

Som dokker skjønne så jobbe æ steinhardt med mæ sjøl nu.  Prøve å tenke positivt.  Tenke på at i morra e en ny dag, formen min e sikkert bedre.  Alt e sikkert bedre i morra når æ våkne.

Sånn helt egentlig så har æ løst å legg mæ i fosterstilling å grine.  Sånn helt egentlig e æ kjempe lei mæ.  Fordi fatiquen har kicka inn nå så inn i h.  Æ e redd.  Redd for at det skal ta uker før æ e på G igjen.  Vi har fortsatt arbeid igjen på kjøkkenet.  Å resten av huset ser ut som ei bomba.  Æ kan ikke ramle sammen nu!

Æ e redd for at æ ikke skal bli i form igjen før vi skal reise til London den 20 oktober.  Æ kommer ikke til å klare den reisa hvis ikke fatiquen slippe taket.  Så ja.  Æ e både bekymra og sad.

Men nu skal æ tørke tåran mine.  Nu har æ rydda i hodet.  Nu e æ tømt for bekymringa.  Æ satse på at morra dagen blir bedre.  Kom igjen Dizel.  Nu skal mamsen og lillegutt ut på tur!