Det e sju år sia æ jobba som sykepleier nu. Ikke spør mæ kor åran e blitt av. Dagan har kommet og gått. Nån daga har vært helt skjønn, andre helt ræva.
Æ har vært uføre ei stund nu. Fortsatt e æ ikke helt vant med det. Aldri mere jobbe…Smak litt på den du.
Å ikke klare å jobbe, har og e den største sorgen æ slit med. Det e og det største savnet. Det heng vell kanskje sammen med at man blir litt identitetsløs når man ikke har et yrke. Man blir også litt på sia av samfunnet. Litt utenfor. I sosiale sammenhenger e det ofte snakk om jobb. Kor mye man har å gjøre på jobben, ka man har gjort, korsen kurs man skal på og so on.
Skal æ snakke om ka æ har gjort. ” æ satt og studerte de nån og 40 robotgressklipperan les:sauan, som klippe gresset så fint for mæ”. Neida, æ gjør jo mer enn det i løpet av en dag, men som sagt, det blir litt miss mach.
Formen min har vært ganske god siden æ kom hjem fra siste rehabilitering i Alta. Æ har hatt flere gode daga enn dårligere. E godt i gang med trening, og går på Evo et par tre gang i uka. Powernappan mine e gått fra 3-5 ganger om dagen, til at æ bare trenge en liten iløpet av dagen. Må fortsatt ligge og hvile, men e ikke like avhengig av at æ må sove for å får ladda.
Når æ har mer enn ei uka der formen e god, så kommer drømmen min sigende. Skal æ prøve mæ i jobb igjen? Omså bare to tima i uka. Tenke på alt æ kunne ha klart. Æ e jo fortsatt sykepleier. Har fortsatt masse kunnskapa. Joda, æ må nok oppgradere mæ litt. Men basis kunnskapan ligg jo lagra. En plass.
Dagdrømmer. Æ dagdrømme om det hver eneste dag.
Ja helt til fatiquen kicke inn og realitetsorienter mæ. Når æ ligg som ei sliten vaskefilla og kroppen e helt skakkkjørt. Korsen skal æ samkjøre fatique og jobb?!
Det hende æ må bruke litt kjeft på mæ sjøl. “Slutt å tenk på det for hælvete! Kan du ikke bare være glad for at du har nån gode daga?! Vær fornøyd”!
Æ vet ikke. Æ trur savnet etter jobb e for stort til at æ bare kan gi det opp. Drømmen om å ta på mæ uniform igjen. Være med pasienter. Kollegaer. Atmosfæren. Gud som æ savne det!
Det e lov å drømme. Lov å håpe. Hvis æ tenke på kor mye som har forandra sæ alle de hær åran siden æ ble syk. Kor mye bedre æ e i dag. Kor jævla langt æ e kommet. Ka æ har klart! Alt æ har stått i, og kommet mæ helskinna igjennom. Ja da tenke æ at det e ikke umulig at æ klare å komme tilbake i jobb. Kanskje klare æ å gjøre drømmen min til reality.
Planen min e ganske klar. Hvis formen min blir stabil. Dårlig eller god, det kommer ann på kem du spør. Men sånn stabil god for min form over tid. Da skal æ prøve mæ. I September skal æ tilbake til Alta i tre uker. I Februar reise æ til Brighton og skal være en mnd eller to hos svigermor. En liten test for å se om dagslys og bedre klima har nå å si for formen min.
Når æ e tilbake hær igjen til våren, så kan æ tenke på det. Eller igangsette. Til da, så skal æ fortsette å jobbe med mæ sjøl. For mæ sjøl. Gripe de gode dagan, og håndtere de dårlige.
God helg!
Klem fra Paradisbukta 🙂
En annen blogger her på blogg.no, Kariengesvik, har ME og har nettopp begynt med det jeg tror er frivillig arbeid. Hun jobber de gangene hun kan. Et par timer i uka. Som lærer mener jeg. For det var det hun var før. Litt usikker på hvordan det har gått. Men tror hun har vært der noen ganger. Det som er fint er jo at hun ikke MÅ. Og kan styre det selv. Jeg tenker noen ganger at jeg skulle ønske jeg slapp å jobbe, men jeg VET at hvis det hadde vært tilfelle, at jeg plutselig MÅTTE la være, så hadde jeg likt det dårlig.. Ha en fin dag 🙂
Æ har vært inne på tanke om frivillig arbeid i flere år. Til og med laga en plan for korsen æ skal klare å gjennomføre det. Men æ e rett og slett for skuffelsen og korsen æ vil føle mæ hvis æ ikke klare å gjennomføre det. Kanksje en dag! Må bare mote mæ opp:) Fin dag til dæ å.
Det er lov å drømme ❤🧡💛
De dagene man føler seg bra kommer drømmene – og for meg tvilen av og til; er jeg så dårlig liksom???
😊
Lag deg en fin dag 😊
Ja takk og lov for drømman! På de gode dagan e æ så positive til at æ kommer til å klare å jobbe litt. Men når æ gjør litt for mye og blir syk, så tenke æ det e ikke mulig. Håpet e der! Fin dag til dæ å 🙂