Ikke dyrk det!

 

Vi kjenne alle nån sånne.  Som dyrke sorgen, eller problema dem har.  Kanskje æ å gjør det?  Æ prøve å ikke gjøre det.  Prøve å snakke om hverdagslige ting når æ e lammi venna og familie.  Prøve å ikke være så “i mæ sjøl”  Passe på å spørre korsen andre har det.  Lytte og være interessert.

Det e fort gjort.  Å bli for egosentrisk når man blir syk.  Æ kan sjøl bli fette lei hvis folk snakke for mye om en ting, eller bare sæ sjøl og sitt liv.  Så æ kan levanes forstå at dem kan bli lei mæ hvis æ bare snakke om mæ sjøl å det æ går igjennom.  Æ har tatt mæ i det mange ganga.  At det blir mye ” æ føle, å æ kjenne, mæ, mæ og mæ” .

På en anna side så e det jo viktig å bearbeide sorg.  Viktig å tømme topplokket å sjela fra tid til anna.  Men man treng ikke å gjøre det hver dag.  Og kanskje variere litt med kem man snakke med.  Så man ikke slit ut venna og familien.

Æ va så heldig ( igjen mæ! 😉 ), at æ hadde en psykolog æ kunne snakke med.  Trur det va veldig fornuftig. Det avlasta i alle fall mine nærmeste litt i den tøffeste perioden min.

Det e ikke et sjakktrekk å stenge sorgen inne.  Overse følelse eller tanka man måtte ha.  Det e like dumt som om man ikke går til lege hvis man kjenn at nå e galt med kroppen.  For hodet og kroppen e ikke adskilt.  Dem heng i lag.  Å påvirke hverandre.  På godt og vondt.  Så kan æ komme med et godt råd til dæ hvis du har det tungt?  Snakk om det!  Men ikke bare om det.

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg