Belive it or not, men nu e tida kommet!  Etter gud vet kor mange uker og måneder.  Men papirer hit og dit.  Med frustrasjon og gråe hår.  Med gråt og latter.  Nu skal vi fan mæ gifte oss!

Presten kommer til Paradisbukta den 25 April.  Takk Gud så skal ikke kroppen min, som for øvrig e blitt til et vrak, presses inn i nå hvit brudekjole.  Det blir bål i hagen, turklær og garantert ei lua på hauet.  Håret mitt, som ikke har sett en frisør på aldri så lenge,  ser ut deretter.  Mulig æ tar helt laus og går å kjøpe mæ ei ny lua…Det e slettes ikke umulig!

Hele sju stykka blir vi hær.  Nei nu lyg æ igjen.  Vi blir åtte med presten.  Helt i vår ånd.  Ute i Guds frie natur.  Med bare de aller nærmeste.  Får bare håpe at værgudan e med oss, og at det ikke kommer en ny snøstorm, for da vil æ slite litt.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Æ spøkte litt med David om det hær at vi faktisk skal gifte oss.  Run away bride eller brudgom.  Ka om en av oss får kalde føtter.  At panikken tar oss..Kjenne æ gubben rett kommer han til å si nei bare for æ jævles med mæ.  Æ blir jo fryktelig artig når æ blir stressa.  NOT!

Men fra spøk til alvor.  Æ har gått nån runda med mæ sjøl.  E det nødvendig å gifte sæ? Halvgamle kjerringa?  Når vi ikke en gang skal ha et tradisjonelt bryllup engang.  Ka e vitsen?

Nu kan æ jo bare snakke på mine vegna.  Æ vet at David e den eneste mannen i verden som har fått mæ til å føle mæ elska.  Æ vet at vi har flere gode daga enn dårlige i lag.  Det e sjelden æ står opp, eller går å legge med uten et kyss og et “æ elske dæ”.  Æ flire hver eneste dag i lag med han.  Vi dele de samme verdier.  Han får mæ til å føle trygghet.  Og trygghet trur æ e det aller viktigste for mæ.

Når vi har holdt sammen etter de hær 5 harde åran.  Med alle de store forandringene.  Med mæ.  Med økonomien.  Med måten vi må leve på.  Ja har vi klart det, så klare vi alt.  Det e æ rimelig sikker på.

Æ vet å, at om nå skulle skje å at forholdet våres gikk gaiken, eller at æ ble aleina av en anna grunn, så finnes det ikke en mann som kunne fylt hans sko.  Joda æ e “forelske” i han Tom Hardy, men det e bare billedlig.  Æ vil gjerne blir gammel med han. Med han David. Han e den nest viktigste i livet mitt.  For den aller aller viktigste e datteren min.

Jo æ elske den fyren.  Æ gjør det.  Han gjør mæ eitranes forbanna innimellom.  Av og til så irritere han vettet av mæ at han slenge klærne på gulvet.  Og av og til, men bare av og til å når æ e ekstra sur, så irriterer selv måten han spise på.  Men perfect is boring spør du mæ.  Han e ikke perfekt.  Det e heller ikke æ.  Men i lag.  Vi to.  Så e vi fan steike mæ nær å være perfect!

Æ ser frem til det.  Å dele resten av livet mitt med han.  Vakre, snille, tålmodige, humoristiske, sterke, gode kjæresten min.

Det blir fest.  Etter hvert.  Når corona tidene e over.  Da skal vi samle alle dem vi e glad i.  Og feire livet og kjærligheta!

Ha ei nydelig påske alle sammen 🙂

Klem fra Paradisbukta.