Akkurat det e det første ordet som kommer i hodet mitt når æ skal beskrive mi første uke på Sunnås. Det e deffentlig ikke nå husmorsferie æ e på, det kan æ skrive under på. Det positive e at æ har vært forberedt på det. Så det kom ikke som et sjokk akkurat. Fatiquen e veldig tilstede. Fra æ slår opp øyan til æ svime av på kvelden.
Hjernen jobbe på høygir for å ta imot å bearbeide alle inntrykk. Det e et tett program og mange aktiviteter i løpet av dagen. Langt mer enn æ e vant med. Igjen det som e positivet e at æ har bare mæ sjøl å ta hensyn til. Ingen dyr som skal stelles, husarbeid som må gjøres eller gubbe som må pleases. Æ trenge bare å tenke på mæ sjøl. Å kor mange e det som e så heldig?
Æ har nettopp hatt samtale med kontakt personen min, som for øvrig e en psykolog. Det ble litt tårer mens vi snakka om livet mitt, og ka æ kan gjøre for å få det best mulig. Æ kjenne at det e veldig sårt, når æ sir høyt det æ slite med. Når æ slippe ned skuldran å fortelle korsen æ har det. Å personen æ fortelle det til forstår. Samtidig følte æ mæ litt stolt når vi satt å prata. Fordi ho sa æ har gjort en kjempe jobb, og laga mæ gode strategier for å mestre hverdagen med min hjerneskade. Da vet æ at alt arbeidet æ har gjort ikke har vært forgjeves!. Litt selvskryt må de være rom for.
Æ vet ikke enda om æ får en ny nervopsykologisk test, så æ får bare vente i spenning. Det æ vet å det æ kjenne på, e at selv om det e tøffe tak hær, så klare æ mæ bemerkes verdig godt! Æ har deltatt på all undervisning og aktiviteter som står på planen min. Æ har til og med klart å være sosial på ettermiddag/kveld. En klar forbedring siden i fjor, der æ lå på rommet mesteparten av dagen og ikke makta så mye. Fatiguen min e mer tilstede hær enn når æ e hjemme, men den har enda ikke slått mæ helt ut! Forhåpentligvis så jevne det sæ ut i løpet av uke to.
Vi e ei fin liten sammensatt gruppe hær. God kjemi, og mye latter og humor. I tillegg treffe æ på masse flotte menneska når æ e ute på røykehjørnet. Ja æ har ikke blitt røykfri enda…jobbe fortsatt med den saken. I går kveld møtte æ et menneske som gjorde et veldig sterkt inntrykk på mæ . Hennes liv og historie satte masse tanka i sving hos mæ. Livet hennes fikk mine plaga til å føles bagatellmessige. Som en liten forkjølelse.
Æ måtte takke ho i dag når æ møtte ho igjen. Fordi ho delte historien sin med mæ, å fordi ho e så modig. Ho va i tankan mine når æ gikk til sengs, og i tankan mine når æ våkna. For ei dame. For en styrke. Å for et humør og positivisme ho utstrålte. Korsen e det mulig med de plagan ho hadde? Æ bøye mæ i støvet og blir stum av beundring. Det e så godt å møte sånne mennesker. Som får mæ til å føle mæ heldig. Ja æ har en hel del som æ slite med og som påvirke livet mitt. Men æ fungere rimelig godt. Æ klare så mye! Det e viktig å tenke på. At det e så mange som har det adskillig verre enn æ.
Den hær uka har rast av gårde. Fredag i morra, og helgekos hos han bror. Det skal bli godt. Kaste bh og sokka og sjokke rundt i pysjen et par daga. Kanskje en liten kafetur, vi får se. Det skal uansett bli godt å komme utenfor institusjon bobla et par daga. Selv om Sunnås e en knall plass å være på, så e det godt med litt pause!
Ha ei trivelig helg 🙂
Bra du trives!