Knalltøft!

Akkurat det e det første ordet som kommer i hodet mitt når æ skal beskrive mi første uke på Sunnås.  Det e deffentlig ikke nå husmorsferie æ e på, det kan æ skrive under på. Det positive e at æ har vært forberedt på det.  Så det kom ikke som et sjokk akkurat.  Fatiquen e veldig tilstede.  Fra æ slår opp øyan til æ svime av på kvelden.

Hjernen jobbe på høygir for å ta imot å bearbeide alle inntrykk. Det e et tett program og mange aktiviteter i løpet av dagen.  Langt mer enn æ e vant med.  Igjen det som e positivet e at æ har bare mæ sjøl å ta hensyn til.  Ingen dyr som skal stelles, husarbeid som må gjøres eller gubbe som må pleases.  Æ trenge bare å tenke på mæ sjøl.  Å kor mange e det som e så heldig?

Æ har nettopp hatt samtale med kontakt personen min, som for øvrig e en psykolog.  Det ble litt tårer mens vi snakka om livet mitt, og ka æ kan gjøre for å få det best mulig.  Æ kjenne at det e veldig sårt, når æ sir høyt det æ slite med.  Når æ slippe ned skuldran å fortelle korsen æ har det.  Å personen æ fortelle det til forstår. Samtidig følte æ mæ litt stolt når vi satt å prata.  Fordi ho sa æ har gjort en kjempe jobb, og laga mæ gode strategier for å mestre hverdagen med min hjerneskade.  Da vet æ at alt arbeidet æ har gjort ikke har vært forgjeves!.  Litt selvskryt må de være rom for.

Æ vet ikke enda om æ får en ny nervopsykologisk test, så æ får bare vente i spenning.  Det æ vet å det æ kjenne på, e at selv om det e tøffe tak hær, så klare æ mæ bemerkes verdig godt!  Æ har deltatt på all undervisning og aktiviteter som står på planen min.  Æ har til og med klart å være sosial på ettermiddag/kveld.  En klar forbedring siden i fjor, der æ lå på rommet mesteparten av dagen og ikke makta så mye.  Fatiguen min e mer tilstede hær enn når æ e hjemme, men den har enda ikke slått mæ helt ut!  Forhåpentligvis så jevne det sæ ut i løpet av uke to.

Vi e ei fin liten sammensatt gruppe hær.  God kjemi, og mye latter og humor.  I tillegg treffe æ på masse flotte menneska når æ e ute på røykehjørnet.  Ja æ har ikke blitt røykfri enda…jobbe fortsatt med den saken.  I går kveld møtte æ et menneske som gjorde et veldig sterkt inntrykk på mæ . Hennes liv og historie satte masse tanka i sving hos mæ.  Livet hennes fikk mine plaga til å føles bagatellmessige.  Som en liten forkjølelse.

Æ måtte takke ho i dag når æ møtte ho igjen.  Fordi ho delte historien sin med mæ, å fordi ho e så modig.  Ho va i tankan mine når æ gikk til sengs, og i tankan mine når æ våkna.  For ei dame.  For en styrke.  Å for et humør og positivisme ho utstrålte.  Korsen e det mulig med de plagan ho hadde?  Æ bøye mæ i støvet og blir stum av beundring.  Det e så godt å møte sånne mennesker.  Som får mæ til å føle mæ heldig.  Ja æ har en hel del som æ slite med og som påvirke livet mitt.  Men æ fungere rimelig godt.  Æ klare så mye!  Det e viktig å tenke på.  At det e så mange som har det adskillig verre enn æ.

Den hær uka har rast av gårde.  Fredag i morra, og helgekos hos han bror.  Det skal bli godt.  Kaste bh og sokka og sjokke rundt i pysjen et par daga.  Kanskje en liten kafetur, vi får se.  Det skal uansett bli godt å komme utenfor institusjon bobla et par daga.  Selv om Sunnås e en knall plass å være på, så e det godt med litt pause!

Ha ei trivelig helg 🙂

 

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg