Endelig har vi hatt nån daga med sommer! Stillongsen har fått hvilt sæ i skapet, og æ har fått fylt opp D vitamin lagret i kroppen. Vi som bor i Finnmark e jo vant med litt ustabile sommer måneder. Vi gikk fra 4c til 29 på et lite øyeblikk! I dag e det mer normal temperatur, og tåka ligg ute i fjorden. Helt greit egentlig. Æ e fornøyd med bare nån daga sol. Selv om æ selvfølgelig håpe at sommeren ikke e over riktig enda.
Æ har tatt det helt med ro i det siste. Hodet har trengt ro, så æ har innfridd ønske fra toppen. Æ har det bedre igjen, og formen min stige sakte men sikkert. Det e så lenge sia æ har vært på trening, at æ e ikke sikker på kor mange uker det e snakk om. Siden muskla e en ferskvare, så føle æ at kroppen min e blitt gele igjen. Den e jo ikke det, det e bare en subjektiv følelse. Men i dag skal æ besøke Evo igjen. Æ glæde mæ ikke. Det e alltid hardt å starte opp trening igjen etter en pause. Men etter ei uke eller to så e æ nok tilbake til der æ va.
Det e også en ting som e bra. For det går fort og komme tilbake til der man va hvis man en gang har vært litt trent. Det e bare tungt i starten! Det e ingen bønn lengre. Æ e nødt til å komme igang igjen. Foten min e blitt helt vissen. Æ e sikkert på at æ kan stikk en kniv i den, uten at det vil være smertefullt. Æ må nerve impulsene i gang igjen!
Båten vi kjøpte har vi hatt mye glede av! Selv om motoren e gammel, så går den som ei klokke! Vi har vært mange tura ute å fiska. Gubben e lykkelig, for fryseren begynne å fylle sæ med fisk. Æ elske å fiske, men et ikke fisken. Æ hate fisk rett og slett. Brekk mæ av lukta. Men gud så gøy det e å få dem på kroken! Gubben derimot kunne levd ene å alene på fisk.
Sist vi va ute å fiska diskuterte vi redningsvestene vi hadde på. Æ, påståelig som æ e, påstod at dem ikke va beregna på voksne. David på sin side påstod at dem va det. En sånn type redningsvest som bare e to tynne pølser med nån stropper. Å mens vi satt der å diskuterte sa David ” trekk i snora som heng på vesten” Kor æ spurte koffer æ sku gjøre det. ” bare trekk sa gubben” Æ vet ikke om det va min blodness som kicka inn, eller mine hjerneskader, men æ trakk nu i den helvetes snora. Mest for å få han til å holde kjeft.
Synet skulle vært filma og lagt ut på Youtube. Æ hadde garantert blitt rik. For i det æ trakk i snora, så blåste vesten sæ opp. Den hadde en gasspatron som bråkte nå jævlig. Den ble så stor at tjukkræva mi letta fra båten og nesten ga mæ et hjerteattakk! David syntes jo selvfølgelig æ va et syn for Guder. Han flirte så tåran rann. Æ skvatt jo sånn at æ først ble forbanna. Men når æ så mæ sjøl i fugleperspektiv så flirte æ å. Vi flirte resten av båtturen. Vi flire fortsatt når vi snakke om det. Peislesten som kødde med sin hjerneskada frue! 😉
Frue og frue. Vi e jo enda ikke gift! Men alle papirer e sendt til England, så nu vente vi bare på stempel derfra. Så kan prosessen gå videre til fylkesmannen og vi kan få bestemt en dato. Det skal ikke være enkelt å gifte sæ med en utlending. Ei papirmølla spør du mæ. Å e det en ting æ ikke takle, så e det å fylle ut søknader. Men snart e alt i boks, og vi kan få si ja til å dele resten av livet i lag som mann og kone 🙂 Gud bedre æ elske den mannen!
Men nu skal kroppen dra å trene! Ha en vidunderlig dag der ute!
Klem fra Paradisbukta
En artig historie. Jeg skulle ha kjøpt en slik redningsvest for vi har bare de gamle:)
Ellers er jeg ening med deg. Å gifte seg med en utlending krever mye papirarbeid. Min mann måtte ordne mye og jeg før vi fikk til å gifte oss. Men det var 29 år siden det og vi er fortsatt lykkelig gift:)
Ja gubben lå over båtripa å flirte så tåran trilla:) Vi har iallefall sjekka at dem virke! Å dem e handy, fordi dem ikke e så stor. Tho e dem bare brukanes 1 gang . Har du trekt i snora, så må dem kastes. SÅ vi må til innkjøp av en ny en! Gratulerer med 29 års ekteskap! Det e godt jobba 🙂 Håpe vi og får mange mange år ilag. Klem til dæ