Et års tid etter hjerneblødninga mi meldte æ mæ inn i LHL slag (Landsforeningen for hjerte og lungesyke). Rett og slett for æ hadde behov for å møte andre i lignende situasjon som æ va i. Nå av det æ synes e bra med å være med i ei forening, e at på hjemmesida demmes så finn man det meste av informasjon man trenge. Både om sykdommen, skader, kor man kan få hjelp og behandling og kem man kan kontakte hvis man har behov for å snakke med nån.
Nu har æ ikke vært kjempe aktiv i foreninga, fordi æ ikke har hatt kapasitet. Men æ har vært på to seminar i Oslo, og deltatt i en kampanje video sammen med LHL og ambulanseforbundet. Æ har møtt masse flotte folk, slagrammede, pårørende og helsepersonell. Vi har utveksla erfaringer og gitt hverandre råd og tips. Veldig nyttig!
Nu har æ sagt ja til å delta på ei samling i Alta i begynnelsen av mars. Der æ skal ha et innlegg og fortelle korsen det e å leve med hjerneslag. Æ skal snakke en times tid, så nu prøve æ å knote ned nå fornuftig. Å det e ikke lett. I allefall ikke like lett som å sitt hær å blogge. Men æ e kommet godt i gang, og håpe at æ skal ha det klart ila helga.
Æ både glæde og grue æ. Grue mæ fordi æ må sitte å konsentrere mæ over tid, til en gruppe mennesker æ ikke kjenne. Da blir æ stressa og ekstra sliten. Når det skjer så kommer gjerne tåran. Som æ ikke kan kontrollere lengere. Å sitte foran en gruppe fremmede å gråte friste ikke. Æ vil jo gjerne få frem budskapet mitt. Det sku ha tatt sæ ut om æ blir sittanes å grine i en time.. Og stotre frem nån gloser mellom snørr og tåra. Så ja, æ e litt urolig.
Men æ skal nok få det til. After all så har æ jo lært mæ en masse triks å metoda æ kan bruke. Æ må bare huske å puste!
LHL Slag har ikke eksistert så lenge. Men e blitt en sterk organisasjon som har fått utretta enormt mye. Dem har satt hjerneslag i fokus med å kjøre kampanjer. Dem har fått politikere med sæ, sånn at en slagpakke e under utbedring. En pakke som skal sikre at alle slagpasienter får lik behandling uavhengig kor dem bor i landet. For i dag, så kommer det helt ann på kor du bor for korsen behandling og oppfølging du får. Å sånn skal det ikke være!
Mye takket være innsatsen til de som jobber, og frivillige i organisasjonen så får sykehus og kommuner snart retningslinjer dem må forholde sæ til. Godt jobba sir æ bare!
Også godt jobba av alle de frivillige som reise rundt og holde foredrag og belyser korsen det e å være slagramma og pårørende. Som forteller om ka som fungerer, og ka som ikke fungere. Som støtter og hjelper hverandre.
Uavhengig av korsen sykdom man får, så kan det å være med i en organisasjon som for eksempel LHL gi masse hjelp og god informasjon. Om sykdommen, kor man kan henvende sæ for å få hjelp, seminarer og møter der man møte andre som kjenne på det du kjenne på. Som forstår.
LHL har vært og e en god organisasjon å være i. Æ håpe at æ skal klare å bli et mer aktivt medlem. After all så sitt æ på masse kompetanse, både som pensjonert sykepleier og som pasient og slagramma. Her e link til sida di kan lese /melde dæ inn hvis du har behov : https://www.lhl.no/.
Wish mer good luck, og send mæ nån hjerneceller så æ blir ferdig og skrive fremlegget mitt! På forhånd takk 🙂
Ha en nydelig dag, klæm fra mæ