24 Mars nærme sæ med stormskritt!  Æ går hær å tenke på ka æ håpe og ønske å få ut av oppholdet mitt på Sunnås.  Tanka som e det nødvendig har og sneket sæ frem.  E det virkelig nødvendig med nye uker på institusjon.  Har æ ikke lært og trent opp det som e mulig nu?

Nei æ har nok ikke det. Det e vell for øvrig ingen som blir utlært i nå som helst.  Nye kunnskapa om skadan mine kan gjøre livet mitt adskillig enklere.  Kunnskap og forståelse e viktig.  Vil allltid være viktig.  Dessuten så har æ jo forandra mæ bare i løpet av det hær året som har gått etter siste opphold på Sunnås. Kanskje æ klare å få mer ut av oppholdet den hær gangen.  Delta mer.  Forstå mer.  For æ e sugen på kunnskap kjenne æ.  Æ vil gjerne vite.  Når æ skal forklare om min hjerneskada vil æ si mer enn at æ har skada rundt omkring i hodet.  Æ vil vite eksakt kor.  Kor stor.  Ka kan æ gjøre for å hjelpe hjernen min?

Æ har bestemt mæ for å be om en ny nervopsykologisk test.  Den siste hadde æ på Unn i Tromsø for et par år sia.  Den va så nedslående at æ mista sertifikatet etter å ha fått det tilbake nån mnd tidligere.  Men mye e skjedd i løpet av de hær åran siden Tromsø.  Æ kjenne jo det at hodet mitt fungerer bedre nu.  Selv om æ fortsatt e glemsk, til tider forvirra og har problemer med ny læring, mm, så e det mange ting som e bedre.

Det som e viktig når man tenke på sertifikatet e om man har oppmerksomhet og reaksjonsevne.  Og selfølgelig at man kan lese trafikken. Reaksjonsevnen min e faktisk over gjennomsnittet.  Det takke æ år med gaming og WoW for.  Oppmerksomheta mi fra venstre e nedsatt det e æ klar over.  Å nettopp derfor så sjekke æ alltid to gang til venstre når æ e i kryss for eksempel.  Selv om den e nedsatt, så e den blitt bedre.  Faktisk mye bedre!

En nervopsykologisk test kan fortell mye om kor skadan æ har i hjernen e, ka som påvirkes og ka som kan gjøres for å hjelpe hjernen min.  Det sammen med MR og CT bilda vil kunne gi et godt bilde av korsen det e i topplokket mitt.  Ei god forklaring vil å hjelpe mæ.  Æ vil vite, helt ned på cellenivå ka som e skjedd med mæ.  Selv om æ har fått forklaringer før, så har dem ikke vært grundig nok.  Ikke huske æ særlig mye av det som har blitt fortalt heller for å være ærlig.

En nervopsykologisk test e knall hard.  Over to daga blir man testa i det vide og det brede.  Æ blir stressa når æ føle at æ ikke klare å løse oppgaver som blir gitt.  Tanka som “e du peise retarded” kommer gjerne.  Nån gang har æ rett og slett følt mæ flau.  At oppgaven som skulle løses kunne ha vært gjort av en fire åring.  Men en sånn test hadde vært hard selv for et friskt hode.  Å selv med et friskt hode ville man ikke klart å løse alle oppgaver.

Om æ får testen vet æ jo ikke.  Men æ skal i allefall ytre ønske om det.  Æ føle det e viktig for mæ.  Æ vil vite!

Å være på rehabilitering e ikke husmor ferie. Det e opplegg hele dagen, og tøffe tak.  Det e tima hos lege, psykolog, fysio, ergo, sosionom, ernæringsfysiolog og sykepleiere.  Det e trening både fysisk og psykisk.  Det e mye kjenn etter, føl, ka tenke du.  Fra å gå hær hjemme og forsøke tenke positivt, ha fokus på alt æ mestre og får til, så skal æ ha dybdedykk i livet og sjela og finne ut ka æ slite med.  Og som æ kan få hjelp til å løse.  Det e ikke bare enkelt og skal være navlebeskuende i 6 uker.  Det blir mye mæ, mæ og mæ.

Men det må til skal man ta tak i problemer og finne løsninga.  Æ har jo sagt det før, æ e en jævel på å fortrenge.  Nettopp derfor e det greit at nån utenfra ser mæ og hjelpe mæ med å ta tak i ting.  Tvinge frem det æ prøve å fortrenge litt.

Det som bestandig e godt når æ e på rehabilitering, e møte med andre.  Som slite med de samme ting som æ.  Nån å snakke med som forstår.  Nån som e i samme situasjon.  Akkurat det e gull!  Og en av grunnan til at æ glede mæ.

Æ vet det kommer til å bli hardt å være på Sunnås så lenge.  Bort fra elsklingen og dyran mine.  Bort fra mine faste rutina.  Bobla som æ leve i, og balansen som æ har jobba så hardt for å få til.  Balansen mellom aktivitet og hvile.  Alt blir snudd litt på hodet og fatiquen kommer til å bli forverra.  Det e heldigvis ting æ e forberedt på.  Æ vet det kommer.  I am prepared!  Uansett så e æ på den beste plassen æ kan være på når det skjer.  Blir æ ligganes nån daga, så får æ i alle fall god pleie 🙂

Nu skal æ sette mæ ned å skrive ei liste.  Over ka æ håpe å få ut av rehabiliteringa, og ka æ trenge hjelp med.  Det e ikke sikkert lista blir så lang, det vet æ ikke enda.  Kanskje vil Sunnås se ting som æ sjøl ikke ser, eller legge merke til.  Mulig han David har nå på hjertet som han vil at æ skal få hjelp til? Kjenn æ han rett så vil han si ” tell them to help you whit your fatique, caus i think its to much not 2night love, im tierd” 😉

Æ skal bruke helga mi til å skrive liste, og kanskje legge inn en skitur eller to.  Håper akkurat du får ei nydelig helg!  Klem fra mæ 🙂