Et begrep æ e blitt veldig godt kjent med i de hær åran etter at æ opplevde å bli alvorlig syk. Mestring av sykdom/skade. Korsen stå i det, komme sæ gjennom og leve videre når helsa svikte?
Det e mange faktorer som spille inn på korsen man håndtere det at livet tar en anna vending enn man hadde forespeila. Mestring knyttes ofte til det å stå mot utfordringer og kriser man oppleve. Optimisme, et positivt selvbilde, pågangsmot, tro på egne evner og ressurser, samt sosial støtte e viktig. Negativitet og grubling virke motsatt. Kunnskap e også viktig. Om sykdommen/skader man har, og ka man må gjøre for å få det best mulig og et godt liv til tross for utfallet.
Et godt liv e vell nåt vi alle ønsker oss e det ikke? Å ka skal man gjøre for å få det bra når man blir ramma av sykdom? Når man ikke klare å leve livet som man ønsker? Når e bra, bra nok? Æ har ei venninne som også har sine plaga. Æ spurte ho om ho hadde det bra. Svaret va “æ har det greit”. Da spurte æ ho om ho e happy med å ha det greit? E det bra nok? Etter et par uker så snakka vi i lag igjen. Da fortalte ho mæ at ho hadde tenkt på det vi snakka om. At å ha det greit e ikke bra nok. Ho hadde tatt nån grep, for at livet skulle føles bedre enn greit.
Det e opp til hver enkelt av oss å leve livet våres. Det e ingen som kommer innom mæ å sier ” slapp av Sølvi, legg dæ bare nedpå litt så tar æ over å leve livet for dæ”. Det e ingen som kan løse mine problemer. Det e det kun æ som kan. Men selvfølgelig kan æ få hjelp. Til å finne løsninger og sette i gang tiltak sånn at æ føle at livet føles godt, selv med sykdom og skader.
Å være positiv e nå som alfa omega vil æ si. Æ tør også å påstå at æ aldri ville kommet så langt som æ har kommet hadde det ikke vært for at æ e et positivt menneske. Det at man ser fremgang når man klare å gå fire trappetrinn. At man ikke tenke “æ klarte bare fire trinn”. Det e å bryte ned dæ sjøl, isteden for å løfte dæ opp og frem. Det blir som om du fortelle dæ sjøl hver eneste dag at du e feit. Til slutt så blir det en sannhet.
Æ e jo ikke tynn, æ går ikke rundt og sir til mæ sjøl “jøss kor tynn du e Sølvi” Men æ sir til mæ sjøl hver eneste dag at kroppen min e deilig. Å det e den jo. Det kommer selvfølgelig ann på øyet som ser, men mine øya ser en deilig kropp. Med litt strekkmerka, med hengepuppa, og med åran nån rynker. Kroppen min e sterk! Æ har en positiv holdning til den, den e mer enn god nok for mæ. Å siden æ tenke sånn, så går æ rakrygga. Æ bære den med stolthet. Æ mestre den.
Det finnes folk der ute som har en langt mere deilig kropp en æ har, men som ikke mestre den. Som ikke ser det som e bra. Som har ei negativ holdning til sæ sjøl. Sånn e det når man skal mestre sykdom også. Nån klare sæ bedre enn andre. Det æ har lagt merke til e nettopp om den som blir syk e et positivt menneske eller et negativt.
Æ skyr negative mennesker. Æ vil heller tilbringe tid med folk som får mæ glad, til å smile, som ser sola bakom skyan, enn nån som ikke ser den. Å sånn trur æ det e for de fleste av oss. Positive mennesker gir ut en deilig energi. Gode følelser. Det e også god karma i å være positiv. Fordi man får gode ting i retur.
Det e ikke hver dag æ våkne opp å tenke “joda livet e amazing. Æ klare det meste, æ e i livet og glad”. Så positiv kjenne æ ingen som e. Ikke trur æ at det e mulig heller. Å være glad og positiv hver eneste dag. Enkelte daga klare æ ikke å hente frem mine i utgangspunktet positive gena. Det hende æ blir pessimistisk. Æ blir gjerne pessimistisk de dagan æ ikke mestre. Takket være fornya innsikt og visdom som e kommet etter utallige rehabiliteringsopphold, så har æ fått en del verktøy æ bruke i hverdagen for å mestre livet mitt.
Mye av det går egentlig ut på å jobbe med hodet. Sortere tanka, bearbeide traumer og sorg. Det e å finne de små ting man klare og være glad for det. Som for eksempel æ gjorde i dag. Æ dro på kafe med dattera mi. Det e flere uker siden sist va på kafe. Vi kosa oss en liten time i byen med kafe og windows shopping. Normalt så e en bytur siste pri på lista over ting æ har lyst til. Fordi det e så slitsomt. Æ får mere energi av å ta mæ en skitur eller en time på Evo. Æ mestre ikke butikka og masse folk så godt lengere. Men i dag mestra æ det. Æ har to valg. Sørge over at æ ikke drar til byen så ofte lengere, eller være fornøyd med at æ klare det av og til. Når æ har gode daga.
En anna ting som e avgjørende for korsen man mestre livet sitt når man blir syk, e støtten man får av dem rundt. Både helsepersonell , pårørende og venna. Også hær kommer positiviteten inn. Fordi man får mere støtte hvis man klare å være positiv. Hvis du fikk valget mellom å dra på besøk til to venna. Den ene hilse dæ med en klem og et smil, den andre med “huff æ e så sliten i dag”. Kem ville du dratt på besøk til?
Det e mulig å bli positiv, selv om man e “født” negativ. Det kreve bare litt jobbing. En ting e i alle fall sikkert, du kommer lengere med ei positiv innstilling. Til dæ sjøl, til livet. Det blir så mye lettere å mestre utfordringer du måtte stå over. Å ber du om hjelp til å se sola bak skyan, så får du det. I promise 🙂
Skal man mestre livet sitt når man e syk e ærlighet en anna viktig faktor. Ærlighet med dæ sjøl, og til de rundt dæ. At man tørre å kjenne på vonde såre følelsa, og snakke om det. Det e en del av sorgprosessen, og skal man komme til fasen der man aksepterer tingenes tilstand så må man snakke og ta å føle på det vonde. Sånn at man kan komme over i den siste fasen som e fornyelse og vekstfasen, og starte livet sitt igjen.
Æ jobbe fortsatt med akseptfasen. Snart fire år etter æ ble ramma av hjerneblødning. Det går ikke fort, det e ikke enkelt. Av og til føle æ at æ mestre mitt nye liv veldig godt. Enkelte daga e æ bare lei mæ, å føle at æ ikke klare nå som helst. At livet mitt e ødelagt, at æ vil aldri bli mæ sjøl igjen. Men de dagan e blitt sjeldnere. Heldigvis. Samtidig har dem vært viktig for prosessen. Til å heales og mestre livet mitt igjen.
Dagens klarafansåklokt råd e “snakk om det”. Har du en sykdom eller ei krise i livet ditt så snakk om det! Har du ikke nær familie eller en god venn så finn nån i helsesektoren som kan hjelpe dæ. Jo fortere du åpne dæ å tømme verkebylla, jo fortere vil du oppleve å mestre ditt nye liv.
Nu skal æ snart spenne på skian og ta doggen på en tur. Dagen i dag e god. Kofferten e ferdig pakka, og æ e klar for Sunnås nån uker. Forhåpentligvis kommer æ hjem med flere verktøy for korsen æ kan få det godt med mitt nye myself. Og mitt liv.
Ha ei trivelig helg! Klem fra mæ 🙂
