Min bipolare diagnose

Som æ har fortalt i et av mine tidligere  blogger innlegg, så fikk æ en bipolar 2 diagnose bare nån få måneder før æ fikk hjerneblødninga.  Når man e bipolar så svinge humøret mellom depresjon og oppstemthet.  Her kan dokker lese om sykdommen

http://www.sinnetshelse.no/artikler/bipolar_2.html.

I iallfall, i 2015 så fikk æ den diagnosen etter en alvorlig depresjon.  Der å da va æ faktisk glad for diagnosen.  Det ble en god forklaring på koffer æ va deprimert.  For æ skjønte ikke koffer æ va det.  Når æ ble forklart om a det kan ha sammenheng med at nivåene av enkelte signalstoffer i hjernen e i ubalanse så forstod æ.

Sykdommen kan også være genetisk. Det vil si at sjansene for å utvikle bipolar lidelse kan være større dersom et nært familiemedlem er rammet. Men man kan også få tilstanden uten at man har noen i slekten med samme diagnose. Tilstanden utløses ofte av stress, bruk av rusmidler, søvnmangel eller belastende livshendelser.

I ettertid har æ ikke vært så glad i den diagnosen.  Det e mange grunna til det.  Den ene e at æ betvile den litt.  E æ nu bipolar?  Eller va det “bare” en depresjon?  I møte med helsepersonell like æ den ikke.  Uansett ka æ behandles for så står det i mine epikrisa Bipolar 2, alvorlig depresjon.  Å så blir æ definert ut fra det.  Æ blir satt et stempel på.  For selv blant enkelte helsepersonell så kan psykisk syke sees på som litt svak.

Så må æ motbevise det.  I alle fall sånn føle æ det.  Æ må motbevise at æ e ikke svak, skjør, loco.  Æ må bevise dem at æ e sterk.  At æ ikke e deprimert eller har selvmordstanka.  Nu e æ heldigvis født med gode tale kunnskapa, så det bruke ikke ta lang tid før æ har overbevist dem æ møte om at æ e pretty “normal”.  Men det e slitsomt å hele tida måtte forsvare sæ, forklare at det va en liten periode i livet mitt.  Det e snakk om 4 måneder i løpet av 47 år der alt va svart.  Bekkmørkt!  Selvfølgelig har æ hatt perioda i løpet av livet mitt der æ ikke har vært over happy, men kem har ikke det?

Men den hær dritten heng igjen.  Sikkert for resten av mitt liv vil det stå i mine papira.  Å definere mæ som menneske.  Å det e fan så provoseranes.  Æ hate negative stempel på folk!  Hvis naboen din drikk sæ dritings en kveld og danse naken i hagen din og alle ser han.  Får han stempel da?  “Han e ikke helt god.  Han har nok et alkohol problem”  Eller va han bare litt i overkant berusa og glad å hadde lyst å feire livet?  Han kunne fått et stempel som ” han e frigjort og en lykkelig person”.

Æ vil defineres ut fra kem æ e som menneske.  Ut fra de egenskapan og verdian æ har. Ut fra måten æ oppføre mæ på, korsen æ e mot andre menneska. Ikke utfra en diagnose eller korsen æ ser ut.  Ho med hjerneblødninga, ho som e bipolar, ho tjukke.

Like æ ikke diagnosen fordi å være psykisk syk blir sett på som svak? Ja helt klart.  Fordi vi menneska har så mange fordomma mot psykisk syke.  Folk som slit psykisk e svak syns vi.  I alle fall mange av oss. Ingen vil bli sett på som svak.  Heller ikke æ.

Æ har vært i tvil om æ skulle fortelle om den hær diagnosen.  Litt fordi det faktisk e litt flaut, belive it or not.  Æ føle skam på grunn av den.  Det e teit, æ vet det.  Men sånn e det.  Så tenke æ på dattra mi.  Det e ikke sikkert ho syns det e så fett at alle vet om det.  Det e nok mest derfor æ har vært i tvil om æ skulle skrive om det hær.  Men så tenke æ…Det e ca 250 000 som lide av det samme som æ.  Omtrent halvparten av Norges befolkning vil en eller gang i løpet av livet få en psykisk lidelse.  Det e snakk om ganske mange!

Æ vet æ motsier mæ sjøl i den hær bloggen.  Fordi æ e ikke glad i diagnosen min.  Samtidig som æ sir vi har fordomma mot psykisk syke.  Æ e jo sjøl med på å lage de fordomman fordi æ skjemmes over den…

Skal vi tie den psykiske helsa i hjel?  Gjømme den bort, koste den under teppa og ignorere at det finnes menneska med psykiske lidelsa?  Fordi det e flaut, at vi e svak? NEI!  Vi burde snakke mer om det.  Vi burde snakke så mye om det at det blir normalt!  Like normalt som å ha en knekt fot eller influensa.  For in the end så har vi alle ei psykisk helsa, og vi kan alle bli ramma av en sykdom eller livshendelse som påvirke oss psykisk.  Tenk på det neste gang du tenke eller snakke negativt om nån som e psykisk syk.  Neste gang kan det være akkurat du som blir ramma.  Korsen vil du bli møtt?  Med fordomma eller forståelse?

Amen!

5 kommentarer
      1. Takk Hege! 🙂 Æ syns pinadø det samme!;) Det har sotte langt inne å “komme ut av skapet”. Det e jo veldig personlig. Men æ tenke at æ skal nu i alle fall bidra med det æ kan. Kanskje det kan endre nån fordomma?!
        Takk for at du tar dæ tid til feedback. Det e alltid godt med ros eller ris! Ønske dæ ei strålanes helg!

        1. Bare hyggelig Sølvi?
          Åja,det e veldig personlig det du deler,å som du sier så kan det være med på å endre nån fordomman ang psykisk helse.Takk for at du deler med oss?
          Ha en fin helg du å ?

    1. Så bra skrevet. Må si meg enig i det du sier at enkelte i helsevesenet henger seg litt for mye oppi psykiske diagnoser. Fikk selv erfare det da min far ble syk, med symptomer på hjerneslag. Jeg kontaktet lege og forklarte symptomene, og det første hun spurte var: «jeg ser din far har diagnosen bipolar og har vært innlagt, kan det ha noe med det å gjøre?» NEI, det kan ikke det, sa jeg, jeg tror han har slag!! (Viste seg at han hadde en hjerneblødning)

      Han fikk også diagnosen bipolar etter en enkelthendelse hvor det bare sa stopp for han etter mange år med stress. Det ble med den ene gangen.

      Masse lykke til til deg ??????

      1. Takk Johanne 🙂 Det e jo bra at Personellet i Helsevesen tenke helhetlig. Den psykiske helsa e like viktig som den fysiske og heng i lag og påvirke hverandre. Bipolar sykdom kan faktisk bare slå ut en gang så kan man være “!frisk” resten av livet. Man e bare litt mer sårbar hvis du skjønne ka æ mene. Nån e veldig plaga med sykdommen, nån får sjelden symptoma fra den.
        Det æ føle blir slitsomt e at æ blir definert ut fra at æ e bipolar i møte med enkelte i helsevesenet. Samtidig så skjønne æ å at det e jobben demmes. Akkurat som hvis æ hadde et sykt hjerte hvis æ e i behandling for nå helt anna. Selvfølgelig må dem undersøke hjertet også, selv om æ skulle vært innlagt for en knekt fot. Håper det går bra med din far! Ha en deilig Søndag 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg