Æ e trøtt og sliten.  Våkna ørten gang i natt.  Helt normalt at æ sover dårlig når e blitt litt i overkant sliten.  Men æ e nødt om å fortelle om turen hit.  Når æ våkna i morres lå æ å humra for mæ sjøl mens æ tenkte på gårsdagen.  Man kan nu si ka man vil, men spør du han David, så vil han nok være enig.  Det e i alle fall ikke kjedelig å leve med mæ! 😉

På flyplassen i Kirkenes, spurte han David om vi skulle leie en bil mens vi e i Brighton.  Enklere å komme oss dit fra Gatwick, og bedre for mora hannes.  Sånn at ho ikke blir bilaus, nå som e vanlig når han e hær.  Æ syns det va en god ide.  Han googla og fant en billig avtale.  1000 krona for en bil ei uka e jo råbillig.  Hvis vi ville ha full forsikring va det 700 krona til.  Fortsatt dødsbillig.  Vi slo til på den, glad og fornøyd for at vi hadde vært så lur å kommet på det.

Flyturen til Oslo gikk veldig greit.  Æ sov hele veien.  Da vi landa måtte æ ut å ha en røyk.  Ja æ vet det.  Det e idiotisk, men æ e begynt å røyke igjen.  2 år uten, så gikk æ på en smell.  Æ jobbe med saken.  Prøve å slutte igjen.

Han David gikk ikke ut, så vi avtalte at han sku gå å sett sæ på den samme restauranten vi va på i sommer.  På utlands avdelinga.  Ingen problem, æ huska korsen den så ut å kor den va.  Trudde æ.  Før vi skiltes av sa han ” gå inn døra til utland, ta til høyre gjennom taxfree og så til venstre”  Jada, æ vet kor den e svarte æ.

Æ satt musikk på øran og gikk ut å tok en blås.  Kom mæ gjennom innsjekk, gikk gjennom taxfreen og ble forvirra.  Æ kjente mæ ikke igjen.  Irritert tenkte æ ” i jessu navn, har dem pussa opp å byd om igjen!”  Æ trava opp å ned og hit og dit.  Men va lost.  Ringte David, og han sku prøve å geleide mæ frem til restauranten han va på.

“E du sikker på at du har gått inn på internasjonal” spurte han.  Å æ ble mer stressa.  “Det stod ikke internasjonal det stod utland! ”  Det e jo tredje gang æ går igjennom den bare i år.  Æ va stressa, og han va stressa. Han spurte om æ så ei boksjappa.  Ja æ va rett utfor den. “strange caus i cant see you” Æ ble mer og mer sikker på at æ va på helt feil plass.

Æ kom mæ tilbake til inngangen.  “når du står der ka ser du?” sa han til mæ.  Å der til høyre va det taxfree.  Det samme rett frem.  Eureka!  Æ sku jo til høyre!  Æ trakk en lettelsen sukk.  Nu kjente æ mæ igjen!

Når æ endelig kom frem til han, va æ nødt til å ta mæ en drink for å roe nervan.  Sammenbruddet va nært.  Vi flirte godt.  Æ sa til han at det e siste gangen vi skal gå hver vår vei den hær ferien.  Æ va traumatisert!

Resten av flyturen gikk smertefritt.  Vi kosa oss, spilte kort og så film.  Etter at vi hadde fått bagasjen va det å finne bilen vi hadde leid.  Vi gikk 7 mil til bilutleie delen på flyplassen.  Med kofferta, taxfreeposa og ransel på ryggen.  Kom oss inn på kontoret der alle selskapan va, og David sin 4G funka ikke.  Så han fikk ikke opp sida der referanse nr stod.  Vi brukte vell en times tid der inne for å finne ut korsen selskap det va.

Ingen hadde en Bagge på lista.  Gubben va stressa det va ikke vanskelig å se.  Æ satt på benken og brukte puste øvelsen æ har lært på Sunnås.  Aldri har æ vell hatt mer behov for den enn da.  Snakka med mæ sjøl for å bevare roen.  Å æ klarte det!  Den hær gangen va det æ som roa ned han David.  Etter langt om lenge klarte ei dame å finne ut kor vi skulle.  Carparken va ikke på flyplassen i det hele tatt.  Så vi måtte gå 7 mil igjen til en holdeplasse, og vente leeenge  på en bil som skulle hente oss å kjøre oss til rett plass.

Fortsatt jobba æ med pusten, positiv Sølvi, positiv nu.  Minibussen som skulle plukke oss opp kom.  Forsinka ofc.  Sjåføren va en hyggelig sak fra India eller nå sånn.  Nu va æ rimelig sliten, men æ smilte nu mitt søteste smil til han, selv om æ egentlig hadde løst å ta kvelertak på han.

Det tok et kvarters tid å komme frem til bileparken.  Et kvarter der sjåføren snakka non stopp.  Han hadde et stort behov for å fortelle inngående om firmaet, og korsen vi skulle kjøre dit.  Veldig detaljert.  Æ måtte putte fingran i øran og lukke øyan.  Æ beit mæ å i kinnet.  For å stoppe mæ sjøl i å rope ut ” kan du bare klappe igjen å kjør oss til den helvetes bilen?!”  Men æ gjorde ikke det.  Æ klarte å holde mæ i skinnet.

Når vi endelig kom frem, va det rimelig kaotisk i resepsjon.  Mange misfornøyde kunda.  Å et stressa personale.  David fikk hjelp, fylte ut papiran etc.  Æ stod å pusta.  Pust inn tell til 3, hold pusten tell til 3, pust ut tell til 3.

Der fikk vi vite at vi måtte betale et depositum på 4000 kr in case vi krasja bilen.  I tillegg måtte vi betale 1300 kr for en tilleggs forsikring.  Vi hadde ikke lest det med små skrift mao.  Mens vi stod der å prøvde å forstå ka f ho mente, vi hadde jo tross alt allerede betalt for forsinking, så begynte nabo paret som og skulle leie bil og krangle og diskutere med personalet.  I tillegg begynte ei dama og regelrett rope og skjelle dem ut.

Så der stod vi.  Med rop og hyl og krangling på alle kanta.  Æ slutta å puste.  Æ ba til Gud. ” Kjære Gud kan du bare få oss vekk hærfra nu?  Æ vet ikke om æ kan holdes ansvarlig for mine handlinger hvis æ ikke får litt ro og fred snart”

Nesten tre tima forsinka fikk vi bilen.  En kjempe fin bil, god å kjøre og god å sitte i.  Å starta turen mot Brighton.  David hadde ikke 4G av en eller anna grunn.  Men det hadde heldigvis æ.  Vi måtte bruke google maps, fordi det va ikke den vante veien inn til byen som han e vant med.  Det va ingen problem.  Vi ble geleida fint mot byen.  Men der va et lite men.  Æ hadde bare 10% strøm igjen på telefon.

Turen inn til byen tok 30 min.  Minutter der æ bare va bekymra for at telefon skulle dø.  Igjen måtte æ be til han der oppe.  Å det hjalp.  Vi kom oss fram.  Svigermor hadde lammestek klar til oss.  Som ho fortvilt hadde prøvd å holde varm.  Aldri har vell maten smakt bedre enn den gjorde i går kveld.

Æ sovna med tommeln i munnen i foster stilling.  Før æ sovna sa æ til gubben ” du det kan nu bare bli bedre fra hær?”  Æ e nu egentlig ganske stolt over mæ sjøl.  Æ stod i det, æ klarte å bevare roen.  Å det skal æ fortelle dokker e fan ikke verst!  Nu skal vi snart starte inn til London og hente guttan boys.  Først skal æ bare ta mæ en prat me han der oppe ” kjære Gud, kan du holde et øye med oss sånn at vi ikke får skade på bilen?”