Organdonasjon

Æ trur æ va rundt 20 år når æ bestemte mæ for å bli organdonator.  Æ bodde i Danmark som va tidligere ute enn Norge, med gjøre det enkelt for folk å registrere sæ.  Etter at vi i Norge fikk knota oss til et register, har det blitt flere som har meldt sæ.  Men fortsatt står det mange i kø for å få et nytt organ, og et bedre liv.

Folk flest like jo ikke å tenke på at man kan bli syk, og i værste fall dø.  Å skjer det ei ulykka og man som pårørende får beskjed om å donere organa, så blir det tøft og skulle ta den avgjørelsen når man e i sjokk og sorg.

Det viktigste man kan gjøre e å tenke gjennom det mens man e frisk å rask.  Bestemme sæ for ka man vil, og gi beskjed til de pårørende ka man ønske.  Det e jo ikke sånn at man har veldig brukt for en kropp når man e død.  Den blir å råtne bort å bli til jord.  Ikke vil man kjenne nå når eventuell organa blir fjerna heller.  Hvis det e nån brukanes organa igjen i den hær kroppen min når æ dør, må dem bare bruke den til ka den e god for.  Æ har i alle fall ikke brukt for den.

Forhåpentligvis så vandre æ inn perleporten hvis den eksistere, eller blir gjenfødt til en spurv.  Kroppen min har vært mitt tempel i det hær livet, holdt mæ oppreist å fått mæ gjennom motgang og medgang.  E æ heldig, så kan den hjelpe nån flere enn bare mæ. Æ synes det e fantastisk å tenke på at man faktisk kan redde liv, selv etter man e død.  Det må nu være den beste arven man kan gi.

Men skal organa kunne doneres bort så kan man ikke være død, men klinisk død. Organan må være frisk og i livet.  Dør man en naturlig død, så kan dem ikke brukes, men man kan fortsatt bidra!  Kroppen kan doneres til forskning.  Æ har nettopp meldt UNN om at æ donere kroppen min til dem når æ vandre.

Det kan jo bli riktig så spennanes å åpne mæ å studere innsida.  Når dem studere utsida håpe æ dem sir” å jæven ho muskuløs til å være såpass feit!”  Ja la nu alle trenings timan mine gi mæ litt kred!

På den hær måten kan æ bidra til at lega og anna helsepersonell får øvd sæ.  Dem kan åpne og lukke mæ, studere kroppen på innsida og utsida.  Prosessen e sånn at når man dør, så sendes kroppen innen 2 daga til et sykehus kor man blir balsamert.  Dem beholde kroppen et par tre år, så blir man kremert og familien får urna.

Det e jo en masse fordela med det.  For det første så spare æ familien min for en begravelse.  Det e svindyrt å daue.  Han David kan til og med bare snekre mæ ei kista av paller som æ kan sendes i.  Det e jo ikke nøye, æ skal jo brennes uansett når den tid kommer.  Æ ønske jo i utgangs punktet å kremeres når æ dør, men det e ekstra dyrt når man bor hær æ bor.  Enda en utgift spart.

Skal helsepersonell bli god, så treng dem å øve.  Dem kan bruke dukker, men skal dem bli god, så treng dem en ekte kropp.  Å siden æ ikke har brukt for min når tida kommer, så skal i allefall æ bidra med mitt.

Tenk igjennom det.  Ta et standpunkt.  Å bli organ donator e enkelt.  Du kan melde dæ inn hær : https://organdonasjon.no/donorkort/.  For å donere kroppen din bort, må du kontakte et sykehus i ditt område.  For Nord Norge e det UNN.  Du kan sende en mail til dem så får du tilsendt skjema, [email protected] Litt tungvint, men ikke vanskelig.  Du kan lese mer om det hær : https://www.med.uio.no/imb/tjenester/publikum/testatorordningen/.

For de pårørende så kan det oppleves vanskelig å ikke skulle ha ei grav å gå til.  Det tar jo nån år før dem får det.  Isteden for begravelse blir det minnestund.  For mæ sjøl, så har ikke æ behov for at mine kjære skal sitte å sørge ved en gravstein.  Æ vil heller dem skal minnes mæ når dem sitt rundt bålet, når dem e ute på tur eller sitt nede ved sjøen å ser ut over havet.  Når dem gjør de tingan som æ like å gjøre.  Nu når æ e i livet.

 

Ha en nydelig dag alle sammen 🙂  Klæm fra mæ

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg