Hærremin hvis dokker kunne sett fjeset mitt nu. Æ e et eneste stort lykkelig glis. Nu kunne æ jo tatt et bilde å lagt ut, men æ skal skjerme dokker for trynet mitt akkurat nu.
Æ har hatt en så nydelig dag. Tidlig i morres dro æ i stallen. Kosa mæ et par tima med skitmåkking, pusling med gampan og sosialt hygge. En liten kjøretur ble det også. Men det snedde så tett at det va vanskelig å se veien, så det ble en liten tur. Men æ fikk frisk luft i nesa og nye impulsa.
Når æ for fra stallen va æ rimelig på felgen. Sjokka inn døra, fikk fyrt i ovnen og svimte av på sofaen. Helt som normalt altså. Som regel etter en sånn formiddag så blir æ ligganes resten av dagen. Men ikke i dag! Etter en aldri så liten siesta og et par koppa kaffe så starta æ på nå som æ har gått å tenkt på i over et år!
Nu høres det kanskje ut som om det e nå helt fantastisk underbart æ har gjort. Væll for mæ så føles det sånn. Helt siden vi flytta hit til paradisbukta, hver eneste kveld når æ har lagt mæ, hver eneste dag når æ har stått opp har æ tenkt tanken. Mye mulig æ overdrive bare pitte litt nu. Æ har nok ikke tenkt på det hver dag, men veldig ofte.
Æ har tenkt på at æ må gjøre nå med soverommet våres. Senga har stått midt på gulvet under vinduet, upraktisk når man like å sove med vinduet oppe. Å garderobeskapan har vært kasta inn i krokan. Det hær har irritert mæ nå grenseløs leeeenge. Å æ har hatt så lyst til å få det fiksa. Ommøblert å rydda.
Nu har æ jo en samboer som hadde hjulpet mæ hadde æ bare sagt “lets do it!” Men æ har ikke hatt krefta til å starte på det. Det e jo en masse multitasking å gjøre jobben. Tungt e det å. Så det har blitt med tanken. Men ikke i dag! Æ bretta opp arman å heiv mæ i jobben med helt sikkert et ganske villt utrykk i øyan. Han Dizel (doggen) va lettere forstyrra hær, når madrassan va flytta ut i stua og det va et salig kaos et par tima. Han trudde sikkert at vi va på flyttefot igjen. Og han e nu ikke så glad i forandringer han heller. Æ trur han e like lykkelig som mæ, nu når han forstår at vi fortsatt skal bo hær.
Nu når æ ligg hær i senga, som for øvrig har fått sæ en vask og rene sengklær, så ligg æ å kjenne på en sinnsyk lykke. I did it! Kanskje det e vanskelig å forstå at æ kan bli så jævla glad for at æ har klart å flytte ei seng, nå skap og vaske litt. Æ skjønne at det e vanskelig å forstå. Æ ville ikke forstått det sjøl for nån år sia.
Men når man ikke fungere optimalt. Når man har begrensninga, så blir sånne hær små hverdagslige ting til nå stort. Nesten som æ skulle bestige Mount Everest å satt det Norske flagget på toppen. Det va nu faktisk en ide. Kanskje æ skal klatre opp på taket i morra å sett et flagg der!
Det at æ har klart det hær, gir mæ håp. Om at det skjer ting i kroppen min. Kanskje bare kanskje e æ blitt litt friskere? E det treninga som har gitt mæ energi? E det ginsengen æ har begynt å ete? E det bare et blaff? Eller vil den gode steamen fortsette? Akkurat det gjenstår å se. Men uansett så e det ikke så fette nøye. Æ e glad akkurat nu. Å æ akte å nyte det hær så lenge det vare!
Nu skal æ sove 🙂 God natt !
Nyyt gleden, vær stolt av deg selv, det fortjener du? nok en gang får du satt ord på noe som er vanskelig for de som er “frisk” å forstå.. og for oss som ikke er frisk, så er det så lett å kjenne seg igjen? forstår godt godfølelsen du har? nyt den og ta den frem igjen hver kveld når du legger deg på det ” nye” soverommet?