Ja æ har kommet mæ fra stabilt sideleie i ukevis, til å klare å stå oppreist i mer enn 30 minutter av gangen før æ ramle sammen. Okay helt på G e det ennu ikke, men æ føle at æ e på god vei til å bli “normal” igjen. Det e en helt nydelig følelse å våkne opp å leve. Ikke bare eksistere.
Laptopen e sendt på sykehus. Æ har ikke klart å finne ut ka som feile den, og måtte søke expert råd. Heldigvis så har vi flere pc i hus. Det største problemet va å huske passordet så æ fikk logga inn på bloggen min. Æ feila sterkt, men det va jo bare å be om et nytt passord å ordna det sæ.
Nu e det litt juleforberedelser i heimen. Siden dattera e kommet hjem for å feire jul, gjøre David og æ det vi kan for at jula skal bli sånn som tradisjonen va før æ ble syk. Det bakes og vaskes. Treet e i hus. Julegaver e kjøpt inn. Målet vårt e at vi skal være ferdig med alt i løpet av morra dagen, sånn at vi kan ta kosebuksa på og starte julefeiringa! Akkurat nu når æ ser mæ rundt, så har æ mine tvil på at vi skal klare det. Kanskje det både blir Lørdag og Søndag før vi kan si oss klar. Men det spille ingen rolle.
Det viktigste e at vi skal være samla i jula. Om det e støv i krokan, smuler i skapet og stjerna henge skjevt har ingen betydning.
Jula. Den koselig tida. Den tida man går rundt stappmett og kvalm 24/7. Der all maten og sukkeret man trør i sæ, får oss til å føle oss ennu trøttere enn normalt. Familietida. Brettspill. Savn. Minner. Glede. Sorg. Jula gir oss masse følelser. Gode og vonde. For mange e det ei nydelig tid på året. For veldig mange e det ei ekstra vond tid.
Æ tenke mye på dem. Som ikke glede sæ til jul. Som slite. Som e aleina og kanskje ensom. Alle dem som ikke e like heldig som æ. Så føle æ takknemlighet. Og skulle ønske æ kunne hjelpe mer enn å gi en middag til en som trenge det. Kanskje en dag. Når formen min e bedre. Kanskje æ da kan engasjere mæ mer. Gjøre mer. For de som ikke e like heldig som æ e.
Men nu skal brette opp arman og jobbe litt hær. Ha en nydelig dag der ute!
Klem fra Paradisbukta
