Ei lita uka til æ vende næsa hjemover igjen. Fire uker går fort! Det har vært nydelig å være hær i Alta. Nydelig, artig og jævla slitsomt, men gud så glad æ e for at æ i det hele tatt for hit.
Som alltid så merke æ æ godt forandringen som skjer. At sumpmyra ikke e så tung å trø i lengere. At bly loddan på kroppen min ikke e så tung å bære lengere. Hjernen min fungere også bedre. Reaksjonsmønster, tankegang etc. Alt glir lettere. Hjerne tåka som også blir forsterket når fatiquen e ille, ja den e fan letta den å.
Men det aller viktigste e at humøret mitt e blitt lettere også! Det heng jo i hop. Det fysiske og det psykiske. Skulle ønske at vi slutta og dele kroppen opp. Vi e ett. Man har ikke god fysisk og psykisk helse. Eller dårlig. Hodet og kroppen e ett!! Selvsagt påvirke det hverandre.
Den hær gangen har æ hatt hjelp av en veldig god fysioterapeut. Ikke bare har ho hjulpet mæ å komme i gang igjen, men ho har også vært en god hobby psykolog.
Det e nå med det, at man blir sett og forstått. At man ikke trenge å forklare så mye. Æ hadde en dårlig dag den hær uka. Men æ møtte opp til timen med fys. Tenkte med mæ sjøl at nu e æ hær. Har kun mæ sjøl å tenke på, så æ må prøve. Etter 5 minutter, så lukka æ øyan mens æ lå på matta. ” Gi mæ et min sa æ”. Ho så på mæ, og æ sa “æ må bare prøve å blokke litt”. Kor ho spurte om æ va så utmatta i dag at æ måtte blokke.
Tåran spruta mens æ nikka. Vi avbrøt timen, og tok oss heller en prat. Det va frustrasjons tåra. For æ kjente at det va ikke nå å hente. Fra dypet i mæ. Det va tomt, og batteriet blinka febrilsk på rødt.
Av og til, så nytte det ikke å prøve å overse signalene. Av og til så må æ lytte. Bare hvile. Sånn e det. Sånn vil det fortsette å være. Kanskje for alltid. Kanskje blir æ en dag frisk. Men det vet ingen. Æ kjenne at det e greit. Sånn hær e livet mitt. Å det må æ leve med.
Men det e nydelig. Å kjenne at æ fungerer igjen. I dag felte æ nye tårer, og tenkte på de siste måneder. Kor jævla tungt det har vært. Kor æ har kjempa og kjempa. Og vet du ka? Æ vant! For æ e hær fortsatt. Æ har ikke gitt opp! Æ leve! Bevege mæ. Puste. Smiler. Ler.
Livet dokker. Livet e en berg og dalbane. Nån gang e det vidunderlig. Nån gang helt ræva. Men en ting har æ nu lært. At hadde det bare vært vidunderlig, så hadde æ ikke satt pris på det. Ikke på samme måte som æ gjør nu.
Nu skal æ inn i den siste uka med trening. Så e det hjem til Paradisbukta og doggen! Elsklingen e i England for første gang på 2 år. Kan levende forestille mæ kor lykkelig han e. To år uten å se ungan sine. To år!!
Hverdagen min e blitt litt bedre. Æ har fått påfyll av energi, mot og håp. Nu skal æ jobbe på egenhånd til æ skal tilbake til Alta i Mars engang. Æ e ei heldig kvinne. Ber man om hjelp, så får man det. Ikke vær redd for det. Løsninga på det meste finnes der ute.
Klem fra mæ 🙂
Får tåra i øyan av å lese Sølvi ♥️ Vel kjenne vi ikke hverandre, men vit at æ bryr mæ. Æ blir dypt å inderlig rørt av kor sinnsykt tapper du e, å kor du kjempe, aldri gir opp sjølv om batterie e helt utladda, å klare å finne tilbake til håpe å gleden!
Fanhelvetestastisk!!! TUSN takk som gir av dæ sjøl, å dele. Før mæ personli betyr de faktisk mye. Ordan dine utgjør en forskjell i mi sjel i min kamp som æ ikke dele me mange. De tenne en gnist i mæ, når din tennes, så takk Sølvi ♥️ Ønske dæ ei siste uka me goe øyeblikk, glede, håp å styrke. Varm go klæm ♥️ PS, no går æ rett inn på veggen din når æ logge inn før å sjekke om de e nå fra dæ ♥️ Har lest gjennom en go del æ har missa, å æ gråte, hulke, smile å flire -å sende dæ 1000000 goe tanka ♥️♥️♥️
Tusen takk Anne-Marie!! Det betyr utrolig mye for mæ, at dokker lese det æ lire av mæ! Det har vært stilt på bloggen min altfor lenge. Men nu jævlar, nu skal æ begynne skrive igjen!! Sende dæ like mange klemma og styrke din vei
Nydelige og vakre ord fra en vakker dame. Livet er opp og nedturer. Når man er nede er det bare en vei og det er opp. Klem
Tusen takk Bente 🙂 Håper du har det bra, og at vi får treffes igjen! Æ savne den loco latteren din!
Du e ei fantastisk flott dame og så utrolig gla for at du va der, å æ fikk bli kjent med dæ, å dele dagene og turer ilag🥰
Stor klem og nyt siste uka👏😘
Ja takk det samme Hanne! Uten dæ å “ho ifra Vaadsø” så hadde oppholdet blitt kjedelig! Som æ sa til dæ, æ har putta dæ i hjertet mitt og der skal du bli! Vi treffes når æ kommer hjem. Muss og zuss