Æ har ikke blogga på et par uker.  Hodet har ikke vært helt med, og det e vesentlig hvis æ skal klare å klundre ned nå halvveis fornuftig.  Uke fem på Sunnås, og ja æ har vært litt sliten.  Sorgen som reiv mæ i påska e gått over.  Well den ligg nu i bakhodet, men den e ikke så slitsom lengere.  Takk og lov.  Mitt gode gamle humør e tilbake.  Håpet også.  For det e håp!

Æ e glad for at æ for tilbake til Sunnås.  At æ takka ja til en ny runde rehabilitering.  For det som e blitt veldig klart for mæ e at det har skjedd ting i løpet av det siste året. Positive ting. Det e veldig målbart og tydelig.  Som for eksempel at æ har klart å sitte i kantina under måltidene. Støyen og summinga av folkan har ikke vært så plagsom. Æ har vært med på 90% av undervisninga.  Æ har vært sosial.  Å den største milepæla av alle va at æ kom mæ helt opp i klatreveggen på mandag.  På den hardeste sida.  Æ skal klatre igjen på mandag, og da skal æ ta bilda som bevis!

I fjor når æ klatra klarte æ et forsøk, og æ kom mæ nesten opp halve veggen.  Æ trur æ holdt senga to daga etter på.  Nu klatra æ først opp på den lette sida.  Æ kom mæ ikke helt til toppen men nesten.  Etter en liten pause prøvde æ mæ på den vanskelige delen.  Å kom helt opp!  Når æ kom ned igjen va æ så skjelven at æ ikke klarte å ta sela av mæ sjøl.  Æ gikk ikke tilbake til avdelinga, æ svevde.  Den lykkerusen æ hadde leve æ lenge på. I did it!

Nok et bevis på at det har skjedd positive ting i kroppen min.  Alt arbeidet æ har lagt ned har hjulpet.  Å følge en streng ukeplan har gitt resultat.  Telle poeng og velge.  Si nei selv om det såre andre.  Nu når æ kommer hjem skal æ lage en ny ukeplan.  Æ skal velge bort nån aktiviteter, og fylle på med andre.  Æ føle sjøl at æ har blitt klokere i løpet av disse ukene.  Æ vet sjøl ka æ må gjøre mindre av for å få det enda bedre.  Nu skal det bare gjennomføres.

Å velge bort aktiviteter og ikke si ja takk begge dela, som æ kunne før e viktig.  For eksempel så va vi på tur til Oscarsborg i forrige uka.  Etter å ha vært på øya, i museet og spist lunsj hadde vi et par tima til rådighet til å gå i butikker og på kafe.  Æ kjente at etter tre tima på Oscarsborg så va batteriet mitt begynt å blinke og trengte opplading.  Mens de andre på gruppa for på shopping og kafe, satt æ i bussen.  Å sov.  Æ kunne selvsagt pusha mæ litt å dratt æ også.  Men da ville æ gått på en av mine berømmelige smella og resten av dagen ville vært ødelagt.  Kanskje neste dag også.

Den lille hvilen æ hadde va nok til at resten av dagen min ble fin.  Det e ikke enkelt og si nei.  Det kan godt hende at de andre på gruppa syns æ va en raring som satt i bussen og sov mens dem va å kosa sæ på kafe og shopping.  Men for mæ så va det et riktig valg.  Æ syns sjøl at æ e jævla flink.  Som har lært mæ å begrense mæ.  Si nei.  Selv om æ har lyst til å gjøre alt!

Fysioterapeuten har hjulpet mæ med å lage et treningsprogram.  Ikke til mæ sjøl, men til mitt lille prosjekt.  Nemlig trim for eldre rundt på institusjoner.  Det skal æ starte opp med til høsten.  Kor ofte og kor mye vet æ ikke ennu.  Det kan hende det blir en dag i uka, eller en dag i måneden.  Det eneste æ vet e at æ skal prøve mæ.  Så får æ se korsen det går.

Nu e det bare ei lita uka igjen så e det over.  Ferdig med rehabilitering på institusjoner i hvert fall.  Nu e æ ferdig behandla!  Fire år etter at æ fikk hjerneblødning.  Fra nu av e det æ sjøl som skal stå for rehabiliteringa.  For den stoppe ikke selv om æ e ferdig behandla.  Har man en hjerneskade, så stanse aldri rehabiliteringa. Æ må fortsette å jobbe og følge rådene æ har fått.  Æ vet det nytte.  Det har æ fått bevist!

I helga e æ på besøk hos bror i Oslo. Det e deilig å komme litt unna Sunnås og være omringa av folk.  Det e nydelig å ligge på sofaen på Furuset og pause litt.  Søndag e det tilbake.  Til siste innspurt.  Ei uka til æ kommer tilbake til vakre Jardfjord og stillheta.  Æ glede mæ.  Nå så skinnsykt mye!

Ha ei fin fin helg alle sammen!