I dag føle æ behov for å snakke om sorg.  Æ har levd med det nesten hele livet.  Så æ kjenne godt til følelsen.  Alle vil oppleve det i løpet av livet, men korsen vi føle den og kommer oss igjennom det e forskjellig.

Man kan oppleve sorg når man miste nån man e glad i, eller ha sorg fordi livet ikke ble helt sånn som man hadde planlagt.  Æ har kjent på begge.  Sorgen går jo aldri over.  Den bære man med sæ hele tida.  Men sorgen e ikke like sterk hele tida.  Og med tida så blir den mindre.  Mindre tilstede.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Man kan se det lett.  Når man møte et menneske som har sorg i hjertet.  I allefall hvis man e en menneskekjenner.  Øyan e sjelens speil sies det.  Æ e enig.  Æ merke det fort.  Kanskje fordi æ sjøl har så mye sorg i hjertet.  Æ kjenne det igjen. Øyan som æ ser i speilet hver morra.  Sorgen.  Så når æ møte menneska som e sorgtung, så ser æ det. Æ gjenkjenne det.  Dem treng ikke si nå.  Smertan vises uten ord.

Sorg e smertefull.  Å langvarig.  Den forandre dæ som menneske.  Man går fra å være glad å bekymringsløs, til å være trist, ensom, redd, bekymra og sint.  I tillegg kan man få en rekke fysiske symptoma som utmattelse, kvalme, nedsatt immunforsvar, vektendring, kroppslige smerter, samt søvnløshet.

Heldigvis så går sorgen i bølger.  Den e ikke like strek hele tida.  Ellers ville det vært uholdbart.  Æ huske æ hadde latteranfall like etter at ho mamma døde.  Æ va lammi nån venna, og vi hadde det skikkelig skøy.  Æ flirte så tåran rann.  Etterpå fikk æ ei sinnsyk dårlig samvittighet fordi æ kunne føle glede når ho mamma va død.  Æ følte mæ som verdens dårligste menneske.  Fordi æ skulle være fylt av sorg.  Ikke av glede.

Men sånn e vi skrudd sammen.  Æ e overbevist om at det e hodet som beskytte oss.  Får oss til å tenke på nå anna ei lita stund, så man får pause i sorgen.  Det trengs.  Litt latter, nån bekymringsløse minutter.  Så man får puste og samle krefter.

I dag 30 år etter så e sorgen over tapet av ho mamma blekna.  Den har forma mæ som menneske, men det e ikke så ofte æ føle tristhet når æ tenke på ho.  Savn ja, men æ gråter sjelden over ho.  Ho kan poppe opp i tankan mine av og til, og æ bruke å tenke på korsen det hadde vært å hatt ho hær i dag.

Nu kjenne æ på sorgen over at livet mitt ikke ble som æ hadde forestilt mæ.   Æ har sorg fordi æ ble syk, og livet mitt ble snudd på hodet.  Eller kanskje ikke fordi æ ble syk, men konsekvensan av sykdommen. Det livet æ kjente.  Sorgen over at æ e blitt forandra.  Sorg over at æ ikke klare å leve som æ ønske.

Fordi det e en sorg.  Enkelte daga så overmanne den mæ.  Tar pusten fra mæ.  Får mæ til å føle på en enorm tristhet og ensomhet.  Av og til syns æ livet føles urettferdig.  Syns ikke det e rett at æ sku bli syk.  På toppen av all anna sorg æ bære på.  Katti e det nok?

Men ingen går gjennom livet uten motbakka.  Uten å miste nån man e glad i.  Syk kommer vi alle til å bli en eller anna gang.  Nån blir alvorlig syk, andre får være frisk og rask nesten hele livet.  Men en eller anna dag så blir vi ramma.  Alle som en.  Vi kommer alle til å våkne opp en dag, og plutselig i løpet av sekunder så blir alt forandra.

Kanskje dør nån brått, eller vi blir alvorlig syk.  Da kommer sorgen.  Å vi må stå i den å prøve å komme oss igjennom den.  Det kan virke som om nån håndtere sorgen lettere enn andre. Uansett korsen vi håndtere den, så må den bearbeides.  Og det gjør vi ulikt.  Nån tyr til rusmidla for å dempe smerta, eller andre selvskadende måta å leve med den.

Nån blir i sorgen.  På stedet hvil.  Snakke ikke om anna.  Gjenleve den hver dag.  Dyrke den.  Det e skadelig tenke æ.  Faren for at man blir veldig ensom i sorgen da e stor.  Fordi vi kreve at folk skal komme sæ vidre.  Komme over sorgen.  Finne ut av den og leve livet.

Get over it!  Men man kan ikke komme over den.  Ikke helt.  Og det e viktig å snakke om den.  Bearbeide den, for hvis ikke så kan den ete dæ opp.  Men det e som ellers i livet.  Det gjelde å finne balansen.  Det e en tid og et sted for alt.  Å man treng ikke å snakke om sorgen til enhver tid.

Omgivelsene kan fort trekke seg unna hvis det blir mye prat om smertefulle ting.  Da blir man ensom i tillegg.  Å man får dobbel sorg.

Faren min ga mæ et kort ei stund etter at ho mamma døde.  Et kinesisk ordtak som sa ” Du kan ikke hindre sorgens fugler og fly over ditt hus, men du kan hindre dem i å bygge rede på ditt tak”  Klokt sagt spør du mæ.

Sorg e som ei byll.  Av og til trengs den å tømmes.  Nån gang kapsles den inn.  Den e dær hele tida.  Men størrelsen variere.

Å akkurat det jobbe æ med. Tømme sorgen. Æ prøve å ikke la sorgen ta over livet mitt.  Fylle mæ for mye. Når æ har tunge daga, så grine æ.  Æ tillate mæ å synes synd i mæ sjøl.  Lar sorgen få utløp.  Kanskje blir æ sint.  Forbanne alt og alle.  Kjenne på alle negative og triste følelsa æ måtte ha.  Mulig æ blir i senga hele dagen.

Men når nok e nok så “tar æ mæ sammen”. Tvinge mæ til å avlede tankan.  Prøve å ikke la dem gro fast.  Trene, går mæ en tur, skrive, e sosial, høre på musikk.  Det e egentlig lett å endre et tankemønster.  Det e ikke mye som skal til for at sorgen lette litt, og man får det litt bedre.  Det e omtrent som dørstokk mila.  Kommer man sæ over dørstokken å ut så vil man nyte det etter to minutter.

Æ finne trøst i å tenke på alle som ikke e like heldig som mæ.  Æ tenke at ingen kommer unna sorg og sykdom.  Det e tross alt en del av det å leve.  Livet e ikke bare godt. Ikke bare glede og opptura.  Hver dag e ikke en fest.  Men det gjelde å prøve å lage sæ en god dag til tross for alle utfordringa man møte.

Æ har levd med sorgen nesten hele mitt liv.  Æ kjenne ikke til et liv uten den.  Æ har kommet mæ gjennom mange slag.  Og æ e hellig overbevist at æ skal komme mæ gjennom det hær å.  Alternativet e å la den overmanne.  Bli bitter.  Gå rundt å føle på tristhet og at livet e urettferdig.  Har nån sagt at livet e rettferdig?  Æ trur ikke det.

Æ skal samle på gode øyeblikk.  Positive opplevelsa.  Æ modne i prosessen, og vil helt sikkert komme ut av det enda klokere.  Den sorgen som rir mæ nu, skal snart få stige av.  Hvis æ ikke klare å tømme den, så skal æ kapsle den inn.  Sånn at æ får puste litt.  Til livet igjen tar ei vending.  For det vil skje.  Før eller seinere.  Æ håpe det blir seinere.

Fordi æ føle for å hvile litt nu.  Være glad og bekymringsløs ei stund.  Legge sorgarbeidet på hylla ei stund.  Akkurat det hadde vært amazing.

Klare man ikke å komme sæ gjennom sorgen, så bør man oppsøke hjelp.  Sorg kan få helsemessige konsekvenser.   Det kan du lese om hær :http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=151597&a=2.