Endelig hjemme igjen. Det va himmelsk godt å komme inn døra og sove i ega seng. Sitte å drikke morra kaffen i mitt nye kjøkken 🙂 Lykke!
Det har vært nån hektiske daga siden æ kom hjem. Har hatt besøk hver dag, og en del ting som æ har vært nødt til å ordne. Har ikke fått slappa av og landa helt enda.
Æ føle mæ energiløs og tom. Kroppen min verke, æ e stiv og støl. I dag våkna æ klokka 04 av ei dundranes hodepine. Den va så plagsom at æ va nødt til å stå opp å ta litt dop og kaffe. Nu e den på retur. Takk og pris.
Æ har ikke skrevet på flere daga. Knapt nok åpna pc. Prøve å komme tilbake til mine rutina og ukeplan. Ferieturen har kosta litt. Både i peng og energi. Det viste æ jo, så det kom ikke som en kjempe overraskelse, men æ hadde et lite håp om at det ikke sku bli så ille. Men det ble det. En kjempe smell. I går sov æ en tre timers middagslur. Og en times formiddags lur. Men æ klarte å dra å trene!
Æ tvang mæ. Piska mæ sjøl i treningsklær, piska mæ i bilen og til Evo. I did it! Ikke kjempe energifull trening, men æ gjennomførte programmet mitt. Når æ kjørte hjem skrøyt æ mæ sjøl opp i skyan. Viktig med positiv tilbakemelding til sæ sjøl innimellom!
Når æ har sånne hær daga så holde det hardt å være positiv. Det e knall hard jobbing med hjernen min. Skyve unna negative tanka, vri det til alt som e bra og fungere. “Stå på Sølvi! Du klare det hær. Det går over. Du kommer i vater igjen”! Æ har jo hatt verre daga.
Om litt skal æ dra og slepp ut hestan og jobbe litt i stallen. Æ piske mæ til det og. Kroppen min vil egentlig tilbake til senga. Men æ må få den i gang igjen. Tvinge den til å fungere. Mulig det går med tvang. Mulig den blir å streike helt. Det vet æ ikke før æ har forsøkt. Litt frisk luft skade i alle fall ikke!
I dag hjelpe det å tenke på alle som har det mye verre enn mæ. Som slit med lang mer alvorlige ting enn det æ gjør. Bagatellisere mine egne helsemessige utfordringa. For hvis æ ser ut fra min egen navle, så e det akkurat det dæm e. I den store sammenhengen. Selv om dem har overmanna mæ litt. Så vet æ at det blir bedre igjen.
Men æ må være ærlig. Akkurat nu syns æ litt synd i mæ sjøl. Æ e litt lei mæ. Fordi det e fan så tungt å være tom og energi løs. Det e tungt og ha smerter. Å føle at man leve i en 200 år gammel kropp! Æ vil æ vil men æ får det ikke til! Våkne opp nu! Kom igjen, fyll cellan mine med fornya energi! La mæ fungere igjen!
Nei, nu skal æ tørke snørr og tårer. Få i mæ frokost og klæ mæ. En tur i stallen e kanskje det som skal til. Æ skal lage mæ en god dag. Æ skal i alle fall gjøre mitt for at den skal bli akkurat det!
Klæm fra mæ 🙂
Kjenner meg så igjen i så mye av det du skriver..følelsene og tankene er som en berg og dalbane? opp og nedturer..og så vanskelig å vite når det er greit å presse seg litt ekstra? noen ganger går det bra og andre ganger går det skikkelig til dundas..etter mange år tror jeg dette er det som er mest vanskelig, og vite når det hjelper å presse seg eller ikke…og det å holde motet oppe og tenke positivt når man har disse elendige dagene, er en kamp i seg selv? håper du får en fin dag? og at i dag er en sånn dag at det hjelper å presse seg til ting? jeg heier på deg, og tenker masse på deg? STOR klæm te dæ fra mæ?
Takk Jeanette:) Ja det e en jævla berg og dalbane. Heldigvis e æ født med gode positive gena. Litt egen jobbing så klare æ stort sett å snu livet i ei positiv retning. I alle fall tanka og følelsan. Æ e kommet hjem fra stallen. Va bare innom en snart tur, men fikk nussa litt på gampan og tatt dem ut. Æ hadde egentlig plan om å presse mæ ned på trening i dag å, men det har æ kansellert. Nu skal æ rett å slett lytte til kroppen og gå å legg mæ å sove. Å hvis æ våkne i litt bedre form enn æ e akkurat nu, ja da skal æ gå mæ en tur med doggen! Æ vet at om nån daga, event nån uker så har kroppen stabilisert stabilisert sæ igjen. Takk for at du heier på mæ 🙂 Stor klæm tilbake!