E det nå æ har nok av etter at æ ble syk så e det tid.  Det e sjelden æ ser på klokka å stresse lengere.  E det en god ting å ha mye tid?

Når æ va frisk og i jobb va det fullt kjør.  Som andre vanlige menneska så va det middagslaging rett etter jobb, husarbeid, tur med hundan, besøk, hytte tura, fisketura, ja det va sjelden æ hadde det kjedelig.  Det va nok å gjøre.  Å mye stress.  Æ følte alltid at det va et eller anna æ måtte gjøre, burde gjøre å kunne gjort.  Det va alltid et prosjekt med huset.  Male, skru og rydde.  Dro vi på hytta så va det alltids nå der æ måtte gjøre.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Æ trur æ levde livet mitt litt på autopilot.  Selv om æ brukte å stoppe opp litt av og til å filosofere over livet og meninga med det, så va det ikke mye tid til det.  Foruten om når æ va ute i naturen, det va mitt fristed.

Æ trur at sånn e det for mange av oss.  Vi stresse rundt for å holde huset fint, vi male stua enda det bare e et par år sia sist vi malte det og det strengt tatt ikke e nødvendig.  Vi renn rundt på møta, fotball treninger med ungan, stresse for å lage til taco kveld med venninnan, vi løpe rundt oss sjøl mens vi prøve å rekke alt sammen.  Kollapse gjerne på sofaen når kvelden kommer, dau sliten.  Omgitt av masse lyda hele dagen.  Tv, radio etc etc.

Kor mange av oss tar oss tid til å sitte ned å tenke. Med kun stillhet rundt.  Stoppe opp litt å spør ka e det vi holde på med?  Ka e viktig?  Hvis du fikk beskjed om at du ble til å dø om en måned.  Ka ville du brukt tida di på da?

“Tid er gratis, men samtidig uvurderlig. Du kan ikke eie den, men du kan bruke av den. Du kan ikke beholde den, men du kan bruke den opp. Og når du ikke har den lenger, kan du aldri få den tilbake.” – Ukjent

I dag bruke æ mye tid på å tenke.  På livet, på dem æ e glad i og på det som gir mæ nå. Ka gjør mæ glad, og ka gjør mæ trist.  Tenke på det æ kan gi andre. Ka æ skulle ønske æ kunne gi.  Æ bruke mye tid å tenke på alt æ e takknemlig over.  Den lista e lang.  Æ tenke mye på det å leve.  Kor godt det e, og kor heldig æ e som faktisk e i livet.  Æ bruke mye tid og tenke på menneska æ e glad i.  Folk æ har i livet mitt, har hatt i livet mitt og som betyr mye for mæ.

Æ kan oppleve en enorm glede og takknemlighet av å sitte ute på trappa å høre småfuglan synge på morra kvisten.  Eller sitte ute å høre på stillheta.  Æ kan rett og slett bli kjempe emo av det.  Fordi det e så vakkert.  Æ la ikke så mye merke til det før.  Ikke på samme måte.  Fordi hodet mitt alltid va opptatt med andre ting og mange plana. Det va ikke tid å nyte småfuglan på en skikkelig måte.  Før nu.

I sommer satt æ ute å studerte ei humla som jobba.  Æ va så fasinert av den lille skapningen.  Så vakker, så sterk.  Ei humla?!  Æ har nu sett humler tusenvis av ganga før.  Men æ så dem ikke egentlig.  Æ la bare merke til dem.  Litt sånn va det før æ ble syk.  Æ levde nu bare.

Kanskje æ fundere på for mye, men æ trur ikke det.  Æ trur det e sundt, og at det e bra at æ har vært nødt til å stresse ned.  Stoppe opp å puste litt.  Så lenge man ikke begynne å overtenke.  Bruke en masse tid på å gruble på ting man ikke kan gjøre nå med.  Det e ikke sundt.  Da kan tankan bli til bekymringer og deppresive følelsa.

Av og til så tenke æ for mye på korsen livet mitt va før.  Kor mye æ savne dela av det.  Æ kjenne på sorgen, men prøve å ikke la den slå rot i mæ.  Det e ikke bestandig det e lett og forandre tankemønster, men det e fullt mulig.  På sånne daga bruke æ tid på å gjøre positive ting, eller være i lag med positive menneska.  Det e den beste medisin.

Har æ blitt mer klar over tida og måten æ bruke den på fordi æ har vært alvorlig syk.  Fordi livet mitt va trua?  Helt klart.  Det har vært en øyeåpner.  Æ har jo alltid vist at æ ikke va udødelig.  Æ ble jo kjent med døden da æ va veldig ung. Og har opplevd døden ofte i jobben min.  Men allikevel så e det jo ikke nå man bruke mye tid å tenke på.  Å det bør man ikke heller.  Vi skal jo ikke gå rundt å tenke på døden!

Men æ trur vi alle kunne ha godt av å stoppe opp litt.  Å kjenne litt på livet våres.  E det nå du vil gjøre annerledes?  Gjør det!  E du i et ulykkelig forhold?  Gjør nå med det.  Mistrives du i jobben?  Skift!  Stresse du for mye?  Stress ned!

E det en ting æ har lært så e det at livet e skjørt.  På et lite øyeblikk så kan det bli totalt forandra.  Det kan bli positive forandringa, eller alvorlige forandringa.

Før brukte æ frasen “vi leve bare en gang” hver gang æ gjorde nå spontant, eller hadde løst å gjøre nå.  På Sunnås kom æ over en artikkel skrevet av Cristine Ottestad (https://christineotterstad.com/2013/06/30/du-dor-bare-en-gang/.)  Ho sir nå veldig klokt.  Les artikkelen den va veldig bra.

Du DØR bare èn gang – men du lever hele tiden! Hver dag – om og om igjen! Hver dag, når du våkner opp om morgenen, så lever du. På nytt og på nytt.

Folkens bruk tida rett.  Nyt livet litt mer. Grip dagen!  Stress ned.  Tilbring tid med folk som gjør dæ glad.  Gjør mer av det som føles bra, som gjør dæ lykkelig.  Sett dæ ned å pust.  Ta dæ tid til å leve mens du kan.

Klæm fra ei som e i det filosofiske hjørnet i dag 🙂