I morra skal vi på ferie.  For første gang i lag etter at æ ble syk!  Og for første gang skal vi ha nesten alle ungan våres med!  Æ har vært på reiser sia æ ble syk.  Flere ganga.  De første gangan måtte ha følge.  For æ va så pirrevirr.  Når man ikke har retnings sansen helt på G e det ikke lurt å ferdes aleina.  Æ skjønte ikke korsen man skulle gå gjennom en sikkerhetskontroll engang.  Så for å være på den sikre siden, fikk æ følge.

Men det gikk nu å over.  Så nu tør æ å færdes aleina.  Æ kan fortsatt være nervøs.  For at æ misforstår informasjon, eller tar feil av klokka.  Æ e som regel på flyplassen 3 tima før æ treng.  Just to be sure!

I april va æ i Hellas.  Sammen med ei god venninna.  Æ har aldri vært der før, og det va min første ferietur så æ va veldig spent.  Det gikk helt fint.  Vi kom oss fram, fant stranda å kosa oss masse.  Men æ fikk nån erfaringer.  Æ va i seng før ungan på hotellet.  Gjerne i 18 tiden.  For æ ble dørge siten.  Av alt det ukjente.  Alt som måtte læres, og bli kjent med.  Min kjære samboer prøvde å pushe mæ..”gå på pub! gå ut fra hotellet, kos dæ!”  Men det orka æ ikke.  Æ hadde nu en fin ferie selv om æ stort sett va på hotellet.

Nu når vi drar, så blir det til en plass vi har vært på før.  Så slepp æ å bruke nå av min dyrebare energi på å leite. Kor e stranda, kor e supermarked, kor skal vi spise.  Æ kan isteden bruke den på familien min!  Æ glæde mæ, og håper æ klare å finne balanse mellom aktivitet og hvile i Bulgaria også.  Sånn at æ slepp ødelegge ferien for familien min med utbruddan mine.  Som gjerne kommer når æ blir for sliten.  Fingers x! 😉