I morra skal vi på ferie. For første gang i lag etter at æ ble syk! Og for første gang skal vi ha nesten alle ungan våres med! Æ har vært på reiser sia æ ble syk. Flere ganga. De første gangan måtte ha følge. For æ va så pirrevirr. Når man ikke har retnings sansen helt på G e det ikke lurt å ferdes aleina. Æ skjønte ikke korsen man skulle gå gjennom en sikkerhetskontroll engang. Så for å være på den sikre siden, fikk æ følge.
Men det gikk nu å over. Så nu tør æ å færdes aleina. Æ kan fortsatt være nervøs. For at æ misforstår informasjon, eller tar feil av klokka. Æ e som regel på flyplassen 3 tima før æ treng. Just to be sure!
I april va æ i Hellas. Sammen med ei god venninna. Æ har aldri vært der før, og det va min første ferietur så æ va veldig spent. Det gikk helt fint. Vi kom oss fram, fant stranda å kosa oss masse. Men æ fikk nån erfaringer. Æ va i seng før ungan på hotellet. Gjerne i 18 tiden. For æ ble dørge siten. Av alt det ukjente. Alt som måtte læres, og bli kjent med. Min kjære samboer prøvde å pushe mæ..”gå på pub! gå ut fra hotellet, kos dæ!” Men det orka æ ikke. Æ hadde nu en fin ferie selv om æ stort sett va på hotellet.
Nu når vi drar, så blir det til en plass vi har vært på før. Så slepp æ å bruke nå av min dyrebare energi på å leite. Kor e stranda, kor e supermarked, kor skal vi spise. Æ kan isteden bruke den på familien min! Æ glæde mæ, og håper æ klare å finne balanse mellom aktivitet og hvile i Bulgaria også. Sånn at æ slepp ødelegge ferien for familien min med utbruddan mine. Som gjerne kommer når æ blir for sliten. Fingers x! 😉
