Herregud kor sinnsyk letta æ e! Huset vi leie har fått ny eier. Helt siden vi hørte om at huset skulle selges har æ vært stressa. Ka nu? Ka skal vi gjøre. Kor skal vi flytte. Bare tanken på alt arbeidet som følge med en flytting har gjort mæ sliten.
Vi har jo funne paradiset. Det e det vi følte da vi ramla over den hær plassen. Æ trur aldri æ har trivdes så godt nån plassa æ har bodd. Det e rekreasjon for kroppen min å bo hær. Stillheta, fuglekvitter og ei utsikt som bare må oppleves. Det første æ gjør når æ slår opp øyan på morran e å sett mæ ned å se på sjøen. Æ blir like forundra hver gang kor vakkert det e der ute.
Vi tenkte litt på om vi skulle hive oss med i budrunden. Men huset e gammelt, og trenge oppussing. Æ har ikke samme guts som æ hadde før. Når vi eide hus i byen, malte æ hele kåken aleina. Med brukket overarm. Æ hadde så vondt at æ gråt mæ i søvn. Mer enn en gang. Men det va bare smerter. Det klarte æ. Nu e det energien min som e “brukket”. Æ hadde ikke klart å malt et helt hus aleina i dag.
Så vi bestemt oss for at nå huskjøp blir ikke aktuelt sånn som det e nu. Med trist hjerte har æ vært å leita etter en ny plass å bo. Vært å sett på nån leiligheter, men ingen som passa for oss. Æ e ikke storforlangende. Det treng ikke å være nytt og moderne. Det må bare ikke være for stort så det blir mye å vaske, og det må være en hageflekk og litt utsikt.
Æ har logge søvnløs å bekymra mæ. Tenkt at vi bare må ta ei leilighet uansett kor den e å selv om æ vet at vi ikke kommer til å trives der. Det blir jo litt kaldt å sove i telt på vintern..
Så får vi beskjed om at huset e solgt. Æ ble jo glad på utleiers vegna. Glad for at han fikk solgt det, å trist fordi nu viste æ at vi måtte ut. Så kommer beskjeden. Den nye eier vil at vi skal fortsette å bo hær!!! E det mulig?! E det virkelig sant! Æ følte behov for å dra opp på nærmeste fjelltopp å hyle ut! Det høyeste gladeste hylet æ kan presse ut!
Det e som 100 kg stein e ramla av skuldran mine. Æ e så letta. Så inni helvetes letta. Unnskyld banninga. Æ e fra Finnmark. Æ må bannes når æ skal understreke nå.
Etter at vi fikk beskjeden, har æ hatt behov for å gjøre det enda mer koselig rundt mæ. Huset føles mer som mitt nu. Selv om det ikke e vi som eie det, så føles det som hjemmet våres igjen. Æ har til og med klart å henge opp nye gardina i stua! I et år har æ tenkt at æ sku gjøre det. Egentlig tre år..æ har faktisk ikke bytta gardina på over 3 år! Men æ har ikke hatt energi til det. Det høres sikkert helt koko ut. Men for mæ så e det å henge opp nye gardina vanskeligere enn å være på Evo i 30 minutta. Forstå det den som kan. Æ gjør det ikke.
Pus e overlykkelig. Igjen så e æ fylt av takknemmelighet. Det må være nån der oppe som passe på mæ! Som trekke i tråda så ting ordne sæ til syvende og sist. Tusen takk til den nye huseier! Æ skal ta vare på huset! Og æ skal ta dæ med i aftenbønnen min 🙂
